Edit History

Komodo skrev for 8 timer siden:

  Jannmar skrev for 5 timer siden:

Forskjellen på en skrue og en bolt ligger i bruken.

En skrue brukes til å sammenføye to eller flere på forhånd gjengede materialstykker (det er som regel bare det materialstykket som skal gi feste for skruen som er gjenget), eller skruen lager selv gjenger i materialet når den skrus inn.

 

En bolt brukes til å sammenføye to eller flere ugjengede materialstykker. Med en mutter i andre enden holdes materialstykkene sammen.

En bolt har følgelig gjenger, men trenger ikke ha det om den skal klinkes eller  låses av med en låsering e.l.

 

 

Komodo skrev for 8 timer siden:

Du står selvsagt fritt til å ha den (feilaktige) oppfattelsen der Jannmar, men definisjonen holder ikke vann. 

 

I fra faget maskindeler/mekanikk på et maskinstudium er skrueforbindelser emne hvor man betrakter krefter og fasthetsegenskaper ved beregning. Under er et utvalg skrueforbindelser som jeg har klippet fra foredraget som Roger jo linket til på forrige side. I motsetning til en boltet forbindelse kjennetegnes disse av at de kan forspennes. 

 

 

 

Som jeg skrev tidligere består en bolt av to deler, og disse delene er 1 skrue og 1 mutter.

Det som er avbildet på tegningen du har lagt ved er altså bolter.

Om man drar til mutteren, er det skruen som får strekk. Det er skruen som blir forspent, det er en skrueforbindelse, men skruen og mutteren er tilsammen fortsatt en bolt.

 

Når man ettertrekker en bolt, drar man til mutteren. Man skrur ikke skruen inn i mutteren. Det samme når en bolt skal trekkes til med riktig moment. Man plasserer momentnøkkelen på mutteren og drar til denne. 

 

Jeg har min bakgrunn fra plattform og levde, sammen med mine kolleger, i alle år med denne forståelsen av hva en bolt er.

Denne forståelsen sammenfaller også med dr. ing. Bjørn Aasens forståelse  i "rapporten" fra Norconsult som du viser til, hvor han stiller spørsmålet: "Kan forspente bolter overbelastes?". Dette kan ikke bety annet enn at hans oppfatning er at en bolt kan forspennes, i motsetning til det du sier som er at den ikke kan det. 

 

At denne definisjonen ikke sammenfaller med Høgskolen i Gjøvik sin definisjon får så være.

 

Definisjoner av begreper har til hensikt å skape en felles og riktig forståelse av begrepene.

Det kan være slik at disse definisjonene i det praktiske liv kan endre seg noe i forhold til de "akademiske" definisjonene fordi man finner at det på denne måten gir en enda bedre felles forståelse av hva som menes, og hva man snakker om.

 

 

 

Komodo skrev for 7 timer siden:

  Jannmar skrev for 5 timer siden:

Forskjellen på en skrue og en bolt ligger i bruken.

En skrue brukes til å sammenføye to eller flere på forhånd gjengede materialstykker (det er som regel bare det materialstykket som skal gi feste for skruen som er gjenget), eller skruen lager selv gjenger i materialet når den skrus inn.

 

En bolt brukes til å sammenføye to eller flere ugjengede materialstykker. Med en mutter i andre enden holdes materialstykkene sammen.

En bolt har følgelig gjenger, men trenger ikke ha det om den skal klinkes eller  låses av med en låsering e.l.

 

 

Komodo skrev for 7 timer siden:

Du står selvsagt fritt til å ha den (feilaktige) oppfattelsen der Jannmar, men definisjonen holder ikke vann. 

 

I fra faget maskindeler/mekanikk på et maskinstudium er skrueforbindelser emne hvor man betrakter krefter og fasthetsegenskaper ved beregning. Under er et utvalg skrueforbindelser som jeg har klippet fra foredraget som Roger jo linket til på forrige side. I motsetning til en boltet forbindelse kjennetegnes disse av at de kan forspennes. 

 

 

 

Som jeg skrev tidligere består en bolt av to deler, og disse delene er 1 skrue og 1 mutter.

Det som er avbildet på tegningen du har lagt ved er altså bolter.

Om man drar til mutteren, er det skruen som får strekk. Det er skruen som blir forspent, det er en skrueforbindelse, men skruen og mutteren er tilsammen fortsatt en bolt.

 

Når man ettertrekker en bolt, drar man til mutteren. Man skrur ikke skruen inn i mutteren. Det samme når en bolt skal trekkes til med riktig moment. Man plasserer momentnøkkelen på mutteren og drar til denne. 

 

Jeg har min bakgrunn fra plattform og levde, sammen med mine kolleger, i alle år med denne forståelsen av hva en bolt er.

Denne forståelsen sammenfaller også med dr. ing.Bjørn Aasens forståelse  i "rapporten" fra Norconsult som du viser til, hvor han stiller spørsmålet: "Kan forspente bolter overbelastes?". Dette kan ikke bety annet enn at hans oppfatning er at en bolt kan forspennes, i motsetning til det du sier som er at den ikke kan det. 

 

At denne definisjonen ikke sammenfaller med Høgskolen i Gjøvik sin definisjon får så være.

 

Definisjoner av begreper har til hensikt å skape en felles og riktig forståelse av begrepene.

Det kan være slik at disse definisjonene i det praktiske liv kan endre seg noe i forhold til de "akademiske" definisjonene fordi man finner at det på denne måten gir en enda bedre felles forståelse av hva som menes, og hva man snakker om.

