Familiekaos på tur, en kapteins dagbok og bekjennelser

[Sjøbliss]

En liten historie fra i fjor. Sommerferien var startet og vi reiste sørover på norskekysten fra Oslofjorden. Var ikke kommet veldig langt men vi har mannskap som er avhengig av basketkurver så vi gikk inn til Larkollen i gjestehavna i Knutvika. 

 

Vi hadde fått spist godt med pizza og ballene var sprettet for dagen og det var meldt litt reng og vind utover kvelden så vi gikk tilbake til båten. Nede på bryggen kom sivilforsvaret  og lastet av noen store firkanta bokser til en kar på brygga. Fikk vite senere at det var ammunisjon som skulle byttes ut slik at kruttet er ferskt i tilfelle en invasjon. Sikkert smart slik verden ser ut om dagen :) 

 

Nå var ikke det dette jeg skulle skrive om, men ute i sjøen begynte det å så smått blåse opp. Det lå mørkeblå tordenskyer i sydlig retning og det begynte å skumme seg litt på sjøen. Ikke mye, men akkurat nok til at jeg tenkte at det var deilig å ikke være der ute akkurat nå. 

 

Noen hundre meter ute kommer en flott eldre trebåt type "mahogny". Den var såpass stilig at jeg ble stående å se litt på den fra avstand. Jeg lurte litt på hvorfor de bare lå der ute i bølgene for det så ikke videre behagelig ut med sjøen inn fra siden. Etter noen minutter begynte båten å nærme seg oss fordi sjøen og vinden dyttet den i vår retning. Jeg kunne se to damer i sin beste alder som romsterte rundt i båten. Det tilkom en havnevakt som kunne bistå. Vi lå på innsiden av den ytterste bølgebryteren og sjøen slo opp på betongen. 

 

Flere minutter går hvor vi står og ser på denne båten som tilsynelatende hadde motorstopp. Det var jo eneste fornuftige forklaring tenkte vi. Men det var ingen krise for båten blåste rett mot oss og kom til slutt helt frem Vi skjønte at damene hadde til intensjon å legge til, motoren var på og tilsynelatende ingenting galt med utstyret. De hadde funnet frem tau og så på oss med litt håp i blikket. Jeg fikk ungene til å hjelpe til og vi fikk lagt de longside på utsiden av bølgebryteren. Dette var ikke noe egnet sted for den båten med sjøen slik den var. Damene ble ristet mer enn milkshake anbefales ristet, men vi så jo at de var sjeleglade for å være i sikkerhet. De snakket om at de hadde blitt overrasket av været og måtte akutt legge om seilasplanene. 

 

Havnevakten hadde ikke noe enget alternativ så vi spurte om vi fikk lov å legge de på innsiden av oss, og det var helt OK. Da fikk vi damene til å gi fart og kjøre rundt for å legge seg på innsiden. På dette tidspunktet slo det meg at disse damene ikke var spesielt sjøvante. De hadde ikke styrefart og båten var helt åpenbart styrt av ror og fast aksling. Ikke hadde de baugpropell heller så vidt jeg kunne bedømme. Med litt kasting av tau klarte vi til slutt å knyte de fast på innsiden og damene fikk en god natt søvn. 

 

På morgenen gikk en av de andre gjestebåtene ut så vi forhalte våre tilkomne gjester dit. Bryggebpraten avslørte at damene hadde kjøpt båten for bare et par dager siden og var ikke kjent med den, og heller ikke var veldig erfarne. De hadde tildels store utfordringer med å styre båten så det gav mening av de var litt ferske. Ikke hadde de landstrøm heller men det skulle komme en mann som skulle montere for de ila dagen. Tror de damene rett og slett hadde gått på et lite impulskjøp for å redde inn COVID ferien. Men jeg kan ta feil. De var i alle fall evig taknemlige for hjelpen og kunne ikke få takket oss nok!

 

Det var også en riktig fin båt. Klarer ikke pinpointe merke eller fabrikat men jeg tror det må ha vært en Risør Plattgatter eller noe slikt. Vi krysser fingrene for at damene har fått en god opplevelese av båtlivet og har fått kontroll på båten. 

 

Så var ferien i gang og vi kunne kose oss videre. Turen gikk neste dag over til Tønsberfjorden. Men det er en annen historie. 

[Chilli Solbris]

Det er moro at damene kaster seg på båtlivet. Og litt underlig hvordan man kan la være å skaffe seg kunnskap for å håndtere den. Kanskje selger burde gitt et kurs med båten?☺️☺️

[Lazyjack]

  Sjøbliss skrev On 18.5.2023 at 10.18:

Vi hadde fått spist godt med pizza og ballene var sprettet for dagen.... 

Vis hele sitatet  

??? 

