Propell, er dette tæring?

[Arvor 20 Fish]

Har hatt båten på land, og pusset propellen, og ser at det er mange mindre groper på propellbladene. På begge sider av propellbladene. Vil dette medføre dårligere effekt fra propellen? Er denne moden for utskifting?

[Dreamer]

Dette er nok tæring. Du bør få en båtvant elektriker til å se på det elektriske anlegget ditt så snart som mulig.

[Hulda]

Det er tæring/korrosjon/avsinking. Mange navn. Det er ikke kavitasjon som har utløst tilstanden. Kommer sikkert påstand om det. Når tilstanden kommer langt, blir materialet i propellen sprøtt med redusert styrke. Propellblader kan knekke av. Grunnen til tilstanden er at propellen blir plyndret for elektoner, uten at disse blir erstattet. Bakrunnen til denne plyndringen kan være at det er en plusslading i området. Dette kan være i form av jordfeil i 220 V,  eget likestrømsanlegg, osv. Det kan derfor være tilsvarende feil andre plasser om bord som du ikke har oppdaget. Eks svekking av gjennomføringer til sjø, etc.

[Grand Banks jr]

Ville en anode på akslingen stoppet tæring på propellen og heller ofret seg?

[LM 605]

Grand Banks jr skrev 11 minutter siden:

Ville en anode på akslingen stoppet tæring på propellen og heller ofret seg?

Ser jo ut som det er en mutter som er  beregnet for anode,  pga gjengene, men om der har vært anode på, er jo vanskelig å si.

[Hulda]

Anode ville ofret seg. Propellmutteren er beregnet for anode. Det er uansett en feil i systemet. Anode ville sminket feilen. Såfremt ikke propellen er laget av 'billig' messinglegering, da endrer teorien seg en smule. Jeg har vel inntrykk av at en italiensk produsent ligger i det billige segmentet. Mens en fra Lakene i USA ligger høyere i kvalitet. Min erfaring. Ikke diskutabelt.

[Grand Banks jr]

Ikke ment kverulerende, kun for å lære: Så det at min akselanode ofrer seg er tegn på feil i systemet?

Eller er det bare slik at den mengden tæring på en propell er et tegn på noe alvorlig galt?

[Hulda]

Grand Banks jr skrev 14 minutter siden:

Ikke ment kverulerende, kun for å lære: Så det at min akselanode ofrer seg er tegn på feil i systemet?

Eller er det bare slik at den mengden tæring på en propell er et tegn på noe alvorlig galt?

Tok det heller ikke som kverulering.

En anode er et metall som ligger lavere i spenningsrekken enn det metallet anoden skal beskytte. Derfor 'ofrer' anoden seg. Den vil via elektrisk kobling gi fra seg elektroner til metallet av høyere verdi i spenningsrekken. Det er en 'naturlig' konsekvens. Den 'unaturlige' konsekvensen er at om man setter til en strøm (A), kan man snu tvert rundt på reaksjonen beskrevet over. Eller man kan få hvilken som helst reaksjon til å gå med hurtigtogsfart. Det er blant annet disse reaksjonene man kan bruke til å lage plett, f.eks. forsølving av kobber. Raksjonen skulle gå slik at kobber ofrer seg til sølvet. Men man snur reaksjonen og får sølvet til å ofre seg til kobberet.

 

Man kan ikke konkludere med at en propell som avsinker er tegn på at noe alvorlig er galt. Det gale kan være at propellen er laget av en legering som ikke er avsinkingsherdet. Men det kan også være tegn på at noe er galt i en elektrisk krets et eller annet sted.

[ivar]

en kamerat av meg mistet en propellvinge pga tæring. Viste seg å være jordfeil på 220V helt innerst på brygga - han lå ytterst. Om jeg ikke husker feil så hadde også nabobåten skader på sin propell 

Redigert 22.September.2019 av ivar (see edit history)

[ozo]

Hulda skrev 28 minutter siden:

Man kan ikke konkludere med at en propell som avsinker er tegn på at noe alvorlig er galt.

Vil det si at også høykvalitets "avsinkingsfri" messing kan avsinkes, om forholdene ligger til rette for det?

[Grand Banks jr]

Vil et 12 volts anlegg kunne forårsake dette, eller må det være et 220V anlegg med universal jord? (Mtp å kunne jorde til vann og binde / frakte elektroner.)

