Hulda
AISI 316x kalles 'syrefast'. Det er en påstand som ikke er absolutt. Materialet takler en del syrer og baser, men langt fra alle. Og AISI 316x er ikke nødvendigvis det beste materialet i sjøvann. Men AISI 316x er et lett tilgjengelig-, lav pris- og enkelt bearbeidbart materiale. Som innehar en rekke uheldige egenskaper, som blant annet groptæring, spaltkorrosjon, spenningskorrosjon, etc. At sjakkelbolten er lett magnetisk betyr ikke at spec.'en til AISI 316 ikke er overholdt. Slik magnetisme opptrer som regel som følge av maskineringen, eks. kutting/rulling av gjenger. Det er helt normalt. Det er beklageligvis også slik at i overgang mellom avslutningen av gjenge og resten av materialet kan oppstå kjerver og spenninger, sveising (HAZ), kobling til andre materialer, osv. Som vil kunne utløse kjappe korrosjonsformer, som eksempelvis spenning-, tildekking og spaltkorrosjon. Jeg har i jobbsammenheng funnet groptæring på AISI 316L under limrester, tapebiter, skrift av fettstift, rust fra jern osv.
Hulda har mange kilo AISI 316L om bord. Felles for alle flater som er mot sjøvann er bonding og anode. I hvert fall nesten alle, etter nærmere ettertanke. Og det er også en grunn til at jeg ikke kunne tenke meg å ha AISI 316L ankerkjetting. En vanlig kjetting ruster med en fast rate etter at galvaniseringen er tæret vekk, vanlig stål gir stort sett ikke overraskelser. Og til en brøkdel av prisen. Jeg skriver ikke at alle med rustfrie ankerkjettinger må slutte å sove rolig om natten.
Nå skriver jeg ikke mye, verken matte eller fysikk, dette er ikke en lærebok i korrosjon.