[Gabi]

  Chilli Solbris skrev On 18.5.2023 at 11.18:

Og litt underlig hvordan man kan la være å skaffe seg kunnskap for å håndtere den.

Vis hele sitatet  

Om jeg kan få lov å komme med en liten morsom episode relatert til dette? Det var ca 5 år siden i Tjøme ved øsiden på Ildverket. Vi lå med Balticen vår. Da kommer det en noen større fot båt enn vår og skal inn og legge seg til. Han har ikke fendere ute, sier jeg til kjærringa. Legger ut kulefendere på skrogsiden vår og aner at det er "folk i båt" som kommer. Han får hjelp fra velvillige på land og klarer å få frem tau etterhvert og får festet båten. Så etterhvert kommer det et par bittesmå knøtt av noen fendere ut.

 

Så kommer en i jolle og spør mannen om han ikke skal ha ut dreggen? Åh ja, den ja? Sier/spør han!??

 

Han får hjelp av jolleføreren til å dumpe dreggen i den, og får lagt den ut bak båten.

 

Han hadde kjøpt båten forrige dagen sa han og var ikke så kjent med den!

[KC-]

Tror det er flere som kunne vært de damene, for både med båtførerprøven, timer med youtubeklipp, diskusjonsforum og ellers gode råd fra erfarne folk - så er det noe med å havne i en situasjon der og da og skulle løse den når man er uerfaren. 

 

Første gang jeg skulle legge til med nyinnkjøpt båt, var ikke begrepet "styrefart" noe jeg tenkte på. Jeg forsøkte derimot å ta det så rolig som mulig, for ikke å skape en farlig situasjon eller krasje med noe(n)... 

 

Heldigvis er de fleste båtfolk rause mennesker som gladelig bistår og hjelper til. Så har du selvfølgelig noen som ikke er så rause, men som likevel uoppfordret forteller deg at du gjør feil og hvordan de mener du burde gjort det. Heldigvis kan man lære nesten like mye av begge typer, om enn forskjellige ting :) 

 

 

[Sjøbliss]

  Lazyjack skrev On 18.5.2023 at 15.37:

??? 

Vis hele sitatet  

Basketball ???

[Sjøbliss]

Bra historie @Gabi ?? 

 

ja alle har vært der @KC-. Er så glad for all hjelpen jeg har fått og den kvelden med damene var bare utrolig festlig og hyggelig. Man får mye igjen for å hjelpe folk. 

 

@Chilli Solbris, jeg tror mange av oss har litt vondt for å innrømme, kanskje mest for oss selv, at man kanskje kan ha glede av litt veiledning. Jeg husker selv at jeg kjøpte min første båt og var sikker på at jeg hadde mer peiling enn jeg i praksis hadde. Oslofjorden er pepret av merker jeg ikke hadde sett i oppveksten på vestlandet. Ble omgående båtførerprøven og senere D5L på meg ? hver sin tur å være "idioten". 

 

Og i forlengelsen av den tanken et lite "blast-from-the-past". Husker godt denne situasjonen. Vi hadde kjøpt båten på våren og var ganske ferske med Nor Staren. Fantastisk båt :) Husker det blåste hatter og høy inne i gjestehavna i Tønsberg denne dagen og vi fant heldigvis en ledig plass.

 

Første forsøket inn gikk dårlig fordi vi hadde såpass med sidevind at vi avbrøt manøveren. Ut og prøve på nytt. På neste runden viste det seg at NRK hadde flekket opp det store kameraet for å filme. Eneste som er garantert er, hadde jeg sett at de filmet, så hadde jeg kjørt rett i brygga. Ingenting å lure på en gang. Men på runde to tok vi godt med styrefart og kom oss på plass. I det jeg hoppet av baugen så ble jeg møtt av et digert kamera og en kar som lurte på om jeg hadde kartplottersjuka. Jeg hadde ikke hørt om det før men de brukte litt video av både tillegging og en liten innrømmelse fra mine første timer som kaptein på egen båt som kosta litt mer penger.... 

 

Se innslaget her, dagsrevyen fra 2017.  

 

https://tv.nrk.no/se?v=NNFA19071417&t=605s

 

[Chilli Solbris]

Du gjør deg godt på TV @Sjøbliss!??

Vi har alle våre blemmer og bratt læringskurve! Definitivt meg inkludert!

Når jeg kjøpte min første store båt slapp ikke penga eller selger ut av båten før jeg var grundig opplært! Selger var overrasket over at jeg skulle mase så fælt!??. Men han viste ting villig vekk!

De største tabbene mine har kommet lenge etter at jeg startet som instruktør…..???

