Hulda
Siste bildet er bidevind og lett bris. Alle tre seilene er ikke fullt oppe når det blåser hardt. Bildet er kun med for å illustrere at alle tre kan bæres samtidig på kryss. Hulda seiler på kryss i hård vind med samme kryssfokken. Seilet er utstyrt med skjøte som kan strammes. Da flater det ut og tvister mindre. Så når Hulda kan gå på kryss i pålandsvind langs Hvaler uten å frykte le kyst, og farten gjennom bråttsjøene er mellom 6- og 7 knop, forlanger jeg ikke mer. Det er rett og slett godt nok for meg. Problemet er heller at det går for fort. Seilet kan ikke reves. Det er eneste ulempen. Over 15 m/s seiler Hulda ok kun på kryssfokken. Jeg finner det ubehagelig å være om bord når Hulda begynner å leke ubåt i høy fart. Hulda tåler det, men det er slitsomt over langen for gamle mennesker.
Nå gjelder dette ikke en seiler på 17 tonn, men en Dominant. Forrige båten vår, Conqubin 38 (4 tonn), hadde også selvslåer som valg. Det var det forseilet vi brukte mest. Ulempen vi hadde var to ting: På lens og ufrivillig jib, kunne det gå hardt ut over skjøtevognen og endestoppere. En annen gang kilte skjøtevognen seg fast midt på skinnen og brakk den i to. På kryss ble det ikke noe slag, vognen rullet pent over.
