Hvor ofte bør jeg skifte ut fortøyninger ?

[Haba]

På min faste båtplass har jeg fortøyninger i 14mm polyester med gummidempere. Fortøyningene er noen år, ser greie ut og har ikke slitasjespor. Likevel, polyesteren svekkes vel med årene og nå lurer jeg på om det er tid å skifte. Forstår det er vanskelig å si noe bestemt om skifteintervall, men vil være på forebyggende vedlikehold. Noen som vet hvor mye polyestertau svekkes med tiden ? Og hva er å foretrekke til faste fortøyninger, polyester eller polypropylen ?

[Bitteliten]

Følger - har akkurat samme fundering.

[Bjørn Løvjomås]

Test en av dem. Ta de gjerne med til en kjøreskole for lastebiler. De har ofte utstyr for å teste lastestropper. Med tanke på bruddstyrke. Litt godsnakking, så får dere sikkert teste bruddstyrke på en av fortøyningslinene. 

[LALUNA II]

https://no.wikipedia.org/wiki/Polyestertau

 

ser tauet slitt ut så er nok tiden inne for å bytte ellers varer det leeenge .
Ligger båten værutsatt til ville jeg vurdert oftere utbytting

 

[MajorAndy]

Hvilken belastning er der egentlig på en fortøjning? Det må en begavet person (ikke mig) vel kunne regne ud? Hvad er fx belastningen på en fortøjning hvis båden fx vejer 5000 kilo og det blæser 20 m/s og en fortøjning tager 80% af denne belastning? 

 

Jeg har selv prøvet at mærke på en fortøjning i kuling, og det føles ikke som om trækket er mere end max 100 kilo eller så?

 

 

[pacuare]

MajorAndy skrev 32 minutter siden:

Jeg har selv prøvet at mærke på en fortøjning i kuling, og det føles ikke som om trækket er mere end max 100 kilo eller så?

Røsket er mye over 100 kg. Det blir fort noen tonn belastning.

 

I kuling er det mer enn 100 kg, prøvde å dra inn baugen på båten under fortøyning, selv med baugpropell gående klarte ikke en sterk mann på 90 kg å dra inn båten, måtte kjøre den inn på spring. Fra 15 m/s klarer ikke jeg å gjøre noe uten motorkraft. Når en ser hvor mye tau som ryker i storm synes jeg det er greit å ha ok tau. 364 dager i året trenger en veldig lite i hjemmehavna. På tur mer.

[Midtpinne]

Hvor mye vind har å si for hva belastningen på fortøyningen blir bestemmes vel mest ut i fra vindfanget på båten. Hvor stor betydning båtens vekt har på fortøyningene påvirkes vel mest av bølger. Tung båt og store bølger gir rykk med høy kraft.

[Roger jo]

En må vurdere havnen og hvor værhardt.

De holder i mangee år.

Ta en runde i havna og studer andre fortøyninger da vil du finne noen som får deg til å sperre øynene opp, og du vil tenke da holder mine noen år til.

 Men det må være polyestertau,  polypropolentau fliser seg opp etter hvert og avgir mikroplastfiber.

Redigert 11.Mars.2019 av Roger jo (see edit history)

[MajorAndy]

Jeg oplever det sammen som @Roger jo: Når jeg går en tur i havnen i kuling/storm, så ser jeg både med gamle, slidte og tynde fortøjninger som ligger helt fast. Jeg har endnu til gode at opleve, at en fortøjning er røget i en storm. Men som skrevet over: Det kommer sikkert helt an på hvor båden ligger, hvor udsat den er, hvilken type tov osv.

 

Oplever I andre, at fortøjninger ofte ryger og knækker i blæsevejr? Jeg er med på, at skamfiling kan ødelægge et tov på få timer/dage, men ellers? 

[Worry II]

Vi får høre hvor gamle LarsH sine er, det blir faciten ? 

[Guest Avmønstret#]

Hadde en utsatt plass en sesong, og en båt som rullet som juling, snekke. Da røyk jeg av solide og nyinnkjøpte fortøyningstau et par ganger. Til slutt ble også fortøyinginsøynene på flytebrygga revet av. Det er eneste gangen jeg har opplevd at fortøyningene rauk. Og det er også forklaringen på at et par av hovedfortøyningene nå alltid festes rundt selve konstruksjonen når jeg har vinterhavn i bås, jeg stoler ikke på at et sveiset øye eller boltet fortøyningsfeste holder hvis det virkelig drar seg til med vind og sjø, men jeg stoler på tauene ;-). 

---

Tror det er umulig å si noe konkret og syns det ville være rart med noe i nærheten av "fast bytteintervall". Dette må tas på erfaring og skjønn. Og må en gjøre det enkelt for seg selv så bytt om en er i tvil. 

[Lars H.]

Worry II skrev for 1 time siden:

Vi får høre hvor gamle LarsH sine er, det blir faciten ? 