[Sjøbliss]

I år har det vært mange små turer. Ungene vokser til og de har så mye planer. Kjøpt oss raskere RIB har vi også gjort. Uten mulighet for raskt å hive noen i land så blir det rett og slett ikke mulighet for noe båtliv. En 12 foter med en 25hk 2-takter er en god løsning. Denne lille lekkerbisken har vi blitt veldig glad i <3 

 

 

Men denne historien er ikke om den. Midt i hetebølgen og arbeidshverdagen var det tilløp til krise i heimen. Jeg kom hjem fra jobben og møtte en desperat ung voksen på vei ned trappa. Han var på nippet til å klikke pga varmen. Han har rom på loftet og sitter planta foran en gaming-PC med kraft-varme-verk under pulten, solen stekende på både tak og vindu. Oppskrift på heteslag. Han ville ut på badetur, med en gang!

 

Kapteinen er ikke vanskelig å be i slike tilfeller. Sjekket med admiralen og tillatelse ble gitt. Trenger ikke tenke mye på det. Vi hadde bare ca 2 timer på oss så det var bare tiden og veien (og sjøen!). Ut sundet gikk det og vi ankret opp rett på nordsiden av Konglungen i Asker. Helt ytterst i Leangbukta. Dreggen satte seg som den skulle, badingen kunne starte. Deilig temperatur med lette 23 grader i vannet var ikke å forrakte. Etter masse bading hadde klokka krøpet over 21:00 og vi måtte sette fart hjemover. Mellomste fendergast var snart ferdig på baskettrening og ventet på transport. Opp med dreggen. Nei. Den satt fast. Prøvde flere ganger men vinsjen nekter og gikk i panic hver gang. Ankertauet sto rett ned fra hekken på båten og satt dønn fast. Ikke bare litt men helt dønn. Holdt på å dra på meg ny prolaps i krafttakene for å komme løs. 

 

Funderte litt på hva vi skulle gjøre. Prøvde å bakke litt, hekken ble bare dratt ned mot det store blå. Prøvde å sette litt fart fremover, samme resultat. Vi lå fast. Satt å tenkte på om vi skulle ringe RS for hjelp men så konkluderte jeg med at her må vi prøve litt til før vi blåser i basunen. 

 

Slapp ut litt mer tau fra kassa og knøyt fast på kryssholtet. Planen var å prøve med litt mer kraft for å få opp dreggen, mer enn jeg antar ankerrulla og vinsjen hadde lyst å være med på. Satt de 370 grønne hestene i gir i retning nordover, det var min mest sannsynlige himmelretning for å løse festet siden vi ankret i retning sør. Sakte frem til tauet var stramt så litt mer gass, men ikke mye. Må være forsiktig. Denne gangen ble matrosen våt på beina, så langt ned gikk vi med hekken før vi tenkte; "ny retning!". Nå mot øst, rett mot Middagsbukta. Matrosen var spent så han sto klar for å observere. Denne gangen skjedde det noe, det var akkurat som når skjeia sitter fast i litt gammel honning. Sakte var det akkurat som om noe løsnet, og gledeshylet fra badeplattformen var et faktum. Han fortet seg å dra opp 7-8 meter med tau og vi hadde endelig kontroll. Svette (igjen!) og glade kjørte vi hjem for å hente basketspilleren, dog litt forsinket  

 

Så da har vi det på kontoen også. Triks for å løsne dregg som sitter fast. Har lurt litt i etterkant på om denne kan være medskyldig i det gode festet? Skal innrømme at jeg ikke merket meg denne når vi slapp ut. Det burde jeg kanskje? 

 

 

Kanskje jeg fest meg i noen gamle nater eller skipsbord? Gudene vet... Nå var jeg ikke rett over, men det var heller ikke mer enn 10 meter unna så... 

 

Neste helgen var det mer dramatikk. Men den historien skal jeg spare til en annen dag. 

[Chilli Solbris]

Gleder meg allerede til neste runde!!

[Sjøbliss]

En ting jeg lurer på, skjer det så mye greier med alle? Eller er det bare med oss? 

[Trond123]

Offisielt er det visst bare dere.  Neida, vi andre er vel rett og slett bare ikke like flinke til å dele og la andre lære av våre feil og tabber.

[Big Horn]

Eller så er man så vant til at det er noe som går feil at man ikke engang registrerer det som tabber.......

[Chilli Solbris]

  Sjøbliss skrev On 24.6.2023 at 14.12:

En ting jeg lurer på, skjer det så mye greier med alle? Eller er det bare med oss? 

Vis hele sitatet  

Ææææææhhhh, mener du har vært innom tråden min!????

[Tom Rør]

  Sjøbliss skrev On 24.6.2023 at 14.12:

En ting jeg lurer på, skjer det så mye greier med alle? Eller er det bare med oss? 

Vis hele sitatet  

Jeg kan med hånda på hjertet si at det ikke bare er deg. Jeg har også lurt på det samme, men som det sies over her, så vil folk flest heller skjule at de har problemer med sjarken. 

[Clasg]

Som vi siger i Danmark: Der er 2 typer af sejlere......dem der har været på grund.....og dem som ikke vil indrømme det..

