Rolf
M/S "B E N F R U I T "
Del VI
https://www.sjohistorie.no/no/skip/3144/
1959
Nyttårsaften var offiseren samlet i Salongen Da var det rigget til med litt konkurranser og forskjellig
Der var skrevet en del på rim om forskjellig av de deltagende. Det var episoder under land m.m. som ble humoristisk omtalt. Der var gjettekonkurransen, opplesing m.m. Det ble en riktig koselig aften
Ved midnatt var det blåsing i fløyta og så ble det ”slått glass” med skipsklokken. Vi hadde ett nydelig vær på hele overfarten.
Den 2. januar 1959 ankret vi opp i munningen av Kongo River. Den 5. Januar skal vi få los for å gå de 50 n.mil oppover Kongo River til Boma. De dagene vi låg og ventet ble jo brukt til utvendig vedlikehold
Den 5. jan. hivde vi opp, fikk los og gikk oppover elven. Det var jo ikke godt å se at det var en elv. Den var bred og det såg mer ut som en fjord. Den smalnet litt etterhvert som vi kom oppover. Begge sider var bevokste med trær av forskjellig slag. De var så langt unna at det ikke var godt å se hva det var. Det sies at der er en del drivende øyer som kan være farlig for skipsfarten. Der er også en del sandbanker som forandrer seg.. Losen var Belgiser. Strømmen går med flere knops fart. Der var en del drivende trær og forskjellig rusk og rask som kom flytende.
Vi gikk rett til kai i Boma, men lastingen begynte ikke før dagen etter. Det er Conveyors som benyttes til lastingen De må løftes ombord av skipets lastegear. De står med ett feste på lukekarmen og ett på rekken. I transportbåndet er der noen lommer som bananbuntene ble lagt i
De går da fra kaien over selve conveyoren og ned i rommet. Så går båndet tilbake på undersiden.
Bananbunten ligger fint og beskytte fra de blir lagt oppi til de blir tatt imot i rommet. Høyden kan de regulere etter hvor høyt i rommet de skal ha lasten.
Boma er en liten by med noen få gater. Der er ett par serveringssteder med Belgisk bestyrelse, men med lokal betjening. Der kan man få mat og drikke etter behov. Det var her jeg smakte noe av den sterkeste krydder jeg noen gang har smakt. "Pili pili" ble det kalt. En liten dråpe i suppa var nok til at den ble for sterk for meg. Jeg spiste den men den skarpe smaken hang igjen lenge etterpå.. Her bodde mange Belgiere i denne lille byen Det var de som bestemte over alle ting her nede.
Kongofloden var ganske brei akkurat utenfor denne byen. Det var flatt på begge sider av elven og det såg mer ut som en stor innsjø. På noen av turene vi var her ankret vi opp og ventet på at lasten ble klar. Da hadde vi livbåten på vannet og brukte den til å kjøre til lands med.
Vi kom til kai her med en gang og siden det ikke skulle lastes før i morgen, var det bare myndighetene som kom ombord. Jeg hadde jo fått tips fra Theien om hvilke papirer som var nødvendig her i Boma.
Belgisk - Congo Boma.
Følgende papirer må være klar ved ankomst til Boma.
7 Crew list, en med datoer for kopper og gulfeber vaksine
2 Stores lister
2 Personell effektlister
1 Maritime health declaration Belgisk Congo form, fåes av losen
1 Declaration for Port captain " " " "
7 Passasjerlister, en med vaksinasjonsdatoer
6 List of Port of call. I fast rute ikke nødvendig.
Alle mannskaper og passasjerer må før ankomst til Belgisk Congo være vaksinert mot Gulfeber og Kopper. Vaksinasjonen må være gyldig og innført i Internasjonalt Sertifikat.
I tilfelle det skulle være noen som ikke hadde det i orden ved ankomst, blir vedkommende tatt iland og vaksinert av lege i Boma.
Dette var bestemmelsen som gjaldt for Boma. Disse lister måtte vare klar ved ankomst. Dessuten så skulle de se en del av Skipets sertifikater De sertifikater som de vanligvis ville se, var oppbevart i en egen mappe. Den var oppbevart i Kapteinens kontor. Det hendte at Agenten måtte ha med seg noen sertifikater iland for å ordne med utklarering m.m. Da fikk han med seg det han trengte. Der var alltid en original og en kopi av disse sertifikater som det var spørsmål om.
Ellers var der sertifikater på det meste. Fra Lastegear til lanterner, skip og motor.