 

Du kan spøke du, eller mente du en annen Lars? Jeg er IKKE gammel, jeg har bare levet maaange år. Men til sak: Jeg har byttet mine 4 tamper 1 gang siden 1987, - for 5 - 6 år siden selv om de fremdeles var uten skader. De jeg har nå er mørk blå og er blitt ganske stive så de kommer nok ikke til å vare like lenge (og om nye varer like lenge er jeg 100 år da, - gir meg vel med båtliv når jeg runder 90 år).

 

Ellers er det å si at der jeg har båten liggende er et godt beskyttet sted, innenfor nærmere 10 flytebrygger slik at bølgehøyden aldri overstiger 20cm. Og skulle det bli noen rykk, tar Forsheda rykkdemperne (fra slutten av 80-tallet) av rykkene.

 

Så svaret på trådstarter sitt spørsmål må vel være helt avhengig av hvor og hvordan båten ligger fortøyd og kvaliteten på tauverket.

 

Obs, nå leste jeg litt feil. Det var vel ikke "gamle Lars H." du mente, men "gamle tamper". Men skitt au, hverken tauverk eller folk varer evig, he he.

Redigert 11.Mars.2019 av Lars H. (see edit history)

[Worry II]

Lars H. skrev 3 minutter siden:

 

...Og skulle det bli noen rykk, tar Forsheda rykkdemperne (fra slutten av 80-tallet) av rykkene.

 

 

 

[Worry II]

Lars H. skrev 18 minutter siden:

 

Obs, nå leste jeg litt feil. Det var vel ikke "gamle Lars H." du mente, men "gamle tamper". Men skitt au, hverken tauverk eller folk varer evig, he he.

 

Lurer på om vi skal la leserne få vurdere dette og gi de valgmuligheten 

[Martine29f]

Ja det blir jo nesten som å spørre om hvor lenge en flaske med ankerdram varer dette da...altså innholdet. Mange som fyller etter på flaska sånn at matrosen ikke finner ut av dette. Etter at jeg kjøpte bruktbåt for noen år siden fant jeg mange tomme plast lerker Vodka i et hulrom hvor septiktanken befant seg. Var vel en lekkasje der som skipperen måtte inspisere jevnlig. Morro læll?

[Kenneth82]

Før de ser slik ut 

Holdt i mindre enn ett år - men har nok gnaget litt.

[Euklid]

Litt om bruddstyrke på gamle tau kan en finne her: https://www.practical-sailor.com/issues/33_12/features/Used-Nylon-Rope-Endurance-Test_5539-1.html

 

Jeg leste for en stund siden også en eller annen beregning av hvor mye krefter som er i sving når vind av forskjellige styrker virker på en destroyer; sammenlignet med hva gode tau i moderate dimensjoner kan tåle er det bortimot ingenting. Men det er bølger og skamfiling som tar knekken på tauene.

 

Vil man gå virkelig grundig til verks:

«Wire and fiber rope and rigging» fra US Navy: https://maritime.org/doc/nstm/ch613.pdf

«Design: Moorings» fra US DoD: https://maritime.org/doc/pdf/ufc_4_159_03.pdf

 

Litt mer praktisk: jeg kjøper så tykke tau som jeg får plass til, og bytter de ut når de ser lurvete ut. Dette tror jeg er en ok leveregel, med mindre man befinner seg i Port Elizabeth i Sør-Afrika. Da bør ens første tanke være å seile videre til et mer blivende sted, men om det ikke er et alternativ gjelder det å oppgradere alt av dekksutstyr, og så ikke ha en eneste taustump ombord tynnere enn ens egen underarm, i tillegg til at en alltid må ha tre tau der en ellers klarer seg med ett. Dette er eneste havn jeg har sett noe sted der folk er vant med at fortøyningstau ryker rett som det er. Det blåser mye der, men det verste er bølgene som sirkler gjennom havnebassenget, og de voldsomme rykkene som oppstår både i bryggeanlegget og mellom båter og brygger.

[Guest Avmønstret#]

Kenneth82 skrev for 5 timer siden:

Før de ser slik ut 

Holdt i mindre enn ett år - men har nok gnaget litt.

 

Det der er "jolletau". Hadde noen sånn som spring, med "innebygd demping", røyk fort. 

 

Men har brukt de som slepetau for gummijolla, kjekt med rykkdempinga. 

[BØstrøm]

Selv gamle tau(noen år) tåler utolig mye. Kunstfiber(spunflexs m.fl) er rene gummistrikker, og kan strekkes 20-25% før de ryker. Hvis de ryker, skjer gjerne dette under fortøyning, og ekstreme påkjenninger. Ett litt solid tau kan piske av deg bena da. 

 

Skamfiling er det som tar tauene. Lag smertinger, gjerne i form av gummislanger, gamle brannslanger, filler, eller annet, og beskytt tauene. Kan du flytte gnagsårpunktet fra tid til annen, er det god økonomi.Da varer tauene mer enn 10 år, ihvertfall på nordlige breddegrader. Solen er tauets fiende nr 1. Skyll tauene med ferskvann. Saltkrystaller og sandpartikler gnager tauene opp fra innsiden, når kordelene gnisser mot hverandre. Tauets fiende nr 1 her nord.