[Chilli Solbris]

  Clasg skrev On 25.6.2023 at 10.56:

Som vi siger i Danmark: Der er 2 typer af sejlere......dem der har været på grund.....og dem som ikke vil indrømme det..

Vis hele sitatet  

???

[Sjøbliss]

Joda, jeg er med på det dere sier, men likevel synes jeg det er merkelig at det skal skje noe "hele tiden". Det er liksom alltid noe som krever at du blir duggfrisk våken og edru på null-komma-nix uten at du så det komme. 

 

Og akkurat slik er denne historien også. For ikke så veldig lenge siden, på en liten holme ikke så langt unna .......

Det var en lørdag og vi dro ut på helgeturen vår som så ofte før. Vi har funnet oss en ny liten plass som vi har blitt veldig glade i som ligger på andre siden av Borøya, rett på sydvest-spissen av Saraholmen. Da vi la oss til var det overraskende lite folk der, utover alle barna som badet - som alltid gjør det litt mer komplisert å legge til, men veldig hyggelig med masse liv! Det kom etterhvert flere til og blant annet en amerikansk liten cabincruiser som la ut anker i baugen og bakket mot land før de rodde i land en fortøyning fra hekken. Litt uvanlig metode, og det så litt styrete ut var min konklusjon, men greit nok. Plutselig tikket det inn en melding på telefonen:

 

"Du ligger ikke på Saraholmen i dag gjør du vel?" En skolekamerat fra 20 år tilbake var tydeligvis eieren av nevnte amerikanske båt. Så hyggelig :) Vi hadde allerede kommet oss ned i flere glass med rødvin og var godt i gang med en film sammen med arvingene så vi ble enige om at vi kunne snakkes neste dag. Utpå kvelden kom det også en ny flott Saga som la seg på vår styrbord side, mellom oss og «amcaben», en av de faste som også liker Saraholmen så vi kjenner de fra før. Fine folk :) 

 

Utpå kvelden dro det seg litt til ute i bukta. Der lå det en diger Princess, en Bavaria og en liten eldre amerikansk motorbåt med mye motor. Det var ikke en Cigarette, men ikke ulik. En liten 25-26 foter. Stemningen der ute var topp på dekk av prinsessen og det ble tydelig at testosteronet blant mannskapets herremenn var på overtenning. Det skulle kjøres en tur rundt Håøya i sistnevnte amerikaner. Disse karene kjente tydeligvis også min skolevenn så de kom med masse larm og leven over til båten hans og inviterte han med. På bakerste rad i båten satt herrene på rad og hadde minst en, om ikke flere, flasker med ankerdram klar. Etter alle var ombord så var de klare for tur. 

Diskusjonen hos oss var om vi burde ringe "noen". Var styrmannen edru nok til å kjøre båten med hele det feststemte følget ombord? Konklusjonen ble at det gikk nok bra. Han så ut som en glad gutt men han hadde imponerende kontroll på båten og han virket veldig mye mer edru enn resten av mannskapet. Det at alle også hadde fått på seg redningsvest og tatt inn fenderene var pluss i min bok. Skal nok sies at siden jeg kjente en av de ombord så var nok kanskje lista noe høyere ifm å ringe. Men en telefon til noen med alkometer som kunne tatt en rutinekontroll kunne nok sikkert vært på sin plass når jeg har tenkt over det i ettertid. 

 

Nok om det, jeg ringte uansett ikke. To glass rødvin senere var filmen ferdig og powerbåten kom tilbake. Det hadde tydeligvis gått over all forventning for stemningen var det ingenting å si på. Den lille amerikaneren ble kjørt med imponerende presisjon på plass og med mye mindre imponerende presisjon fortøyd av et tungt bedugget mannskap. Guttungen hørte han ene spør om hvor han skulle fortøye ene fortøyningen. Trolig var det litt forvirring om hvor baugen var, for med store bevegelser kom det en lang pekefinger ut med meldingen: "Baguen er i den enden av båten...!" uttalt med minimalt med konsonanter og finmotorikk, mens fingeren pekte i retning baugen og ansiktet mot hekken. Men båten ble fortøyd den, og festen roet seg ned. God natt :) 

Det var helt vindstille denne natta. Dette var jo midt i juni-høytrykket som vi var så heldige å kose oss med i 4 uker i strekk. Men på morgenen var det faktisk bittelitt vind som kom fra nord-øst. Kona mi var først oppe. Når hun hadde åpnet opp kalesjen sier naboen i Sagaen at "dere har fått en ny lettbåt". Og det stemte. Lettbåten til min "skolevenn" i amcaben hadde løsnet og blåst bort til oss. Den lå fint fast i fortøyning til våre nye RIB. Det var ikke tegn til noe liv i båten deres så vi knøyt den bare fast så lenge. 

