Rolf
M/S «Bowrio»
Del III
Seinere M/S «Nopal Branco»
Bygget i Beumount i 1942
Lengde 411,5 fot - DW. Tonn 8.000
I.hk. 4.150 - Fart 14 knop
https://www.sjohistorie.no/no/skip/4509/
Vi fortsatte til Santos, som låg bare noen timers kjøring lenger syd. Der var det også Karneval.
Der var noen få ombord for å jobbe, men de sluttet tidlig for å fortsette feiringen . Det var en helt annen by vi kom til nå enn det vi hadde sett tidligere. Der var ett folkeliv uten like. det var sikkert strømmet til med folk, fra landet omkring. Sang og dans var det alle steder. Vi såg at de brukte en slags "Spraybokser" med ett eller annet stoff på. Dette sprutet de på ett lommetørkle, holdt dette for munn og nese og pustet inn. Resultatet var at de ble i ett lystig humør, alle hemninger forsvant
og de danset og sang med full hals. Vi spurte hva slags stoff dette var. Fikk vite at det var en form for lystgass, De kunne bruke det i begynnelsen av karnevalet, men etter noen dager var det forbudt. både å selge og bruke. Vi, Telegrafisten og jeg, sikret oss noen bokser mens de var å få. Stemningen steg selv hos oss trøytte nordboere etter at vi hadde inhalert noe av dette stoffet. Ja der var enkelte som tok inn så mye at de nærmest mistet bevisstheten en stund, men så kom de seg og fortsatte i fullt tempo til virkningen ga seg. Det varte ikke så lenge, kanskje en 15 - 20 minutter. Det kom jo an på hvor mye som ble inntatt. I noen av lokalene var der så mye i luften, at man ble lystig bare av det.
Utpå morgenkvisten tok vi trikken ombord. Vi hadde litt igjen på en boks som vi skulle bruke før vi kom ombord. Dette gjorde vi og spaserte mot skipet. Ett stykke fra skipet føltes det som om vi kunne sveve i luften, vi rette ut armene og flakset med de for å fly ombord. Men nei, vi tok ikke av så vi ble nødt til å bruke gangveien denne gangen også. Jeg hadde en full boks som jeg tok med hjem. Den skapte stor lykke og begeistring en kveld hjemme på Røsok hvor den ble prøvd og ga full virkning.
Det var lite av sjauere som møtte frem om dagen. Det var ikke mer enn ett eller to gjeng. De sluttet
tidlig. For det var nokså uvanlig å arbeide i karnevalstiden. Da festet de både natt og dag. Litt søvn ble det vel, men i alle fall lite arbeid. Etter at første uken var over, ble det litt mer normalt, men det var fortsatt stor stemning om kveldene. Den eggende musikken smittet over på alle. Ombord var det stadig snakk om opplevelser man hadde hatt i løpet av kvelden og natten. Det var ingen som tvilte på de mest utrolige historier. For det hele var ett eneste stort eventyr, så utrolig at man av og til lurte på om det kunne være mulig å oppleve noe slikt, eller om det hele var en stor drøm.
Denne turen i Santos fikk vi også bananer på dekk. De ble lastet på toppen av lukene. Vi hadde så mye denne turen at det også måtte lastes i ett av rommene. 37.000 bunter til sammen.
Den 9. mars 1954 var vi i Buenos Aires og jeg skrev følgende brev hjem.
Til alle heime. Buenos Aires den, 9. mars 1954
Det er lenge siden eg fekk noe brev fra dere, har ikke fått noe i det nye året. Eg har nu begynt på den siste turen med "Nopal Branco" Har sagt opp, og skal mønstre av når eg kommer til New Orleans. Det blir vel i midten av april og i slutten av mai er eg vel heime, dersom ikke noe uforutsett inntreffer. På hvilken måte eg kommer heim det vet eg ikke enda, enten blir det som passasjer eller så får eg meg en jobb, men det får tiden vise. Vi har nu begynt å laste for opptur så nu går det slag i slag. Fra Santos til Buenos Aires hadde vi med 37.000 bunter bananer, dere skulle hatt en eller to av de, men det er ikke råd. Håper dere har det bra alle sammen der heime. Eg har det berre fint. og dersom alt går bra får dere sjå meg heime i mai en gong. Det her var det viktigste eg hadde å skrive denne gangen. Detaljene kan dere få når eg kommer heim, då kan eg servere ei og anna "Skipperskrøner" Helsing Karstein.
Jeg hadde søkt om opptak på "Skipperskolen" i Ålesund, og fått svar om at jeg var kommet inn.
Den begynner jo i august så jeg måtte være hjemme til da. Litt ferie ville jeg også ha før jeg begynner, så det var tid å tenke på avmønstring . Den 9. april 1954 mønstret jeg av etter litt over 19 måneder ombord. Jeg hadde ikke gratis hjemreise. For å få det måtte jeg ha vært ombord i 24 måneder.
Med denne båten hadde jeg besøkt 30 forskjellige havner og de fleste av de flere ganger. Hadde seilt en distanse på over 50.000 n. mil.
