Rolf
LALUNA II skrev for 1 time siden:
https://www.nationen.no/nyhet/sv-cruisenaeringen-bor-bidra-okonomisk-til-redningsaksjoner/
De burde ha en forsikring som dekket det i mine øyne
Jannmar skrev 53 minutter siden:
Når det gjelder berging av skuta så har de vel det? Eller?
Om jeg får trøbbel med båten og må taues til land, og ikke har forsikring, må jeg selv betale for tauingen/bergingen.
Når det gjelder berging av liv og helse til mennesker i nød er det gratis, og slik bør det være etter min mening. (Vi som fellesskap betaler).
bliss X skrev 46 minutter siden:
Enig i det men da bør "fellesskapet som betaler" også ha mulighet til å stille krav til rederier som vil seile i norske farvann med mulighet til å kreve økonomisk erstatning eller nekte adgang dersom det kan påvises at kravene ikke ivaretas på en forsvarlig måte. Ikke sikker på om dette skipet har noe mer i norske farvann å gjøre.
Norge stiller allerede en rekke krav til skipsfart innen vårt territorialfarvann. Det gjør vi ved å ha bidratt til fremforhandling av, og etterfølgende tilslutning til, en rekke internasjonale konvensjoner som regulerer internasjonal skipsfart.
Vi må huske at det meste av skipsfarten er internasjonalt, dvs skipene seiler til og fra en rekke land og ulike jurisdiksjoner. Det gjelder jo selvsagt også norske skip. Så da er det ønskelig med internasjonale, likelydende regler i størst mulig grad.
Rederiet må nok i stor grad selv dekke regningen for slep (via sin forsikring). Antar at Normand Ranger som assisterte inn til Kristiansund var hyret inn av forsikringsselskapet.
Synes rederiforbundet hadde en nyttig redegjørelse om dette (linket til lenger oppe), siterer noe av det her:
Det kan derfor trolig være nyttig å oppklare noen grunnleggende premisser;
- Når et skip kommer i havsnød har alle andre skip i nærheten plikt til å bistå for å berge liv og avverge katastrofe. På samme måte vil alle sivile og myndighetsrelaterte beredskapskapasiteter støtte opp om operasjonen når det skjer innenfor norsk søk- og redningsområde til havs. En slik operasjon gjennomføres uten at noen spør om skipets flagg, nasjonaliteten til de ombord eller skipets eierskap. Alle prioriteringer i en nødsituasjon går på å redde liv, miljø og materielle verdier. I den rekkefølgen.
- Prinsippet om å bistå havarister innebærer at også norske skip som får problemer i andre lands farvann får redningshjelp fra skip og myndigheter der hendelsen oppstår.
- Så lenge ingen er sterkt å bebreide for en slik redningsaksjon er det heller ingen som får en regning fra det offentlige etter slike hendelser. Slik som det også er for ulykker, branner eller redningsaksjoner på land. For skipsfarten gjelder for øvrig egne regler dersom det for eksempel oppstår oljesøl. I disse tilfellene vil rederiet være ansvarlig uten hensyn til egen skyld og de har også plikt til å tegne forsikring som dekker et slikt ansvar.
Norge har en lang kystlinje,og som en stor havnasjon forvalter vi havområder som er seks ganger større enn vårt landareal. Det er i vår interesse å bistå skip i havsnød i våre farvann. Både for å redde liv, unngå miljøbelastende ulykker og sikre andre verdier. På samme måte vil norske skip få hjelp dersom de får problemer andre steder i verden.
I debatten henvises det til at beredskapssystemet langs kysten er betalt av norske skattebetalere og at det dermed er urimelig at et rederi med eier som ikke er bosatt i Norge nyter godt av disse kapasitetene. Det er imidlertid ikke riktig at rederiene kan seile kostnadsfritt langs norskekysten. Skipsfarten dekker selv størstedelen av samfunnets kostnader til tiltak for sikker seilas langs kysten gjennom losberedskap- og losavgifter, sikkerhetsavgift og anløpsavgifter i havn.