 

Vindretningen nå var slik at båten til min "skolevenn" fikk vinden inn rett fra siden. Hans ankring med baugen ut og landførtøyning var nok kanskje ikke den mest ideelle med denne brisen som vi våknet til. Båten kom nærmere og nærmere Sagaen. Det var tydelig at den ikke satt godt nok til å tåle vinden som nå var under oppbygging. Eller vind... det var snarere litt kraftig trekk  Uansett kom båten helt bort til naboen og han måtte til å banke på for å vekke mannskapet. Etter en del ganske kraftig knakking på skroget kom kapteinen opp fra koma under dekk for å se at tilstanden var litt mer akutt enn han kanskje hadde trodd. Nå var båtene helt oppå hverandre og det var kun fysisk kraft fra Sagakapteinen og noen fendere som gjorde at det ikke ble skader.

 

Amcab-motoren ble startet og ankeret ble strammet opp. Tanken var nok å dra båten litt ut på ankeret for å stramme opp akterfortøyningen. Tanken var god men resultatet ble at båten løsnet helt i baugen. Det var nok lagt ut alt for lite kjetting, les akkurat nok til at ankeret traff bunn men ikke hadde festet. Så nå var båten hans helt løs, ja bortsett fra at det hang en tamp fra hekken i land. Nå tenkte han at han kunne kjøre båten ut, men fortøyningen til land hadde nå lagt seg under hekken på båten så det var overhengende fare for å få den fast i propellen – da hadde vi hatt enda mer å rydde opp i… Akkurat midt i dette kaoset hoppet jeg over på naboens båt og jeg klarte dermed å få bort dette tauet mens naboen kunne fortsette å holde båten opp mot vinden. Så fort vi hadde fått landfortøyningen ute regnestykket prøvde han å sette fart fremover. Problemet var at båten allerede hadde blåst for langt mot sør så nå kjørte han egentlig rett mot ankertauet, av typen blytau, til Sagaen. Det ble igjen overhengende fare for at han kunne kjøre propellen borti et nytt tau, men nå kunne jo resultatet bli at vi hadde to båter flytende rundt uten kontroll. Da var det å håpe at jeg hadde godt dreggfeste!

 

Gode råd var nå litt dyrere enn vanlig. Båten hadde kommet seg på baksiden av Sagaen men han måtte ta den ut av gir pga blytauet, og da drev hekken hans inn mot ankertauet til Sagaen slik at den hang seg fast. Veldig merkelig skue.

Jeg hoppet tilbake i min båt og kastet meg ut i RIBen. Den har en 25hk så jeg tenkt at jeg kanskje kunne hjelpe å dra han løs. Jeg var effektiv og rask, fikk RIBen i gang og kjørte rundt hele skuet og kom meg foran baugen på den bortblåste båten. «Skolevennen» sto på baugen og kastet meg et tau. Fikk festa det i en krok i RIBen og startet å sette fart mot nord-øst, opp mot vinden. Det var helt uten effekt. Jeg bare kjørte sakte en stor bue før jeg endte opp på styrbord side av Sagaen. Det var alt for lite kraft var min vurdering. Men det viste seg at ankertauet hadde hektet seg over drevet på båten som skulle reddes, så min skolevenn kastet seg ned på badeplattformen og klarte å fiske tauet over. Nytt forsøk, denne gangen gikk det bedre. Nå fikk jeg fart på båten ut av kaoset og etter noen meter kunne de gå for egen maskin.

 

Litt av en morgen. Endelig ble det tid til å sette på kaffen, varme seg en baguette og spise litt frokost. Dette var et slikt eksempel. Bakfull eller ikke. Bare å bli våken, duggfrisk og sette i gang en redningsaksjon før man har fått ristet av seg søvnen og fått seg en kopp kaffe. Slik er livet på sjøen. Når jeg hadde fått helt opp en god kopp kaffe fikk jeg beskjed fra naboen i Sagaen, «no va du flink», og jeg takket for det. Jeg tar det som en hedersbetegnelse fra en sindig nordlenning. ? Det er jo ingen spørsmål når «det» setter i gang. Man må jo bare hjelpe.

 

Et par timer senere kjørte jeg ut med lettbåten som var på avveie, og ga de tilbake landfortøyningen som hadde blitt igjen på Saraholmen. En hyggelig båtprat med en venn jeg ikke hadde sett på lenge ble det også tid til. Viste seg at de var helt nye med båten så var ikke spesielt erfarne med den ankringen de hadde gjort. Men øvelse gjør nok mester tenker jeg. Og godt var det at det ikke startet å blåse før, i alle fall noen av oss, var våkne.

[Chilli Solbris]

Nok en herlig historie!??? Herlig lesning! Håperxdu har flere!???