 

Hamp og Manilla tåler skamfiling bedre, men flekser lite. Uansett, Iingen  har vel dette ombord idag.

 

[Hakkannen]

Bruker 18mm flettet «polyestersilke» fra Biltema, disse har vanligvis vart en til to sesonger hos meg, selv med smertinger av brannslange på alle tau. Det var noen harde stormer fra øst/sør-øst de første årene jeg bodde ombord, egentlig alt for værhard havn å bo i båt i slik situasjonen var da. Men! Så ble det lagt steinmolo i steden for flytende bølgedemper i havna for tre år siden. Det ble en annen verden. Så nå står alle taua på for tredje året, og de skal sannelig få kjempe seg gjennom en liten storm i morgen også. Moloen demper bølgene og dermed rykkene markant i forhold til tidligere, så det har i alle fall blitt tydelig for min del at bølgerykkene sliter godt på tauverket. Skal skifte en av akter- og baugfortøyningene på hver side til våren (har doble fortøyninger i endene), springene og «tau nummer to» rundt om får leve noen år til tenker jeg.

[Krimart]

Det finnes tau og så finnes det tau. Nylon (polyamid), Polyester, polypropylen eller Polyethylen har forskjellige karakteristikker m.h.t nedbryting av mekanisk styrke. Dimensjon, er det tre-slått, flettet eller spunnet med mantel og kjerne vil det også ha forskjellig levetid. Det er vanskelig å si noe generelt, men felles er vel at alle svekkes på sikt av vann, sollys og mekanisk påkjenning. Har du et tau som f.eks. er festet i brygga med en kause og spleis slik at belastningen alltid er på samme sted og tauet ligger utsatt for sollys hele sesongen vil det holde mye kortere enn et tau du stort sett har liggende i  et stuerom. Går man til klatre-verden der et røket tau kan ha store konsekvenser sies det at alt av tau, slynger etc. svekkes 10% hvert år (men dette er nok ikke helt sant). Et klatretau eller slynge som har ligget tørt og mørkt i skapet i 10 år anbefales likevel å kasseres - eller i alle fall ikke bruke til klatring. https://www.norsk-klatring.no/klatreutstyr/levetid-ta-vare-paa-utstyret 

Nå er det selvsagt forskjell på klatretau og fortøyningstau, men jeg ville anta at rundt 10 år er en grei maksimums-grense, men man bør jo inspisere fortøyningstauene jevnlig uansett. Selv bytter jeg heller en gang for mye enn en gang for lite. 

 

 

[index]

Hakkannen skrev for 8 timer siden:

Bruker 18mm flettet «polyestersilke» fra Biltema, disse har vanligvis vart en til to sesonger hos meg, selv med smertinger av brannslange på alle tau.

 

Tror nok det har litt med dimensjonering å gjøre. Jeg bruker samme type og dim som deg på min 27 foter, og har ikke skiftet på 6-7 år nå. Tidligere brukte jeg 14mm som egentlig burde holde til min båt, disse holdt max to år. Så overdimensjonering gir trygghet og levetid.

[Timmeeh]

index skrev 15 minutter siden:

 

Tror nok det har litt med dimensjonering å gjøre. Jeg bruker samme type og dim som deg på min 27 foter, og har ikke skiftet på 6-7 år nå. Tidligere brukte jeg 14mm som egentlig burde holde til min båt, disse holdt max to år. Så overdimensjonering gir trygghet og levetid.

Støtter den. Faste fortøyninger kan gjerne være noe større enn man vanligvis trenger. Jeg har tykke danline tau på båtplassen min, og jeg tenkte de skulle holde fryktelig lenge ja. 

[Hakkannen]

index skrev for 8 timer siden:

Tror nok det har litt med dimensjonering å gjøre.

 

Grovere dimensjonerte fortøyninger hadde helt klart vart lengre. Prøvde med noen eldre 22mm flettede tau av merket Robline som lå igjen etter forrige eier av båtplassen, men de ble noe trange å få fortøyd skikkelig rundt kryssholtene, så ble til at jeg ga dem videre. Det ideelle hos meg hadde nok vært 20mm, men da til en langt høyere pris enn det Biltema leverer. Tenker likevel at mesteparten av skylden for mye slitasje tidligere ligger i at havna tidligere var veldig værutsatt uten skikkelig molo. Bølgene kom rett inn via underdimensjonert bølgedemper til der jeg ligger, fra to vindretninger. Ikke greit. Det blir litt høyde på bølgene når de får bygget seg opp langs en lang fjord. Bevegelsene i båten tidligere var av en annen verden i forhold til nå med skikkelig molo. 

[alf-inge]

index skrev On 12.3.2019 at 7.18:

Så overdimensjonering gir trygghet og levetid.

 

Helt enig. Men tykkere tau strekkes mindre med samme belastning. Så for at belastningen på kryssholt og brygge ikke skal øke som følge av tykkere tau, er det desto viktigere med gode rykkdempere på fortøyningstampene.

Redigert 13.Mars.2019 av alf-inge (see edit history)