Arne2
2 hours ago, Hulda said:Om korrosjon opptrer transkrystallinsk eller interkrystallinsk forteller bare noe om korrosjonsformen. Slip, syring og 400X mikroskop er prosedyren der. Utmatting er 'noe annet', men korrosjon i den forbindelsen er fatalt (korrosjonsutmatting). Ikke noe å spekulere i, 'vi' har ikke utstyr for å fastslå. Hadde jeg fremdeles vært elev ved Høgskolen i Vestfold hadde jeg sikkert fått lånt lab'en. Gikk ut for over 20 år siden.
Har ikke vært borte i "transkrystallinsk korrosjon" eller utmatting, av det jeg kan huske, men der i mot "interkrystallinsk korrosjon i kombinasjon med utmatting".
Dette har imidlertid ikke vært i forbindelse med stålstrukturer, men der i mot aluminumsstrukturer , typisk hovedbjelke i flyvinge, for de flytypene som har en vinge som er bygd på den måten, og ellers diverse grarbokser og slike ting på helikopter. Kan ikke huske at jeg har brukt mikroskop i ett eneste tilfelle det jeg har jobbet med utmattingsbrudd, i stål eller aluminium, dette ser man vanligvis med "det blotte øye" eller et forstørrelsesglass men tror nok at de gjenstandene som var utsatt for utmattingsbrudd ble sendt videre til fly eller helikopterfabrikk, eller et annet materiallaboratorium i 100% av tilfellene. (Med unntak av vingebjelke som ble reparert på stedet.)
Når det gjelder det første bildet, øverst, så ser man jo noe av det som er typisk for et utmattingsbrudd.
Man ser et "omkringliggende område" der det er en god del korrosjon, og noe som har utviklet seg over tid, og så ser man konturene av et restbrudd i senter. Dette er jo nokså typisk for et utmattingsbrudd.
Når det gjelder de utmattingsbruddene som jeg har jobbet med og fulgt opp i forhold til slike ting som bolter og akslinger, så har de rett nok pleid å se litt annerledes ut enn de bildene over. Det man typisk ser i utmattingsbrudd i høylegert stål, det er jo "en glatt glinsende overflate med et regnbueaktig mønster" i utmattingsssonen, pluss overflaten for et "restbrudd" som pleier å ha en "kornete overflate".
"Utmatting" eller "materialtretthet" høres jo ut som "noe abstrakt" men det er jo ikke det. Det dreier seg jo bare om en gradvis oppsprekking i materialet. Hvis en metalldel ryker etter 4 år men ikke etter 4 dager, da vil jo det vanligvis skyldes at det har skjedd en "utmatting" eller en "gradvis oppsprekking" i materialet.
Her er et eksempel på et utmattingsbrudd i aluminium. Den mørke sonen er "utmattingssonen" og den blanke kornete delen er i dette tilfellet restbruddet. Hvis man behøver mikroskop for å kunne se dette, da ser man vel ikke spesielt godt. Når jeg tenker meg om så fikk vi vel side opp og side ned med laboratorierapporter og også bilder tatt med mikroskop, men det sto jo allikevel ikke mer i disse rapportene enn det som man kunne se i løpet av et halvt sekund.
Når en metalldel mister sin styrke over tid, så skyldes det vanligvis en "gradvis oppsprekking", "utmatting", "fatigue" eller hva man nå måtte ønske å kalle det. (Og i noen tilfeller så kan det også forekomme at materialet har blitt "sprøtt", spesielt i forbindelse med svært lave temperaturer.)
https://en.wikipedia.org/wiki/Fatigue_(material)#/media/File:Pedalarm_Bruch.jpg
#/media/File:Pedalarm_Bruch.jpg){kind=link}