[Sjøbliss]

  Chilli Solbris skrev On 10.7.2023 at 15.52:

Nok en herlig historie!??? Herlig lesning! Håperxdu har flere!???

Vis hele sitatet  

Nesten så jeg håper ikke det, men kjenner jeg meg selv rett blir det nok flere ja....

[Chilli Solbris]

  Sjøbliss skrev On 10.7.2023 at 19.20:

Nesten så jeg håper ikke det, men kjenner jeg meg selv rett blir det nok flere ja....

Vis hele sitatet  

???

[Sjøbliss]

Nå var det lenge siden sist, men nå har jeg en historie på lager. Skulle ønske jeg kunne si endelig, men det føles ikke sånn. Skulle på mange måter vært historien foruten, men ting skjer og da blir det historier. 

 

Litt context. Min kone er i familie med en amerkansk skuespillerinne (veldig kjent, delvis norsk, store amerikanske hollywood filmer). Nevnte skuespillerinne er for tiden i London for å spille inn en ny film, og i den anledning reiste hennes bror og hans datter til Norge. De har jo Norske aner og derfor ønsker de å lære og oppleve mer av Norge. 

 

Reisen til Norge gikk til min svigermor og hun ringte meg umiddelbart når hun skjønte at hun skulle underholde noen amerikanere i 4 dager. "Du har jo båt" sa hun. Joda, det har jeg jo. Og siden jeg er en "ja"-person så sier jeg selvsagt ja og sier jeg skal ta de på en sight-seeing tur i Oslofjorden. 

 

Turen gikk i går, mellom øyene i Bærum, inn til Oslo og ut igjen til Asker. Fantastisk vær, deilig dag, hva kan gå galt? Ingenting ... or so we thought. 

 

 

Etter rundturen så setter vi fart hjemover og går inn mot havna. Alt går rolig for seg, jeg plasserer meg for å gjøre manøveren jeg pleier for å bakke inn i båsen. Båten tørner sakte i fri, ett lett støt akterover for å bremsebevegelsen. Girhendelen i revers, så i fri. Men går ikke vi akterover fortsatt? Litt panikkaktig setter jeg hendelen fremover og jeg fikk giret i fri men nå driver vi rett mot noen båter.

 

Mannskapet skjønner ingenting når jeg sier vi må ut å holde oss fast og få ut fendere for å holde imellom oss og de andre båtene. Jeg prøver å forklare at jeg ikke fikk båten ut av gir men det var litt vanskelig for de å skjønne. 

 

Nå gjør jeg generaltabben. Vi er ca 3-4 båser unna der vi skal legge til. Destinasjon den oransje ringen, gjeldende posisjon gul ring. 

 

 

Vi har kontroll, holder fast på flere punkt. Drøften går, skal vi teste kjapt om vi klarer å få den inn og ut av gir? Tenkte jeg kunne ta den inn i revers, så ut igjen kjapt for å se. Jeg tenkte ikke tanken langt nok for hva om det ikke går da? 

 

Jeg setter i revers, vi dytter hekken litt ut for å sikre at vi ikke treffer noen samtidig som vi holder igjen litt i baugen. Setter den i fri etter ca 1 sekun. Den går ikke i fri. Setter den i forover, fortsatt i revers. Gir litt gass (helt idiotisk selvfølgelig!) og da gir jo motoren gass, akterover! 

 

Vi har utrolig flaks for båten gjør en halvtørn og bremser ved å pløye ankeret rett inn i flottøren på uteriggeren her:

 

 

Så da flytta vi oss bare lenger ut, og problemene var bare blitt større og skadene det samme. Jeg tenkte når jeg hørt smellet at nå har vi ødelagt noen andres båt, eller vår egen. I det båten satte fart akterover, altså da jeg på idiotisk vis gav gass selv om giret var låst akterover, så kom fornuften heldigvis tilbake. Første tanken min var "drit i hva som skjer akkurat nå, vi må passe på at dette ikke blir værre". Så derfor spaken raskt til nøytral, og av med motoren. Som tenkt så gjort. Om smellet mot brygga skjedde før eller etter motoren stoppa vet jeg ikke, men det var sånn noenlunde i en bevegelse. Vi hadde hekta rekka litt fast i baugen på seilbåten som du ser på bildet midt mellom posisjon gul og sammenstøt rød. Ingen skade skjedd, vi bare løsna oss, klarer ikke se en skramme på vår båt eller seilbåt. Hører bare eldstemann si "der hadde vi flaks!". Og det var ingen underdrivelse. 

 

Nå var båten kommet ganske langt ut, og vi hadde ikke lenger noe valg. Båten skulle bokseres til båsen. Problemet, eller mulighetene (?) alt ettersom man ser det, var mannskapet. Jeg hadde med to av mine barn, svigermor og hennes søster (godt voksne damer) og to amerikanere. Mange som vil hjelpe men veldig varierende evner og erfaring. Svigermor er ganske sjøvant, vært på seilbåt mange ganger, men hun har ikke lenger kropp og fleksibilitet som før. Min nye amerkanske kjendis-bror hadde jobbet på cruiseskip men hadde mest erfaring med drinker og hvite duker, mer enn "line-handling". 