[Hulda]

Man kan få reaksjoner til å gå både hit og dit ved å sette på strøm. Jeg kan ikke si hvilke metaller/forbindelser som vil bli anode eller katode. Ofte må man kjøre tester for å finne ut av det.

 

Kravet er strøm. Fra 50 mA og oppover. Spenningen behøver ikke å være høy, kun såpass at elektroner og ioner flytter på seg. Eget 12 V batteri holder i massevis for å lage betydelig skade. Kravet er at det må være en strøm med overveiende 'likestrømsoverskudd'. Som regel er problemet å definere en sannsynlig krets. 

[Kjellg]

@Hulda, er 50mA den absolutte nedre grense eller kan man se vandring også ved lavere strømstyrker? 

[Hulda]

Kjellg skrev 26 minutter siden:

@Hulda, er 50mA den absolutte nedre grense eller kan man se vandring også ved lavere strømstyrker? 

Det er ingen nedre grense. Styrke på elektrolytt, potensialforskjell, temperatur, arealforskjell etc, spiller inn. Med varierende engasjement. 50 mA er, etter husken, akseptgrensen for US Coastguard. Dette er ingen eksakt vitenskap. Mye er basert på empiriske verdier (les: prøve og feile).

 

Ser at det jeg skriver er forvirrende. USG og spenningsrekkene refererer til potensialforskjeller, naturligvis, altså høyere spenning vil dytte avgårde fler elektroner pr tversnitt og tid. Spenning er altså trykket i volt og antall elektroner er ampere pr. sekund. Så om menigheten vil bytte ut mA med mV, skulle det begynne å ligne noe. Dog, alt henger sammen. Uten potensialforskjell vil ikke en eneste elektron flytte på seg (entalpi må forligge). 

Redigert 22.September.2019 av Hulda (see edit history)

[ozo]

Kjellg skrev 1 time siden:

50mA den absolutte nedre grense eller kan man se vandring også ved lavere strømstyrker?

Strømstyrken i seg selv gir lite informasjon. Det er strøm pr. areal som lager korrosjon.

Som en digresjon kan det nevnes at ved elektrisk korrosjonsbeskyttelse av armeringsstål, regner man 1~2 mA pr. m².

[Hulda]

ozo skrev 10 minutter siden:

Strømstyrken i seg selv gir lite informasjon. Det er strøm pr. areal som lager korrosjon.

Som en digresjon kan det nevnes at ved elektrisk korrosjonsbeskyttelse av armeringsstål, regner man 1~2 mA pr. m².

Ref. over:

Det er ingen nedre grense. Styrke på elektrolytt, potensialforskjell, temperatur, arealforskjell etc, spiller inn.

 

Ellers er det ikke 'strøm pr. areal' som lager korrosjon. Det er potensialforskjellen. Ingen potensialforskjell, ingen entalpi, ingen korrosjon. Så er det arealforskjellen som gir (gitt andre forhold satt til null) hastigheten på korrosjonen. Eksempel, propellen min korroderer ikke. Årsaken er at (blant annet) hele skipet er presset ned til et felles potensial (bonding). Det er ingen entalpi. Og det som sørger for denne mangel på entalpi er anoder og at jeg bevisst har lagt minus til skroget. Og jeg er dødsredd for plusser. Skroget har altså et overskudd av elektroner. For det vil forsvinne elektroner (igjen entalpi) til omgivelsene. Men dette er nokså lave verdier. Sist jeg målte hadde jeg vel med elektrode i sølv en potensialforskjell til sjø på ca. 800 mV, etter husken, det er flere år siden jeg målte. Her må man ta i betraktning potensialforskjellen ved gitt temperatur mellom sølv og jern. Den skal stemme sånn nogenlunde. Stemmer aldri helt, for mange ukontrollerbare variabler.

 

Dette med arealforskjellen er viktig når det gjelder gjennomføringer, akslinger til sjø, propellere etc. Og spesielt på båter av metall, drev, etc. Og i særdeleshet vi som sveiser inn AISI 316L som dykkes ned i elektrolytten. Her bør man absolutt ta i betraktning arealforskjellen.

 

Ellers så kjøper jeg uten forbehold 'digresjonen'. Den er grei. Og det er dette man ser som at anoder ofrer seg. Hulda spiser vel kanskje 300 gram anoder i året. Kanskje 400 gram. I hvert fall ikke mer. Så kommer det noen minuser sigende fra batteriene.

