Kise
Håpløs som jeg er faller jeg nesten alltid for prosjekter som ikke nødvendighvis er verdt bryet.
Og som vanlig starter historien her... er ute å bader i en liten lokal innsjø og der i gresset ser jeg noen som titter frem.
Det var da en rar båt. Juli 2018:
Etter litt detektivarbeide var nåverende eier funnet, og båten ble min.
Glad og ful av ive dro vi avgårde for å hente båten.
Sitter den fast i jorda? Er det vakuum under? kanskje en 500-800kg?
Store skader i kjøl, eller for å si det på en annen måte - ingen integritet i noen deler av kjølen i det hele tatt.
Og som alle som har drevet litt med båt nå har gjettet så var den selvsagt mettet med vann i skummet.
En annen fornuftig båtperson hadde kanskje på dette tidspunkt tatt til vettet og forlatt problemene for seg selv.
Men ut skulle dørken.
Og skummet. det ble ikke mindre enn 3 lass med henger til dynga... alt var overmettet med vann.
Igjen sto jeg med et skall eller deler av et med store hull.
Farfar annser jeg som en vis man - endten fordi han har levd lenge eller fordi jeg ser opp til mange av hans kvaliteter fordi han er min farfar.
Men når det kommer til glassfiber så er han i alle fall en godt lært. Da han leverte glassfiber fra JOTUN i stor deler av sin kariere til mange av båtbyggerene.
Og selv om han av og til glemmer hvorda man bruker get boxen, naturlig i godt voksen alder, så husker han glassfiberarbeide som om det var i går med 3 desimaler.
Dermed var det ikke lenge før jeg satt med en hjerne overfult av råd og krav, og et skall som igjen skal bli båt.
Kanskje tilogmed så fin som den var da den kom ut:
Men så kom vinteren.... hva jeg skal ha båten i ?
Så jeg lagde et telt :D
Så her sto båten i vinter, og slappet av og venter på bedre tider.
Oppdatering i tråden kommer snart :D da jeg er igang med støping og sliping og fjerning av gamle jobber.../ synder...