3.Maskinist Henrik Paulsen mønstret også av og vi reiste sammen fra New Orleans til New York. Det var med tog ferden gikk den gang. Første etappe var fra New Orleans til Tampa i Florida. Der skiftet vi tog. Det var ett ekspresstog med ganske få stopp oppover østkysten. Det stoppet bare i de store byer. Vi hadde en kombi kupe, som om natten kunne gjøres om til sovekupe. Om dagen var det omgjort til vanlig sitteplass. Der var salongvogner og spisevogner som man kunne oppholde seg i om dagen, eller man kunne sitte i den kombi kupeen. I alle fall var man lei av togreisen før man kom fram til New York. Det var jo ett ganske variert landskap man for forbi men tankene var langt fra det amerikanske landskapet på det tidspunkt. Når man har bestemt seg for å mønstre av, er det hjemkomsten man tenker på. Da ser man for seg alt som skal skje når man kommer hjem. Ser for seg alle de man kjenner og som man skal møte igjen. Man er ferdig med båten og alt som har med den å gjøre. Det er nå bare minner og historie. Senere kommer det frem i tankene, når hverdagen hjemme blir grå og vanlig igjen. Det ble 30 havneanløp og 50.000 n.mil med dette skipet
Vi kom vel frem til New York og der tok vi inn på det Norske Sjømanns hotellet. Jeg var jo kjent der fra før. 3. maskinisten skulle også hjem og gå på skole i Ålesund. Vi møttes jo igjen der og vi har holdt kontakten helt til dags dato. Han bodde en tid i Kristiansand og vi har besøkt han i Kristiansund N. Hvor han egentlig kommer fra og hvor han bor nå.
Vi skulle jo begge videre herfra på billigste måte. Jeg fikk tips om at der var en Norsk båt som skulle over til Europa, en av de første dagene. Jeg var der omkring og snakket med Kapteinen og spurte om jeg kunne få jobbe meg over til Europa. Jo det var ikke noe i veien med det. De skulle først innom noen andre byer, før de kom tilbake til New York og satte kursen for Europa. Jeg spurte om jeg kunne få komme der omkring med det samme. Det var det ingenting i veien for. Jeg ville jo få mat og losji uten at det kostet meg noe, så for meg var det ingenting som var bedre. Hadde ikke tro på at jeg ville finne en annen båt som gikk til Europa før denne var kommet tilbake.
Jeg dro til hotellet og hentet sakene mine og kjørte der omkring. Fikk lugar akterut og skulle spise i mannskapsmessen. Hadde ikke sagt at jeg hadde seilt som Offiser. Det hadde ikke noen betydning etter mitt syn. Jeg stillte i arbeidsgjengen på dekk om morgenen til vanlig tid. Ble purret
sammens med de andre og var med på det som skulle gjøres. Jeg slapp å gå ned i tankene for å rengjøre disse. Det var noen tanker de hadde hatt matolje i. De hadde spesiell betaling også for dette. Den ville de helst beholde, uten for mange å dele på. Ellers så gled jeg godt inn i miljøet i messa. Navnet på båten husker jeg ikke, men det var en av disse som gikk i fart på Europa og USA. Tror det var en Klavenes båt.
Vi kom tilbake til New York og der ble lasten vi skulle ha, tatt inn og vi var klar for turen over Atlanteren. I New York kom der der omkring enda en som skulle jobbe seg over. Han vart plassert midtskips og han spiste i Offisersmessa. Han hadde seilt 1.styrmann. Han drev på med lakkering av teaken på broen og der omkring. Jobbet liksom med mer finere jobber.
I mannskaps messa var det store planer på gang. Det var flere som skulle mønstre av når de kom til Antwerpen. Så skulle de leie sykler og sykle rundt i Belgia og Holland i ca. 3 uker. Andre skulle forsøke å komme seg med en lekter. Ja en av Matrosene hadde avtale med en lekter skipper om at han skulle få bli med. Disse lekterne går jo opp elver og kanaler til Sveits og noen helt til Middelhavet, på innenlandske vannveier. Han matrosen hadde vært med før og la ut om alt han hadde opplevd. Jo da, det hørtes spennende og de ville at jeg også skulle slenge meg på. Nei, jeg kunne ikke det, Skulle hjem og feriere.
En kveld jeg kom inn i messa etter aftens, var det så merkelig stille. De skulte liksom litt rart på meg. Jeg spurte hva som var galt. Jo om det var riktig at jeg var offiser. Ja siste båten jeg hadde var jeg 3.styrmann på, svarte jeg. Det ble jo litt snakk frem og tilbake, men det endte jo med at spenningen løste seg opp og at jeg fortsatt ble godtatt. Senere ble jeg kalt opp til Kapteinen. Han hadde også fått høre det da. Han lurte på om jeg ville flytte over til Offisersmessen og til midtskipet. Jeg svarte at dersom jeg fortsatt vart godtatt akter, ville jeg bli der.
Jeg tok dette opp om kvelden, og det var ingen som hadde noe imot at jeg fortsatte å bo der bak.
Etter dette ble jeg enda mer populær i mannskapsmessa, og var med i den videre planlegging av sommerens sykkelturer i Belgia og Holland.
Da vi kom til Antwerpen var det flere som ble mønstret av. Jeg og han andre som hadde jobbet oss over, ble tilbudt å mønstre på og seile med til København. Dette godtok vi. Han mønstret som Tømmermann og jeg som Matros. Det tok ikke så mange dager før vi var i København, men vi hadde jo tjent så mye at vi hadde mer enn nok til den videre reise hjem. Det ble 7 havneanløp og 5.324 n.mil med denne båten
Jeg reiste med tog fra København til Hirtshals og med m/s ”Hirtshals” derfra til Kristiansand S.
Så var det tog til Oslo, var innom rederiet før jeg tok toget videre til Åndalsnes. Derfra var det så båt til Ålesund og en ny båt til Myklebust. Så var jeg hjemme igjen.
