X10an
Shore skrev On 12.6.2019 at 23.08:I dag er det nok ikke like stort behov for en spesialist på bilelektro, da diagnoseverktøy har tatt mesteparten av feilsøking og ferdige kabelstokker antagelig blir skiftet fremfor at man går inn med tidkrevende leting i "spagettien".
I vanlige biler er det lite "farlig strøm", det er vel stort sett bare startmotor som krever kraftig tverrsnitt, i motsetning til i en båt, hvor man kan ha flere strømkrevende applikasjoner fordelt over hele båtens lengde og som da har ditto med ledninger som er viktig har passende tverrsnitt.
X10an skrev for 16 timer siden:Det er absolutt ingenting i dette som stemmer med min oppfattelse av virkeligheten.
Shore skrev for 4 timer siden:Det hadde vært fint om du forklarte litt nærmere, blir liksom litt hengende i lufta hva du mener. Er det mye "farlig strøm" i vanlige biler? Er det ikke vanlig med diagnoseverktøy?
Hele mitt poeng var igrunn at problemstillingen med "farlig strøm" og at det er kjekt med dyktige fagfolk, er i prinsipp eksakt samme i bil som i båt. Og at en bil i denne sammenheng på ingen som helst måte er en "motsetning til i en båt". Alle mine biler har flere strømkrevende applikasjoner fordelt over hele bilens lengde.
Det er definitivt ikke slik at det bare er å koble et diagnoseverktøy til en bil og så forvente at den forteller deg nøyaktig hva som bør byttes. Den forteller deg noen ganger hvor den har vondt, men derfra er det ofte god gammel feilsøking som gjelder. Selvfølgelig hender det den sier "vondt i luftmassemåleren" og så kan du bare bytte den. Men det er ganske langt derfra til å si at diagnoseverktøy gjør mesteparten av den elektriske feilsøkingen på generell basis. Om man skal sammenligne "gamledager" og nåtiden så vil jeg påstå at det kreves betydelig mer innsikt for å feilsøke elektronikk på en moderne bil i dag, selv med god hjelp av et diagnoseapparat, enn det som kreves på en god gammel Ford Taunus, helt uten tilgang til annet enn et multimeter og en tenningslampe. Man bytter heller ikke ferdige kabelstokker i hytt og gevær på en bil, da det gjerne er enklere å fikse feilen der den er enn å forsøke seg på å tre en ny kabelstokk i en ferdig produsert bil.
Er heller ikke helt med på at det er mindre "farlig strøm" i bil enn det det er i båt. Det er eksakt samme usikrede kabler mellom batteri, dynamo og startmotor, som aldri blir slått av med hovedbryter. Under panseret finnes ofte egen boks for de litt større sikringene, 40A, 60A og 80A, mens de små under dashbordet ser så søte og uskyldige ut. I prinsipp kan alt som er sikret med mer enn 10A ta fyr, noe det også gjør av og til. I bil har man knapp rett under stereoanlegget for å få fyr på få sekunder, en finesse jeg sjelden har sett fungere i båt. Det er heller ikke nødvendigvis slik at det er kabler med kraftig tverrsnitt som blir varme og farlige. Mitt inntrykk er at de tynne tar fyr først. En kraftig kabel kan gi varme i et punkt uten kraftig kabel, mens en tynn kabel kan gløde hele veien hjem. Elektriske kurser i båter er i utgangspunktet lagt opp og sikret på eksakt samme måte som elektrisk anlegg i biler. I en bil er det alltid kort vei til kortslutning mot gods, mens man i en båt må dra med seg sort kabel til enhver forbruker. En av de større forskjellene er at det jevnt over korroderer mye mer i båt. Og så er det alltids det med at når bilen brenner kan du bare gå ut og ta drosje hjem.
Som sagt, dette er _min_ oppfattelse av virkeligheten. Om jeg lever helt i min egen boble er ikke jeg den rette til å bedømme.