Lastingen gikk greitt . Bananene kom på kaien med lastebiler direkte fra de forskjellige plantasjer. Lasten ble kontrollert på kaien. Der var kontrollører fra Charteren, men vi foretok også vår egen kontroll. Bananene var vel litt mindre enn de vi hadde lastet i Mellom-Amerika. Det var jo lengre vei de skulle fraktes her så de måtte være desto ferskere. Skipet ble etterhvert fullastet og vi kunne avgå. Lasten var bestemt for Antwerpen. Vi var jo alle spent på hvordan det ville bli i denne farten. Det var lange turer så bananene måtte ikke være for modne når de kom ombord. Det ville bli mange døgn i sjøen så det ble mye tid til andre ting . Det ville også bli mange nye folk ombord når vi kom til Antwerpen. Bl. a. ny Kaptein. Det var han som var ombord på "Benoil" da jeg var der. Det var mange av de som var ombord her nå som skulle mønstre av. Det vil sikkert bli besøk fra rederiet også når vi nå kommer til Antwerpen. Det gjelder da for oss ombord å få skipet så fint som mulig. Dette er noe som alle ombord er med på. Selv den yngste ombord er stolt av at eget skip tar seg godt ut i havn.
Vi var innom Las Palmas og bunkret for den neste rundtur. Der var som vanlig selgere på kaien som visste frem sine produkter. Det var mye håndarbeid, hovedsakelig duker med forskjellige broderier. Det var liksom det som var det store. Prisen var jo overkommelig for oss.
Her var det også innklarering med en masse lister.
Las Palmas (Spain)
Følgende lister må være klar ved ankomst Las Palmas
6 Crew List
8 List of disembarking passenger + passport
3 List of passenger in transit
2 Manifest of cargo in transit
3 Manifest of cargo from each port loaded for Las Palmas
together with corresponding Bill of Lading
1 International health declaration
Er det ikke last eller passasjerer for Las Palmas eller
passasjerer in transit, lages negative sertifikater for dette.
Innklareringen her er enkel og grei og det går raskt unna. Telegrammer om ankomst sendes agenten i god tid. Når man mottar bunkringsordren blir som regel agentens navn oppgitt. Ellers i faste ruter, får man en liste over de forskjellige agenter som skal benyttes i de forskjellige havner.
Vi gikk nå med kurs for Antwerpen og den 22. Januar 1959 ankom vi losen . Sjølosen kom ombord ved Bøye ”A1” og han tok oss inn til Flushing. Der byttet vi til elvelos Han tok oss hele veien opp elven Shelde til vi var inne i slusa, som vi måtte igjennom for å komme inn i havnebassenget.
Havnelosen kom ombord i Slusa og tok oss da helt til kai.
Papirer og Innklarering:
Sjølosen har med seg Maritime Health Declaration. Denne fylles ut og gis til Elvelosen.
Elvelosen har med seg Crewlist, Change of crew samt skjema for entering av slusa. Av Crewlist er ett eksemplar til myndighetene og ett for Agenten ( Samme med Change of Crew )
Nødvendige papirer for Antwerp
2 crew list Antwerpen form
1 Maritime Health "
5 Crew listVanlig form
3 Store list "
3 Personell effect "
Ved ankomst må en av skipets Offiserer (2. Styrmann) melde skipet inn på Havnekontoret i slusa. Det er spørsmål etter Skipets Navn, Brutto og Netto Tonn samt Kapteinens navn.
Agenten skal ha utdrag av Dekksdagboken fra første lastehavn til Flushing samt selve Dekksjournalen. Dette for notering av Protest.
Av og Påmønstring
Ved avmønstring må vedkommendes pass først stemples av Waterschouten, denne utsteder en slipp som må oppbevares ombord til avgang. De som er påmønstret i Antwerpen skal sammen med mønstringspapirene medbringe en slipp fra Waterschout. For de nye folk som er påmønstret andre steder, må vedkommendes pass fremvise og stemples av Waterschout som da utsteder en slipp. Er det mange som skal mønstre av, lønner det seg å få myndigheten og Mønstringsmannen ombord. Samme dersom det er mange nye folk kommet fra Norge, men da bare myndigheten.
Utklarering
En liste med alle forandringer i mannskapet må utfylles. Denne listen må stemme med alle slippene fra Waterschout og skal sammen med de leveres i slusa til myndighetene der.
Vanligvis kommer agenten med en sådan liste sammens med en Lilla slipp for Havnelosen og en Hvit for Elvelosen. Disse leveres da til de respektive.
