Sjøbliss
Tilbake til tittelen, har endelig fått littegrann tid til å skrive så det får bli litt i retroperspektiv. Etter et par dager i Tønsberg med kake og bursdag gikk turen ut Byfjorden i retning Lindholmen med Eneboeren som plan B. Vi gikk på formiddagen ut fjorden og måtte kjøre sikksakk mellom alle de som kosta inn og ut i snekkefart, halvplan og helplan. Ganske hektisk når alle ungdommene også kjører båt, men koselig å se at alle er ute i det flotte været. En kar kom i en Sealine SC42 med 8 fendere ute i maks planefart, dro forbi oss og gjorde en 180 grader tørn og kom bankende tilbake. Jeg tenker at han sikkert skulle teste noe eller drev med en type prøvekjøring men det så latterlig ut med alle fenderne ute samt var det jo så mye båter i fjorden at han godt kunne funnet et mer egnet sted å teste en såpass stor farkost.
Denne ser man ikke som AIS mål hver dag, dampskip! Kysten er akkurat nylig restaurert og kjører rundt med passasjerer på sightseeing. Nydelig skip!
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_«Kysten»
Flott lyd var det også i fløyta når den meldte sin ankomst. Samme lyd som de gamle dampene, kjempeflott at slike båter blir tatt vare på.
Vi dro så videre mot Lindholmen. Ved ankomst der gikk akkurat siste plassen som var aktuell til en annen familie som var noen minutter før oss. Med minnene fra to år tilbake friskt i tankene droppet vi å prøve oss for langt inn på brygga. Den gangen kom vi ut fra Eneboeren og tenkte å ta en natt på Lindholmen før turen gikk videre. Når vi kom så vi en båt som bakket ut fra brygga og vi tenkte at den var jo "stor nok", den plassen tar vi. Var litt i tvil så jeg trimma drevet maks ut, + 16 mener jeg det sto på indikatoren, og gikk sakte inn. Det blåste litt nordavind som er uheldig akkurat der så selv om vi ikke fikk ankeret til å slippe så gikk vi helt til land og fortøyde oss i nabobåten nord for oss. Ankeret hadde bare kilt seg litt i rulla så da var det bare å ro det ut etterpå. Nok om det, for det som skremte oss var når mellomste hoppet ut i vannet for å bade. Han landet med beina i sanda og ble knapt våt på navlen!
Betstemmer oss for å gå videre mot Eneboeren. Har ligget der før men turte ikke legge oss på fjellet den gangen og fikk ikke beste plassen. Denne gangen gikk vi helt nord i bukta og fikk plass mot fjellet på Eneboeren. Godt forarbeid av mannskapet med fendere og tau gjorde hele manøveren udramatisk selv på et ukjent sted. Vi fikk også god hjelp av en hyggelig Vestfolding men en godt vedlikeholdt snekke. Vi tar alltid imot hjelp, hyggelig å prate litt samt gjør det jo jobben enda enklere. Veldig god plass og perfekt for vinden som var meldt de neste døgnene. Se bilde over :)
Det beste med uthavn er roen og tiden man får. Glemmer alltid hvor deilig det er i uthavn men etter noen dager i byen med skåling og høylytt yatzi spilling fra nabobåtene er det en befrielse å komme til uthavnene. Nå skal vi være ærlige å si at vi lot ungene få leke seg en del i jolla. Det bråker jo litt, men vi begrenset det litt slik at alle får en grei mellomting. Jeg tenker det er viktig at ungene blir vant med å bruke utstyret så jolle-lek er en smart ting.
Videre er en stille uthavn en god anledning å lage noe god mat og virkelig kose seg. Vi har fått stekeovn i denne båten, og den blir mye brukt. Denne dagen ble det pizza!
God drikke til kokken er viktig!
Bruker forøvrig også en Pizza-stein som jeg setter inn i ovnen ca en 15-20 minutter før første pizza går inn. Gassovn er litt mer jobb enn hjemme men ikke så mye. Blir veldig godt! Anbefales med Iduns nye American Classics Blue Cheese dressing, kjempekombinasjon!
Dessverre vare ikke ting evig så vi måtte videre etter to netter på Eneboeren. Ting var fulle og tomme så det var ikke valg. Etter litt forberedelser dro vi i gang maskinen og skulle til å kjøre. "Piiiiip" fra motoren. Pokker, hva er det nå. Fikler litt med EVCen og ser at jeg får en "CAUTION, water in fuel". Bekrefter det og stopper maskinen. Jeg erkjenner at jeg faktisk ikke hadde tømt vannutskilleren denne dagen så jeg stoppet opp og gjorde enda en tømming. Fyrer opp og ingen mer pip, men den lille trekanten vises fortsatt. Turen går så ut og rundt Lindholmen og så videre mot Verdens Ende. Vi tenkte å runde rundt og så inn til Hvasser for litt handling før vi la turen til Havna. Noen i mannskapet har litt angst for åpne hav og dønninger så vi nærmer oss dette med små skritt. Det var på nippen vi gikk tilbake til Vrengen en gang men vi gjennomførte og det ble mye mestring. Hurra! Små seiere må også feires! Det var jo blikk stille med noen slakke små dønninger på 0,2-0,3m så forholdene lå tilrette for suksess.
Her et bilde av Færder og her er jo det lille vi hadde av sjø litt lenger øst, helt borte.