[Arvor 20 Fish]

Mange gode innspill her. Kan informere at propellen står på en Arvor 20, og har ikke landstrøm. Bildet er tatt før jeg monterte anode på propellmutter. Om det har vært mangel på anode der tidligere vites ikke. 
 

spørsmålet mitt kan jeg ikke se noe svar på. Blir det vesentlig redusert effektivitet på propellen slik den er? Det er en Radice propell, antatt 17x22. 
Dersom jeg kjøper ny, går jeg nok for en Michigan propell.

syntes jeg burde fått litt bedre fart enn 12-13 knop marsj på rpm2500 med en 85hk. Nanni diesel. Max turtall er rpm 2800, og dette oppnår jeg greit. 

[Hulda]

Spørsmål 1: Ja

Spørsmål 2: Det ville også jeg gjort

Spørsmål 3: Ha'kke peiling på hvor fort båten bør gå

 

OK nå?

[Arvor 20 Fish]

Takker for klart og tydelig svar?

[ozo]

Hulda skrev for 5 timer siden:

Ellers er det ikke 'strøm pr. areal' som lager korrosjon. Det er potensialforskjellen. Ingen potensialforskjell, ingen entalpi, ingen korrosjon.

Nå er vi riktignok litt utenfor spørsmålet om propellens effektivitet, men dette er rett og slett ikke riktig. En potensialforskjell er uten betydning inntil det blir elektrisk forbindelse, og at det dermed oppstår en strøm. Strøm er forflytting av elektroner; akkurat som korrosjon. Og har man mye strøm på et lite areal, får man kraftig korrosjon (i en elektrolytt, vel å merke).

Begrepet "entalpi" beskriver vel forresten energibalansen i en reaksjon, så jeg ser ikke hvilken betydning dette skal ha for korrosjonen.

[Hulda]

Du får lese deg opp, dette gidder jeg ikke.

[ozo]

Hulda skrev for 10 timer siden:

Du får lese deg opp, dette gidder jeg ikke.

Her er det mulig, for de som gidder, å lese seg opp:

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Galvanisk_korrosjon

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Entalpi

 

 

Red.

-Eller kortversjonen, for de som ikke gidder:

Under gitte forutsetninger vil ett metall kunne avgi elektroner til et annet. Denne prosessen opphører idet potensialforskjellen er utlignet (les: ingen skade skjedd). Om disse elektronene kontinuerlig ledes bort, vil prosessen fortsette, og man får korrosjon. Strømstyrken (= elektroner pr. sekund) gjenspeiler da mengden korrosjonsdannelse pr. sekund.

Redigert 23.September.2019 av ozo (see edit history)

[Tskjei]

Denne er fin å lese på :)

 

http://www.ansatt.hig.no/henningj/materialteknologi/Materiallare/korrosjon/Korrosjon-Jotun.pdf

[Haba]

En sak som ofte synes å bli forbigått, er om hylserøret er "jordet" dvs. koplet til minus ? Jeg har hatt to båter hvor propellen mistet sink og ble rødfarget. På denne ene båten hadde jordledningen mistet kontakten med hylserøret og på den andre båten hadde verftet ikke koplet minus til hylserøret. Fikk ordnet med tilkopling og rødfargen forsvant. Men dette kommer i tillegg til vanlig bruk av sinkanoder på aksling og rorbeslag. I tillegg til alle øvrige gode råd som er gitt i tråden, ville jeg absolutt sjekket minusforbindelsen til hylserøret (også rorstammen)

[Arvor 20 Fish]

Takk til siste innspill. På tidligere båter jeg har hatt, har det vært anode og minusforbindelse til alle gjennomføringer, hylse og stevn. I tillegg ror, dersom av metall. 

 

Det er ikke forbindelse til 2 stk. Gjemmonføringer på min båt. Har sjekket de visuelt, og de ser ok ut, men det er jo ikke enkelt å vite gjennomgående om de er ok. Tenker å bytte de gjennomføringene ved neste landligg, og gå over til plastgjennomføring. 

 

Vurderer primært bytte av propell først. Vanskelig å lese målene, og tror rette mål står bak skive på propellmutter. Ellers er det å lese i brosjyrer at dette skal være 17x22 rh. Er usikker på om michigan har tilsvarende bladareal som radice, som står på?

noen som vet?