 

 

 

Komodo skrev for 7 timer siden:

  Jannmar skrev for 5 timer siden:

Forskjellen på en skrue og en bolt ligger i bruken.

En skrue brukes til å sammenføye to eller flere på forhånd gjengede materialstykker (det er som regel bare det materialstykket som skal gi feste for skruen som er gjenget), eller skruen lager selv gjenger i materialet når den skrus inn.

 

En bolt brukes til å sammenføye to eller flere ugjengede materialstykker. Med en mutter i andre enden holdes materialstykkene sammen.

En bolt har følgelig gjenger, men trenger ikke ha det om den skal klinkes eller  låses av med en låsering e.l.

 

Komodo skrev for 7 timer siden:

Du står selvsagt fritt til å ha den (feilaktige) oppfattelsen der Jannmar, men definisjonen holder ikke vann. 

 

I fra faget maskindeler/mekanikk på et maskinstudium er skrueforbindelser emne hvor man betrakter krefter og fasthetsegenskaper ved beregning. Under er et utvalg skrueforbindelser som jeg har klippet fra foredraget som Roger jo linket til på forrige side. I motsetning til en boltet forbindelse kjennetegnes disse av at de kan forspennes. 

 

 

Som jeg skrev tidligere består en bolt av to deler, og disse delene er 1 skrue og 1 mutter.

Det som er avbildet på tegningen du har lagt ved er altså bolter.

Om man drar til mutteren, er det skruen som får strekk. Det er skruen som blir forspent, det er en skrueforbindelse, men skruen og mutteren er tilsammen fortsatt en bolt.

 

Når man ettertrekker en bolt, drar man til mutteren. Man skrur ikke skruen inn i mutteren. Det samme når en bolt skal trekkes til med riktig moment. Man plasserer momentnøkkelen på mutteren og drar til denne. 

 

Jeg har min bakgrunn fra plattform og levde, sammen med mine kolleger, i alle år med denne forståelsen av hva en bolt er.

Denne forståelsen sammenfaller også med dr. ing.Bjørn Aasens forståelse  i "rapporten" fra Norconsult som du viser til, hvor han stiller spørsmålet: "Kan forspente bolter overbelastes?". Dette kan ikke bety annet enn at hans oppfatning er at en bolt kan forspennes, i motsetning til det du sier som er at den ikke kan det. 

 

At denne definisjonen ikke sammenfaller med Høgskolen i Gjøvik sin definisjon får så være.

 

Definisjoner av begreper har til hensikt å skape en felles og riktig forståelse av begrepene.

Det kan være slik at disse definisjonene i det praktiske liv kan endre seg noe i forhold til de "akademiske" definisjonene fordi man finner at det på denne måten gir en enda bedre felles forståelse av hva som menes, og hva man snakker om.

 

 

 

Komodo skrev for 7 timer siden:

  Jannmar skrev for 5 timer siden:

Forskjellen på en skrue og en bolt ligger i bruken.

En skrue brukes til å sammenføye to eller flere på forhånd gjengede materialstykker (det er som regel bare det materialstykket som skal gi feste for skruen som er gjenget), eller skruen lager selv gjenger i materialet når den skrus inn.

 

En bolt brukes til å sammenføye to eller flere ugjengede materialstykker. Med en mutter i andre enden holdes materialstykkene sammen.

En bolt har følgelig gjenger, men trenger ikke ha det om den skal klinkes eller  låses av med en låsering e.l.

 

Komodo skrev for 7 timer siden:

Du står selvsagt fritt til å ha den (feilaktige) oppfattelsen der Jannmar, men definisjonen holder ikke vann. 

 

I fra faget maskindeler/mekanikk på et maskinstudium er skrueforbindelser emne hvor man betrakter krefter og fasthetsegenskaper ved beregning. Under er et utvalg skrueforbindelser som jeg har klippet fra foredraget som Roger jo linket til på forrige side. I motsetning til en boltet forbindelse kjennetegnes disse av at de kan forspennes. 

 

 

Som jeg skrev tidligere består en bolt av to deler, og disse delene er 1 skrue og 1 mutter.

Det som er avbildet på tegningen du har lagt ved er altså bolter.

Om man drar til mutteren, er det skruen som får strekk. Det er skruen som blir forspent, det er en skrueforbindelse, men skruen og mutteren er tilsammen fortsatt en bolt.

 

Når man ettertrekker en bolt, drar man til mutteren. Man skrur ikke skruen inn i mutteren. Det samme når en bolt skal trekkes til med riktig moment. Man plasserer momentnøkkelen på mutteren og drar til denne. 

 

Jeg har min bakgrunn fra plattform og levde, sammen med mine kolleger, i alle år med denne forståelsen av hva en bolt er.

Denne forståelsen sammenfaller også med dr. ing.Bjørn Aasens forståelse  i "rapporten" fra Norconsult som du viser til, hvor han stiller spørsmålet: "Kan forspente bolter overbelastes?". Dette kan ikke bety annet enn at hans oppfatning er at en bolt kan forspennes, i motsetning til det du sier som er at den ikke kan det. 

 

At denne definisjonen ikke sammenfaller med Høgskolen i Gjøvik sin definisjon får så være.

 

Definisjoner av begreper har til hensikt å skape en felles og riktig forståelse av begrepene.

Det kan være slik at disse definisjonene i det praktiske liv kan endre seg noe i forhold til de "akademiske" definisjonene fordi man finner at det på denne måten gir en enda bedre felles forståelse av hva som menes, og hva man snakker om.