Bonus
Tom Rør skrev for 10 timer siden:Det er en god grunn til at jeg ikke vil føre et slikt regnskap.
Så lenge jeg er frisk, og har en ryddig inntekt, er båtlivet det jeg vil bruke penger på.
Følelsen man har når vårsola varmer ...
Helt enig i det resonnementet, Tom. Vi førte heller ikke slike regnskap. Vårt båtliv ga oss så store gleder og fine stunder at det ikke på noen måte kunne måles mot hva det kostet.
Vi har i løpet av de ti siste årene tilbrakt mer enn 1000 døgn på sjøen. Det tilsvarer nesten tre år av livet vårt. Vi har vært på Borgen. Vi har vært nedover Svenskekysten. Vi har vært innom nesten 40 havner i Danmark. Det vi sitter igjen med er bildene og minnene fra disse fantastiske turene. De forsvinner aldri.
Men, et av poengene i innlegget er at vi levde på en lystløgn i den perioden av livet. En deilig en som vi absolutt ikke ville vært foruten. Og, heldigvis hadde vi mulighet til å leve på den lystløgnen. Og, vi kunne nok fortsatt en god stund til, men, med en sterkt redusert inntektstrøm måtte vi ha omprioritert vesentlig. Flere skibsraad (som etterhvert gikk over til å bli landraad) resulterte i at vi ikke ønsket gjøre det.
Så, i dag sitter vi på land med en veldig god og trygg økonomi. Sandsekken på skuldrene er borte. Helt borte. Vi har ingenting lenger som kan gå i stykker eller gi oss økonomiske utfordringer. Mens vi før satt naglet til radioen for å høre om Norges Bank ville sette opp renten, er dette blitt som andre grønnsaknyheter. For oss. Nå.
Men, den store utfordringen er hva f*** skal vi bruke resten av livet vårt til?? Hva skal vi gjøre? Hva skal vi finne på?
Vi har malt og pusset opp i leiligheten. Flere ganger. Kjøpt nye møbler og fått tiden til å gå. Men, vi kan jo ikke drive med det hele tiden.
Vi registrerer at vi har mistet ferdigheten til å finne på noe. Gjøre noe. Bruke penger på noe. Treffe gode venner. Alt dette gjorde båten for oss. Den sa fra når den trengte diesel. Den sa fra når den trengte noe nytt eller en liten spa-behandling. Den visste hvor vennene våre var og tok oss dit. Alltid. Vi hadde det enkelt. Vi bare var med og nøt den tiden. Stornøt. Og gikk i dvale med nedtellingskalender da båten var på land i tiden mellom båtsesongene.
Vi har brukt fraser som "Det er en tid for alt" ... En skikkelig intetsigende frase. Grei nok fot å forklare de mange båtvenner vi har fått gjennom årene, hvorfor vi hopper av dette fantastiske livet. For alle spurte og lurte på hva som i all verden hadde skjedd da vi solgte Bonus V.
"Det er en tid for alt". Grei nok frase til å forklare oss også, hvorfor vi tok denne smarte, lure, intelligente, helt tullete beslutningen om å hoppe av det båtlivet vi elsket. Realismen er enkel, vi kan ikke trylle den bort lenger. Hjernen sa at vi gjorde det lureste vi noen gang har gjort. Hjertet sa ikke helt det samme ...
nå må vi lære oss en ny ferdighet; hva skal vi bruke resten av livet vårt til. Det er ikke så lett som det høres ut som, men vi fikser nok det også. Skip ohoy, båtvenner 