Inn til Hvasser for handling på Jokeren. Her burde de hatt mere "skal-bare" plasser for det var helt umulig å finne plass for en 35 fot båt for handletur. Endte med å legge oss på fiskebrygga og kapteinen måtte vente i båten i tilfelle vi ble jaget. Det gikk heldigvis bra! Ut fra Hvasser kom vi oss gjennom en liten regatta av seilbåter som kryssa i alle tenkelige retninger og så ut forbi Verdens Ende, igjen! Det hadde ikke skjedd for to år siden.
På Havna hadde vi to dager med rebusløp, shuffelboard, minigolf og turgåing. Veldig flott område. Maten på hotellet er ikke noe å rope hurra over, men vi bestilte oss bord på Verdens Ende og gikk stien gjennom skogen ut dit. Det anbefales! Flott tur på 45 minutter rolig gange med barn og fantastisk mat på restauranten. Litt på den kostbare siden men verdt det! Vi tok bussen tilbake etterpå.
Mandagen når vi skulle sette litt nordlig kurs var det meldt mye vind så vi ble værende i havna litt lenger enn planlagt. Til kvelden skulle det løye helt ned til 2 m/s så da valgte vi heller å ligge stille. Bak hotellet var det fint å spille shuffelboard så hvorfor forhaste seg?
En som ikke klarte å vente på gode forhold ville bakke inn i en bås med vinden inn fra tvers. Dette var et skikkelig vindfang også så han fikk kjenning med uteriggeren og måtte frem med Tec7 etterpå, noen ganger lønner det seg å være tålmodig.
På kvelden var det helt magisk flott å gå ut. Vi tømte for vann igjen og gikk rolig ut Røssesundet, forbi Bolærne (dette kunne være en mulig stopp også) før vi dro opp i plan på fjorden og kosta inn til Moss. Det skyet til mot slutten oppover mot Son men det ble noen fine bilder. Himmelen var helt fantastisk!
Så var det ankomst Son. Vi var ganske trøtte, en ulempe med å gå litt senere på dagen. Det ble litt leting etter plass i Son men alt var "Reservert" av Dockspot. Dumme greier egentlig. Tenkte at vi går til gjestebrygga innerst, der var det masse ledig. Men så kom ungene og meldte sin medbestemmelsesrett. "Kan vi ikke vær så snill å ligge mot brygga mot parken! Vær så snill!". Forundret men også glad for at de hadde noen ønsker ble det som de ville. Ut med et langt tau, veldig langt tau, for aktertampen og baugen inn mot land. Dette tok sin tid for det var ikke akkurat gjort klart for denne manøveren men det gikk så fint så. Etter vi var kommet i land fikk jeg forklaringen for hvorfor denne plassen var så veldig populær. De var nærmere internett fra gjestehavna. De mente det var bedre dekning! Jaja, så jeg trodde det var noe annet, men enkle prinsipper rår.
Etter en bedre middag og en kveld med masse Big Bang Theory sammen med ungene på TV så fikk vi en god natts søvn her i Son. Plassen her innerst var faktisk ikke dum i det hele tatt. Ble ikke noe gnikking eller sjø, ikke noe støy fra nabobåter eller bryggene. Veldig fornøyd med det. Sov som en stein. Tordenværet var også flott å beskue fra båten. Er jo alltid gøy med litt være når man ligger trygt.
Neste morgen starta jeg opp med å sjekke vannutskilleren igjen. Ikke noe vann nå. Starta opp EVCen og sjekket etter feilmeldingen, den var der fortsatt. Liten trekant med utropstegn. Dro frem manualen og leste litt. Feilmeldingen skulle bli borte om problemet ble løst. Er ingen andre måter å nullstille på. Betyr det at problemet er der fortsatt? Har ikke hatt noe fusk på motoren i det hele tatt, bare ren og god gange hele tiden. Leser litt mer og ser at Volvo Penta anbefaler å tømme vannutskilleren i fin-filteret. "Er det vannutskiller der også?", var min første tanke før jeg drop opp verktøyskassen igjen. Løsnet ut sensoren under filteret og skrudde ut hele filteret. Skrudde ut bunnen av filteret og jada, der var det også vann! Kom ut sikkert 2 desiliter før det kom diesel. Var heldigvis ikke så mye at det har kommet opp i motoren igjen men nok til at sensoren slo ut. Etter jeg søla litt med dieselen fikk jeg det hele sammen igjen og montert ned i motoren på nytt. Løsnet luftenippelen og fikk lufta motoren før vi starta opp. Ingen problemer og krysset var borte. Det kan vi like!
Anbefaler side 81 i manualen for de som vil prøve dette.
Turen hjem gikk akkurat som den skulle, tok båten opp i plan et par ganger og ikke noe mer feilmeldinger eller noe annet tull. Alt som det skal. Nå som jeg har fått kontroll på alle filter skal jeg tømme bunnen av tanken og så blir det bytting av begge filter, bare for sikkerhetsskyld. Det er ikke så veldig lenge til service uansett så like greit å gjøre det nå. Er vi litt heldige med været får vi oss også et par dager til på sjøen i helgen og neste uke, vi får se. Værgudene er litt ugreie med varselet om dagen, så vi får bare se. Fra midten av neste uke starter akt to av sommerferien i bil på vei til Danmark med masse familie. Det blir sikkert også gøy! (ikke sarkastisk!)
