mons
Blir litt filosofisk siste natta med ungdommene ombord.
Speiderforbundets Havbraatt hadde en nedadgående kurve etter at den ble bygget som stolt kutter i 1923. Den levde som fiskebåt og lastebåt i mange år før den ble satt inn i spritrute mellom Helgoland og Ålo i Søgne etpar år rundt slutten av åttitallet.
Som en artig ting er jeg blitt kjent med skipperen fra den trafikken i ettertid.
Skuta ble konfiskert og etterhvert overlatt til sjøspeiderne i middels forfatning.
I 1996 skulle den på speiderleir i England, men en liten tur på slipp i Risør først.
Før den ble sjøsatt igjen var praktisk talt alt treverk byttet, kjølen kortet inn for bedre styring, overbygg tilpasset ny bruk osv. Jobben ble gjort av speiderledere og båtbyggere i samarbeid.
Nå tror jeg Havbraatt er en av de aller viktigste enkeltbrikkene i arbeidet med grundig opplæring av ungdommer i sjømannskap og samtidig bruk av tradisjonsbåter.
Toktene er ofte 3-10 døgn med 1-2 voksne og 10-12 unger eller ungdommer.
De unge drifter båten i treskiftordninger og tar seg av navigasjon, seilføring, matstell, hygiene osv.
Siden vi byttet plotter våren 2017 har vi nå logget ca 5500 Nm. Mest i sakte fart for seil med mye lærdom etter at man har lagt til kai. Det blir mange opplevelser tilsammen, og jeg vil påstå at Havbraatt er en av landets viktigste tradisjonsbærere innen bruk av gamle båter. Den engasjerer ungdommer.
I tillegg er den et samlingspunkt og felleseie for alle sjøspeidergruppene som tilsammen eier og aktivt drifter anslagsvis 12 skøyter mellom 30 og 70 fot i tillegg til er utall mindre båter.
Jeg glad for å være en del av dette og retter en stor takk til de som administrerer og vedlikeholder denne grønne praktskuta på 46 pluss ca 15 fot.
