Knude
Arne2 skrev On 13.6.2019 at 8.37:
Det elektrofaglige regelverket er på et vis en verden for seg selv, og man bør ha jobbet med det gjennom en del år for å kjenne til den måten man tolker og bruker det på. Det finnes jo en "skog" av bestemmelser.
Hvis man er vant til å bruke den delen av regelverket som omhandler "elektriske installasjoner i bygninger" (typisk:elektriker) og/eller "elektriske installasjoner på maskiner" (typisk: automatiker) så gir "summen av DSB og sjøfartsdirektoratets publikasjoner" en viss oversikt.
Ellers så er jo regelverket ennå en god del mer komplisert enn det som kommer fram i oversikten fra disse myndighetsorganene ved at lovene og forskriftene viser videre til og baserer seg på et nokså stort antall "normer" eller "standarder" som andre vil kalle dem.
Hvis man går inn i den enkelte norm, for eksempel NEK400:2018, så finner man også der, innenfor normen at opplysningene tilsynelatende ligger "hulter i bulter" og at den ene bestemmelsen tilsynelatende "slår i hjel" den annen. Man må på et vis kjenne til disse "tolkningsprinsippene" og vite hvordan man går fram for å slå opp for eksempel 5 forskjellige plasser i den ene normen for å finne svaret på en problemstilling.
Enkelte problemstillinger står imidlertid forholdsvis klart og entydig forklart, for eksempel hvem som har lov til å arbeide på elektriske installasjoner i en bolig. Her er det nokså entydige lovkrav i forskriften.
Det finnes også forholdsvis entydige krav for hvordan det elektriske anlegget skal være utformet i en båthavn eller en marina. Dette framgår av et eget kapittel i NEK 400:2018. (Men dette er et normkrav og ikke et forskriftskrav, og da må man vite forskjellen på det.)
Når det gjelder "elektriske installasjoner i fritidsbåter" så er det etter mitt syn vanskelig å finne "klare bestemmelser" som sier at det å jobbe på det elektriske anlegget i sin egen fritidsbåt er ulovlig. Det blir eventuelt å praktisere ut i fra en forholdsvis høy grad av ansvarlighet, vett og forstand, og man kan for eksempel også spørre DSB og Sjøfartsdirektoratet om dette stemmer.
Summen for hele det elektrofaglige regelverket, og for det maskintekniske regelverket også, for den saks skyld, det kan beskrives som "grunnleggende og nødvendige prinsipper for å ivareta sikkerhet". Man bør selvfølgelig praktisere de samme prinsippene i forhold til en fritidsbåt på sammen måte, selv om regelverket i sin helhet ikke gjelder "bokstavelig". Prinsippene for sikkerhet gjelder nok allikevel og de bør man kjenne til. Det blir sånn sett ikke "helt feil" om en "huselektriker" jobber på det elektriske anlegget i en fritidsbåt. Mange grunnleggende prinsipper for sikkerhet og teknisk virkemåte vil være de samme.
Det vil være en fordel om "noen" tar kontakt og henter inn litt "supplerende informasjon" fra DSB og Sjøfartsdirektoratet.
Forskrift for elektriske bygningsinstallasjoner fra 1988 gikk ut på gyldighet for mange år siden og dagens regelverk bygger på helt andre og nye prinsipper. Hvis man skal bruke det elektrofaglige regelverket, så må man holde seg oppdatert på hele regelverket og i prinsipp alle bestemmelsene fra dag til dag. "Svarene" befinner seg ofte "mange plasser samtidig og på en gang", og man må ha en helhetlig oversikt.
For å kunne utføre en jobb på en forsvarlig og tilstrekkelig god nok måte, så må man rent faktisk ha de faglige kvalifikasjoner som er nødvendige for at dette skal kunne skje.
Er egentlig ikke uenig i @Arne2 sin konklusjon og er veldig enig i siste avsnitt .
Noen vesentlige momenter savnes allikevel i denne konklusjonen etter min mening.
Kortversjon av fakta.
Det skilles klart både i Nordisk båtstandard og EN ISO standard 10133 ( felles for hele EU ) mellom anlegg over og under 50 volt
For forbruker er det da ikke direkte ulovlig å gjøre endringer på det elektriske anlegget i båten. Derimot er det ikke i tråd med Iso standarden da den forutsetter dokumentert kompetanse. Dokumentert kompetanse er i standarden er fagbrev i komposittbåtbygger eller tilsvarende ( minst 5 år med teknisk montasje i båtfabrikk) eller med dokumenterbar kompetanse i likestrøm under 50 volt. Elektrotekknikker.
Endringer skal forøverig tegnes inn på aktuell tegning i båtens brukerhåndbok.
Som nevnt tidligere ligger det i læreplanen for båtbygger et kompetanse krav : montere , vedlikeholde ogreparere båtens tekniske innstalasjoner . Da selvfølgelig også det elektriske anlegget. Det er naturlig at en som har jobbet i båtfabrikk som montør og bygging av det elektriske anlegget i mange år har en bedre kunnskap enn en lærling som nesten strøk..... faget er stort og det er heller ikke normalt at en montør sitter i båten å finner på der og da hvordan anlegget skal bygges opp.
Synsing....
Kompetangse: En elektriker (Gr. L) har bedre forutsetning for å reparere et elektrisk anlegg i båt enn menigmann uten noen kompetanse men det stopper der i forhold til kompetanse krav i læreplan. Blir etter min mening som å hevde at en møbel snekker naturligvis kan konstruere å fremstille en forskaling for 50 tonn våt betong. Begge er jo snekker.
Finnes selvfølgelig mange elektrikere med stor kunnskap om 12/24 volt.
Det som er viktig å få med seg er at en båts elektriske anlegg er konstruert og montert i handholdt til ISo standarden for elektrisk lav volt anlegg i båt og kan ikke repareres eller bygges ut på en god måte uten kjennskap til denne samt kjennskap til alle de andre standarder som samsvarserklæringen til en CE godkjent båt viser til profesjonelt og i tillegg ta seg betalt for tjenesten.
Iso standardene er tilgjengelige på nett om man velger å kjøpe.
Dette ut ifra tilegnet kunnskap som kvalitets sjef og kvalitetssystem ansvarlig i 15 år i en mellomstor Norsk båtfabrikk med krav til ekstern revisjon av tilsynsmyndighet en gang i året.
DNV på vegne av Sjøfarsdirektoratet.
Knude 