 

En familie og en annen båteier løper på brygga. Jeg tar kontakt og spør; "kan dere bistå om vi trenger hjelp?". De responderer med "ja bare si ifra". Han båteieren var litt hektisk og løp rundt. Spurte om vi skulle ringe kontoret for å få hjelp fra vaktmesteren. Jeg sa at det sikkert ikke er en dårlig ide. 

 

Jeg beordret først ut et par med fendere. Dette ble den amerikanske niesen og min eldste sønn. Så fikk svigermor beskjed om å hente opp langt tau fra taubrønnen i baugen. Tauet ville jeg ha midskips på babord side. Svigermor lager en fabelaktig knute av hele taukveilen og hekter fast på innsiden av rekka mens hun strammer opp taukveilen. Jeg står og holder fast i baugspydet på seilbåten og ser meg rundt. "Hva skal vi gjøre?", "Hvordan skal dette gå?", "Trenger du båtshaken (fra land)?" ... spørsmålene hagler rundt meg. Alle er veldig stresset, har høy puls og oppfører seg ganske hodeløst. 

 

"Alle sammen, dette går fint. Se dere rundt, vi er i båten, det er en fin dag, vindstille, solen skinner og vi har kontroll! Det er ingen grunn at ikke vi skal ta oss den tiden vi trenger for å lage en god plan slik at vi kan gjøre denne manøveren uten noen form for dramatikk. Det er ikke nødvendig at noen som helst stresser, la oss bare puste litt med magen nå, og så tar vi ett lite skritt av gangen." Dette ble sagt av meg, til alle, men på engelsk selvsagt. Stemningen letter litt. Vi ser at alle stopper litt opp og panikken gir seg. Tauet tas tilbake på dekk, knytes opp og legges på kryssholtet riktig. 

 

Eldste sønn går til roret og får beskjed om at han skal styre baugtrusteren. Han løper dit. Yngste sønn får beskjed om å gå å hente frem et tau til og feste det på babord kryssholt forut. Han fikk denne beskjeden og så fokuserte jeg videre på neste skritt, men i etterkant har jeg blitt litt imponert over denne gutten. Han er 14 år gammel, og han ordna opp uten videre sermoni. Bare et par minutter etterpå sto han med tauet klar og spurte "hva nå?". Perfekt! 

 

Elste stønn har litt konsentrasjonsvansker så det er godt at han har en tydelig oppgave. Så jeg sier til han at han skal kjøre baugpropellen på mine ordre. Korte støt, ikke lenge. Jeg tar tauet som er midskips og går over på en av de fortøyde båtene. Dytter båten ut fra bryggen og drar litt for å sette båten i bevegelse innover. Rolig, rolig, etter noen flere lange sekunder får styrmann beskjed om å kjøre baugpropell babord. "Skal jeg mot rød eller grønn?" får jeg tilbake. Hodet mitt virker ikke. Er det noen rød eller grønn der? Har jeg aldri tenkt på. Det er jo selvsagt lanternefarger men det slo meg ikke. Jeg svarte "har ikke peiling, bare dytt spaken mot babord". Han så gjorde og båten kom inn igjen med baugen. "Stopp! Ikke så lenge, bare korte, korte støt!". "Ok!" fra styrmann. 

 

Jeg forstår at tauet kanskje var dumt plassert for den neste manøveren. Midskips hørtes smart ut i hodet mitt, og på en måte er det ikke kjempedumt, men jeg trengte mer kraft på hekken. Jeg kaster midten av tauet til svigermor og ber henne bare legge tauet rundt kryssholtet, ikke fest, ikke knyt bare før det over kryssholtet. Dette skjønte hun ikke, så jeg måtte forklare et par ganger før du til slutt bare la tauet pent inn over kryssholtet. Dette holder i massevis fordi det er jo godt festet midtskips, så ingen grunn til å flytte da vi har masse lengde å gå på. De neste bevegelsen kan kort summeres som følger. Jeg spretter lett og lekent med mine 120 kilo fra hekken på en båt over på den neste, gir lett kraft fremover med tauet og styrmann får beskjed om lette støt babord med baugpropellen mens mannskapet passer på med fendere og dytter litt ifra om vi kommer nærme noen av båtene. "Er det lov å klatre på båtene til andre?", hørte jeg noen spør. Det var en av ungene, men jeg vet faktisk ikke om det var min yngste eller noen på land. Min respons var (mens jeg som en hannkatt spratt lenkent fra hekk til hekk bortover) at "Absolutt alle her ønsker at vi skal få båten trygt på plass i båsen uten skader, og da er det veldig innafor å bruke båtene for å gå på!". Tror ingen her inne er uenig? Sakte flyter vi nærmere og nærmere. 

