tobixen
17 hours ago, Chiefengineer said:
Livbåter hadde ikke vært et alternativ her. Det hadde vært langt bedre at skipet hadde blitt stående hardt på grunn inne fjæra i fred og ro mens man kunne evakuert uten problemer med slingring, posisjonsendringer etc.
Hele området her inne som det var i ferd mot har en maxdybde på 15-20 meter så skipet med sin høyde på 35-40 meter fra skutebunn til toppdekk kunne ikke synke. Bare bli stående godt på grunn.
Jeg ser den; kanskje man kunne unngått den helt store katastrofen med tresifret antall omkomne. Dette er utenfor min kompetanse, men jeg antar at skipet ville lagt seg på siden, det ville nok være mye "rabalder" før skipet endelig ville ligget stabilt, ikke alle ville vært i stand til å evakuere seg opp over vannlinjen, så fortsatt stor sannsynlighet for et tosifret antall omkomne.
15 hours ago, Arne2 said:Når det gjelder båter på 50.000 tonn to der omkring som går i utenriksfart, eller mellom kontinentene, er det virkelig slik at de returnerer til havn alle de gangene det blåser stiv kuling til liten storm? Medfører dette riktighet? Eller er det slik at stiv kuling til storm er noe som forekommer "nå og da", uten at man returnerer til havn av den grunn?
Nei, uvær er vel temmelig uungåelig på de lange reisene - jeg antar at man følger aktivt med i værmeldingen og prøver å legge om kursen for å unngå det værste været, om mulig.
Jeg har flagget at jeg synes skipet burde holdt seg i kai til været ble bedre. Dette er ikke en veldig sterk mening jeg har - jeg innrømmer glatt at jeg ikke har spisskompetanse på dette, og jeg er enig i tankegangen om at det alltid må være lov å ta en "kalkulert risiko" - dersom risikoen ansees som lav nok (det finnes ikke noe slikt som "absolutt sikkerhet", og å "prioritere sikkerhet foran alt annet" er en umulighet). Følger man logikken min om at "man legger ikke ut såfremt det ikke finnes evakueringsmuligheter" helt strengt, så blir vel dermed kryssing av lengre havstrekk en umulighet. Statistikken for antall omkomne innenfor profesjonell sjøtransport sammenlignet med samfunnsnytten tilsier vel at dette ikke er noe problem. Det er allikevel noen forskjeller på å krysse Hustadvika og å krysse Stillehavet:
- Å legge seg til kai og vente ett eller to døgn på bedre vær er faktisk en reell mulighet - kostnadene med å ligge i Hong Kong og vente en måned på optimale værprognoser for en reise til Panama er antageligvis langt høyere.
- Nå er det jo også ofte slik at det er land som er den største trusselen mot skip i havsnød, ikke havet - også i denne situasjonen, ser man bort fra at folk ble skadet ombord i båten pga ekstrem rulling og løst møblement, så var det jo trusselen om at de kunne havne på land som var mest alvorlig. Konsekvensene med å få trøbbel med fremdriften midtveis mellom Paris og New York i kraftig uvær er ikke helt de samme som å få trøbbel med fremdriften utenfor Hustadvika i kraftig pålandsvind.
- Mye av problemet ved Hustadvika er kaotisk bølgemønster pga grunnforholdene der. Midt i Stillehavet er vel bølgemønsteret litt mindre kaotisk, selv i kraftig uvær. Jeg antar at det skal svært mye verre vær til for at det vil være uforsvarlig å bruke livbåtene midt på Stillehavet, sammenlignet med i Hustadvika.
- På den andre siden, dersom det er snakk om at man er uten fungerende livbåtredningskapasitet i én time ila en lengre sjøreise, så er kanskje det stort sett å regne som en akseptabel risiko.
