TrikkerN Lønning
Jeg var å kikket på en båt på vestlandet hos et eldre ektepar. Gubben i huset var 86år.
Jeg husker første utfordringen var å få noe skikkelig svar når jeg sendte melding på Finn.no. Det tok tid å få svar, etterspurte flere bilder, men det virket til å være umulig. Sa jeg ga opp og ringte. (faktisk en hustelefon)
Da tok kjærringen telefonen og gav den videre til gubben. Men det var et nytteløst å prate, uansett hvor høyt jeg ropte så hørte han ikke. Løsningen ble å snakke via kjærringen og det ble avtalt at jeg skulle komme å se på båten.
3,5timers biltur og gjennom en av de dyreste bompasseringer i Norge(?) så kom vi frem og fikk sett på båten. Etter jeg hadde bestemt meg for båten så måtte jeg selvsagt være med inn på middag, kaffe og kaker. Det var såvidt jeg kom meg avgårde. Da kom det frem at det var kjærringen som hadde satt ned foten. Nå fikk ikke gubben på sjøen mer, dårlig til beins, kols, dårlig hørsel og ikke minst en sliten kropp etter å ha vært bonde til han var 67år. Hun kunne opplyse om at han alltid var nede og starten den en gang i uka. Den ene gangen hadde han ikke hørt/glemt at båten sveiv, så den stod å sveiv til en båtnabo ringte og lurte på om han kanskje hadde falt på sjøen. Da hadde båten vært i gang i 12timer.
Alt vedlikehold var gjort på verksted i de 14årene han hadde vært eier. Siste faktura var på 30.000 og vi kunne få kopi av alle fakturaer tilbake til 2005. Så det ble handel og en lang hentetur på 153nm(i 6-7knop) ?