 

Nå kommer vaktmesteren kjørende. Tusen takk til han, veldig bra han kunne komme! "Trenger du hjelp?". "Nei nå tror jeg vi ikke skal gjøre noe annet enn å fortsette!", sa jeg. Men ba han gjerne holde seg i området i tilfelle vi skulle trenge han. 

 

Vi kommer oss helt bort til siste biten. De fleste ønsker nå at vi skal trekke baugen inn i båsen. Altså ende med baug-inn. Det er jo ikke krise det, men jeg insisterer på at det skal vi ikke. Mannskapet, og vår gode hjelper på land skjønner ikke. Jeg forklarer at "Båten er tung i hekken og blåser lett av om det skjer noe, vi er tjent med å holde den så stille som mulig. Baugen er lett å styre da vi har masse strøm og god baugpropell, så da kan vi kontrollere retningen lett.". Etter en kort senanse blir alle enige om dette. 

 

Siste øvelse står igjen. Yngstemann er klar med tauet i baugen, han får beskjed om å gi det til vår hjelper på land. Han går rundt med det på den innerste gangbare uteriggeren. Jeg går ombord mens mannskapet holder i hver sin av baugene på nabobåtene. Nå er situasjonen ca noe slikt:

 

 

 

De grønne punktene holder vi, tauet fra yngstmann er kommet ytterst på uteriggeren. Han som holder har ikke helt skjønt sin oppgave for han prøver å dra oss innover (i alle fall oppleves det litt slik for meg). Jeg ber han om å slakke ut, bare ha tauet langt og slakt helt til vi trekker båten inn med hekken først. Amerikaneren holder på det venstre grønne punktet, jeg på det høyre. Jeg sier til alle at nå skal vi føre båten lenger frem og styrmann skal kjøre baugpropell styrbord, slik at jeg får tak i baugen nærmest båsen vår men jeg står på badeplattformen. 

 

Dette går utrolig bra og alle skjønner oppgaven. Ila noen få sekunder står jeg på styrbord side av badeplattformen, og hver gang jeg sier "styrbord" eller "babord", eller "bittelitt babord" så lystrer baugpropellen som om jeg skulle styrt den selv. Helt perfekt. 

 

Og vips så er vi i posisjon, og vi kan dra oss inn i båsen ved hjelp av det tauet på uteriggeren og ved at jeg trekker i rekka til nabobåten. 

 

Siste quote fra med i denne sammenhengen var "I need a beer now". Og det fikk jeg, på Tons of Rock bare 2 timer senere. Mr. Bungle og Tool, og mange fler øl. Utrolig dag, fin opplevelse, godt håndtert av alle, og en historie å fortelle uten at det ble en eneste skade! 

 

Eller ... jo jeg gikk oppom kontoret i havna. Du den flottøren på den ene uteriggeren. Den ble seriøst pungtert. Den er helt smadra. "Bare si ifra jeg kjøper en ny, bare si hva det koster. ". Nei dette har vi reserver av sier de, og derfor er det vi trives i denne havna. Bare sykt hyggelige folk som driver havna på beste vis. Digger det. Og vaktmestern kunne gå tilbake sitt virke, uten videre sermoni. Og familien som tilbudte seg å hjelpe ble værende som tilskuere og jeg kunne takke de av. Og de takket for underholdningen. 

 

Amerkinaerene, svigermor og alle hadde en god historie med seg i sekken. Dette hadde vært en strålende dag! Det var vi alle enige om. Så det var den historien. Takk for seg :) God fredag alle sammen! 

[lurvetass]

Nok en god historie.

[Trond123]

  Sjøbliss skrev On 28.6.2024 at 9.01:

 ....og ved at jeg trekker i rekka til nabobåten. 

Vis hele sitatet  

Kjip opplevelse som heldigvis endte godt.

Bare en ting, det er en stor fordel å unngå å trekke/ skubbe i rekkene, da innfestingen av rekkene sjeldent er dimensjonert for kreftene dette kan medføre.

Mye bedre å ta tak direkte i skroget/ kryssholt osv.

[Goddis77]

Hva var det som gjorde at dere ikke fikk båten i fri da?

 

Hadde en lik opplevelse når vi skulle legge til i en trang lagune for noen sesonger siden. Kom rolig inn og skulle bare bakke litt for å stoppe farten.

Endte med at vi fortsatte rett frem i stedet med forhøyet fart...Fikk i desperasjon snudd båten med baugpropellen og kommet oss ut av lagunen igjen.

Da hadde bolten som holdt viren på giret falt av, og dermed ingen giring. Kunne fort endt verre enn ditt tilfelle :S