I slusa kom det representanter for Skipshandlere ombord Rederiet hadde som regel en som de brukte I Antwerpen var det "Titan Supply Company" Det var også ofte Skipshandleren som kom med de nye mannskaper fra Norge også. Slik var det denne gangen og. Det kom ny Kaptein og en del nye mannskaper. Gudveig kom også. Jeg hadde jo flyttet fra Kapteins lugaren og den var gjort i stand til den nye som kom. Han syntes det var lite i forhold til De båter han hadde vært på før, som var tankbåter. Han hadde ingen peiling på Fruktfart. så han håpet at jeg ville ta meg av den delen. Det skulle ikke by på noe problemer mente jeg. Han ville jo sette seg inn i sakene etterhvert sa han. Jeg var iland og mønstret av den 23. januar 1959 og mønstret på som 1.styrmann den 24. januar 1959 Dette ble da min 4. påmønstring på "Benfruit" Jeg hadde nå hatt min første lille prøve som Kaptein. Det var ikke noe som var uoverkommelig i den jobben heller. Selvfølgelig hadde denne turen ikke bydd på de store utfordringer. Jeg kjente jo båten ut og inn. Folkene var jeg og kjent med ,så det hele var bare en liten avveksling. Nå var det imidlertid tilbake til Styrmannsjobben og det som hørte den til.
Vi gjorde 2 turer på Boma for lasting av Bananer. Den nye Kapteinen var jo interessert i å få vite mest mulig om frakting av Bananer. Han var med rundt i romma på første ballasttur og fikk sett hvordan det såg ut der. Forklarte han det jeg visste om innstilling av spjeld og luker. Han fikke vel ikke med seg alt første gangen men det kommer vel etter hvert. Fikk ny Maskinsjef også på samme tid. Han var mer erfaren med Fruktbåter.
På vår første tur fra Boma med den nye Kaptein fikk vi med oss en del passasjerer også. Han var jo litt selskapelig anlagt så han tok seg av disse. Gudveig var også til god hjelp for han.
Det var jo Belgiere dette som skulle hjem på ferie De likte jo å ha det moro og han la også opp til det. På en av turene var der med bl.a. en ferm og bryst fager dame. Det var jo fin temperatur ombord så de gikk jo litt lett kledt. Etter at middagen var servert en dag ,skulle vi som vanlig få dessert. Denne damen var kledt i en sommerkjole med ganske stor utringning. Hele barmen var som en duvende Gelé klump. Hun satt ved siden av Kapteinen og ble derfor servert først. Denne dagen var det Gelé til Dessert. 2 store halvkule formede hauger låg på ett stort fat. Salongpiken kom inn og holdt fatet så damen kunne forsyne seg. Det duvet lett i Geleen. Kapteinen kaste ett blikk på geleen og så på barmen til damen. dette merket hun og begynte å le. Barmen duvet desto mere , salongpiken oppdaget også likheten og begynte å skjelve av innestengt latter. Dermed ristet geleen enda mer. Hele forsamlingen brast ut i en befriende latter. Salongpiken måtte gå ut, hun greidde ikke å holde på fatet mere. Stuerten kom senere inn med desserten og serverte den
Men latteren satt på lur hele tiden. Dama tok det greitt hun. Det var sikkert en som hadde hørt mange kommentarer om sin store barm før hun kom ombord til oss.
En kveld skulle det være stor fest ombord "Captains Diner" Da skulle det være uniformsplikt
Middagen var også utsatt slik at jeg skulle være ferdig med vakten så jeg kunne være med på det hele. Det var Gudveig som kom på broen og fortalte at det ver Uniformsplikt. Nei for tull mente jeg, det ble ikke aktuelt. Hun overbrakte beskjeden til kapteinen og han sa at hun skulle gå opp igjen og si at det var en ordre. Joda hun kom opp og vi ble jo enig om at jeg fikk finne frem uniformen. Den la jo hun klar på lugaren, så det var bare for meg å hoppe i den etter at vakten var over. Alle de andre hadde jo spist da jeg kom ned, for de kunne ikke vente til 2000 med det. De satt og hadde en kaffe og likør i Salongen. På bordet var det leinet opp med forskjellige ting. Jeg skulle få akkurat det samme som de andre hadde hatt. Det var nok av hjelpere som skjenket og serverte. De hadde først hatt en Cocktail før maten. Så var det hvitvin til Forretten og rødvin til hovedretten. Ja de mente de hadde hat opp til tre glass rødvin.
Jeg måtte drikke og spise det hele i løpet av en halv time mens de andre hadde sittet ved bordet i to timer. Man de hadde i alle fall moro av å hjelpe meg mede både det ene og andre. Jeg sløyfet kaffen men tok likøren. Det ble etterhvert dans, men jeg trakk meg tidlig tilbake, for jeg hadde jo plikter dagen derpå også. Gudveig som var fri og frank var fortsatt med og underholdt passasjerene. Det ble visst en vellykket kveld og ett av hoved innslagene var jo mitt måltid og all den servering jeg fikk.
På en av turene ned Kongofloden støtte vi på en av de flytende øyer. Støtet var ikke så voldsomt ,men ganske merkbart. Det ble en del rystelser og farten avtok. Jeg var en tur oppe på broen for å se hvordan det sto til. Det ble satt igang undersøkelser om skipet var lekk. Tømmermannen ble satt til å peile. Der var ingen lekkasje å merke og intet galt med peilingene. Rapporterte dette til Kapteinen. Han ville også ha en surveyor ombord. Vi ankret derfor opp i elvemunningen for å vente på han. Det var sendt beskjed til agenten som skulle skaffe en og sende ombord. Etter hans inspeksjon kom han frem til det samme som vi. At skipet ikke var noe skadet. Vi kunne derfor fortsette vår reise til Las Palmas som var første stopp.
Dit gikk vi for Å bunkre. Noen turer lastet vi Tomater også der. De var I kasser og ble plassert på toppen av lukene, rommene var jo fulle av bananer. Der stod de da bare dekket av presenninger. Som vanlig var der handelsmenn som bød frem sine varer på kaien. Gudveig sikret seg noen av de broderte duker.
I Boma var det vanlig at der kom ombord en del svartinger som bare såg etter noe å spise. Det første de gjorde var å stå på hode i søppeldunken akter og sikre seg alt som var spiselig der. Så passet de på etter måltidene når restene skulle tømmes at de sikret seg de, før de gikk i søppeldunken.
Det var noen trivelige turer nå etter at Gudveig var kommet ombord. På en av turene fikk hun noe galt med ett øye. Det var rett før vi kom til Boma. Som skipets lege skulle jeg fikse dette. Fant noen øyedråper i medisinkisten og ville dryppe innpå.. Hun grudde seg for dette og lurte på om det ville gjøre vondt. For å forsøke om det var noe vondt så dryppet jeg noe på ett av mine øyne.
Kjente ingenting og var ikke sikker på om jeg hadde fått noe innpå, Derfor dryppet jeg noe i det andre også. Nei jeg kjente ingen ting. Så dryppet jeg i det vonde øye til Gudveig. Nei hun kjente ikke noen ting hun heller. Etter en stund utvidet pupillene seg hos meg, så jeg så nesten ingen ting.
Lyset ble svært sjenerende og vondt. Det tok ikke lang tid før Gudveigs pupill også utvidet seg,
men hos henne var det bare en så hun såg jo greitt med det andre øye. Vi skulle til Kai så jeg måtte på bakken og fortøye skipet. Hadde på meg solbriller. Det hjalp jo litt ,men det var allikevel svært sjenerende med sollyset og alle reflekser fra det hvitmalte skipet. Ble ferdig med fortøyningen og snakket med agenten om en lege. Han tok med seg Gudveig dit. Hun hadde også med seg den flasken med øyendråper som jeg hadde brukt. Skulle fortelle legen om hendelsen og undersøke om det var noe skadelig. Han sa at det var jo ikke den slags medisin han ville ha brukt, men den var ikke skadelig. Hun fikk noe som var mer egnet for sitt øye. Etter som legen sa ville pupillene bli normale etter noen timers tid. Jeg hadde det litt ille mens det stod på. Selv med solbriller var det ikke til å unngå at der kom mye lys inn fra sidene. Men etter en stund gikk det hele tilbake til normalen igjen.
En matros vi hadde fikk blødende mavesår mens vi var på vei fra Antwerpen til Boma. Han hadde blod i avføringen og noe senere kastet han opp litt blod også. Haukeland Sykehus ble kontaktet og situasjonen ble forklart de. Matrosen ble lagt til køys på streng diett. Vi fulgte de råd som sykehuset kom med. De mente det var ett mavesår. Det ble bla. a. brukt isposer på maven hans.
Oppkastet ga seg og vi kunne gi han det som sykehuset anbefalte. Han var selv innstilt på å følge rådene fra Haukeland. Ville helst ikke iland på ett vilt fremmed sted i Afrika. Da vi kom til Boma ble han undersøkt av lege. Han fant ikke noe særlig galt med han. Han mente han kunne ta det med ro noen dager til. men begynne å være oppe. Skulle spise bare lett kost foreløpig. Etter noen dager kunne han begynne med lettere arbeid. Han ble satt på vakt. Var til full undersøkelse i Antwerpen og ble erklært for frisk.
Det var ikke så mye sprøyter som skulle settes i denne farten som det hadde vært i farten på Mellom-Amerika. Det forekom litt betennelse og slikt som ble kurert med litt penicillin.
Den 27. april 1959 etter 3 måneder og 4 dager mønstret jeg av "Benfruit» Gudveig og jeg dro allerede den 13. April til Hamburg for å gå ombord i «Benares» Vi skulle være med den til Rotterdam hvor den skulle på verksted. Var også innom Gøteborg den 16 april og kom til Rotterdam den 18. April 1959. Den 27 var jeg iland og mønstret av «Benfruit» og mønstret på «Benares» som kaptein den 28 april 1959. Skulle overta dette skipet som Vikar kaptein fra avgang Rotterdam den 28. April.
Denne period 24.401 n.mil utseilt distanse Det har vært 9 havneanløp
