Stella37 Startet 30.November.2019 Link til dette innlegget Startet 30.November.2019 Har fått båtplass og prøver å finne optimal fortøyning for vinteren. Så vidt jeg har forstått er det optimalt med 90 grader på brest, altså så rett som mulig mellom brygge og båt. På grunn av høyt fribord så blir brest foran veldig rett opp fra bryggen. Er det bedre å gå bort fra 90 graderen for å få en litt "flatere" brest mot brygga? Til info er fortøyningene slik nå: Hekk inn. Brest 90 grader begge bb og sb akter. Spring fra akter og til enden av utriggere sb og bb. Brest 90 grader litt foran midtskips bb og sb. Spring fra baug og til enden av utrigger bb og sb. Båten stikker ut en del, så spring som går fra baug til utrigger og spring fra akter til utrigger er nesten like lange. Sitér dette innlegget Link to post
Guest Avmønstret# Svart 30.November.2019 Link til dette innlegget Svart 30.November.2019 Hm.. jo lengre tau jo bedre er min praksis. Så 90 grader prøver jeg å unngå generelt, da tar jeg heller 2x45. Sitér dette innlegget Link to post
bellen Svart 30.November.2019 Link til dette innlegget Svart 30.November.2019 Med tanke på styrke, så er 90° best. Men om styrken på tauer ikke er noe problem, så kan du fint vinkle brestet. Formelen for fortøyningens belastning er: F= L x Lastens vekt / 2H Sitér dette innlegget Link to post
ivar Svart 30.November.2019 Link til dette innlegget Svart 30.November.2019 hvor værutsatt er det der du ligger? Enig med pinkvin ang,. å foretrekke lengre tau, mer tau er bedre om båten og brygga beveger seg forskjellig i bølgene - blir mindre belastning på tau og pullerter Sitér dette innlegget Lurøy / Svalbard. Båter: Gromling 15/60 Yamaha / Wesling 490 m/80 Yamaha / Yamarin 5940 m/ F115 Yamaha / Achilles LS4 (RIP) Aquaquick MS265 West Commando 270 m/ 4hk Yamaha Link to post
Stella37 Svart 30.November.2019 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 30.November.2019 Takk for svar. Tauet går gjennom en halegatt så blir litt lengde på det. Den kraftige vinkelen ned mot brygga motvirker jo også heling pga vind i rigg til en viss grad, uten at jeg vet om det er ønskelig? Det er ca 0,75 meter mellom halegatt og festepunkt for midtskips brestene nå. Ca 1,5 meter mellom festepunkt i brygga og kryssholt på båt, med rykkdemper. sånn ser fortøyningen ut nå: (sb brest festet direkte i utrigger for å speile bb brest) Sitér dette innlegget Link to post
Stella37 Svart 30.November.2019 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 30.November.2019 ivar skrev 4 minutter siden: hvor værutsatt er det der du ligger? Enig med pinkvin ang,. å foretrekke lengre tau, mer tau er bedre om båten og brygga beveger seg forskjellig i bølgene - blir mindre belastning på tau og pullerter Ingen bølger i det hele tatt, men vinden tar godt. (Flytebrygge) Sitér dette innlegget Link to post
sailorboy Svart 30.November.2019 Link til dette innlegget Svart 30.November.2019 Strekk tauene for brest over nabobåsen for å få bedre vinkel. Fordrer jo at det ikke ligger en båt der, at du får lov osv... Sitér dette innlegget Link to post
Stella37 Svart 30.November.2019 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 30.November.2019 sailorboy skrev 1 time siden: Strekk tauene for brest over nabobåsen for å få bedre vinkel. Fordrer jo at det ikke ligger en båt der, at du får lov osv... Får ikke lov til det :( Hva ville du gjort da, beholdt 90 gradern eller flyttet festepunkt litt bak/frem på utrigger? Sitér dette innlegget Link to post
Krimart Svart 1.Desember.2019 Link til dette innlegget Svart 1.Desember.2019 Jeg ville også heller hatt 2 tau 45 grader på. bellen skrev for 8 timer siden: Med tanke på styrke, så er 90° best. Men om styrken på tauer ikke er noe problem, så kan du fint vinkle brestet. Formelen for fortøyningens belastning er: F= L x Lastens vekt / 2H Dette stemmer med en statisk last med kjent retning, men en fortøyd båt er jo ikke det tilfellet. Uansett bør du ha godt med rykkdempere, særlig om du velger brest 90 grader på båten. Sitér dette innlegget Link to post
tilplan Svart 1.Desember.2019 Link til dette innlegget Svart 1.Desember.2019 Kan du legge et tau fra bak på båten på den ene siden til motsatt side av båsen? Ser noen legger tau i kryss på denne måten for å få litt mer lengde på tauene bak, men det er ikke alle båter som er tilpasset dette. Sitér dette innlegget Link to post
Guest Avmønstret# Svart 1.Desember.2019 Link til dette innlegget Svart 1.Desember.2019 (redigert) Andreas Nicolai skrev for 14 timer siden: sånn ser fortøyningen ut nå: (sb brest festet direkte i utrigger for å speile bb brest) Helt greit det iom at bølger ikke er noe problem. Men jeg ville kanskje flyttet midtre bresten freomver på brygga, eller bakover og gjort det til en spring i den dominate vindretningen, altså den retningen du vil få sterkest vind fra i løpet av vinteren. Jeg ser ikke helt nytta i en brest midt på båten... så like godt å la den bli spring ;-) For vinterfortøyninger så strekker jeg tau litt "som jeg vil". Om jeg må ha feste ett annet sted enn fortøyningsøyene på brygger og utriggere så tar jeg meg gjerne "visse friheter" med et par fortøyninger om det er det som skal til for at jeg mener båten er sikker og trygg gjennom en hel vinter. Trer da tauet 2-3 ganger rundt "emnet" det skal festes i, prøver å unngå skarpe kanter så langt som overhodet mulig, av og til er ikke det mulig. Og sikrer med dobbelt halvstikk, pluss ett tredje for å ta opp tampen. Kjapt å gjøre, kjapt å fjerne. Men må gjøre en vurdering på hva en fester til så en ikke river i sund noe. Mye krefter i spill når vinden virkelig tar tak. Jeg spenner ikke over nabobåsen eller noe sånt, men hadde gjort det om jeg mente det var nødvendig i forberedelse for dårlig vær, men ikke som en permanent greie på en "vinterforlatt" båt. Vi har litt trafikk med småbåter knyttet til krabbefiske og litt andre greier som bruker anlegget litt også om vinteren. Tau over båsene vil begrense deres muligheter, og redusere min mulighet for å få en tilfeldig prat med krabbefiskeren som legger seg til i båsen ved siden av for å rense opp i fangsten, og sånt noe må jo ikke skje :-) Redigert 1.Desember.2019 av Avmønstret# (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post
mons Svart 1.Desember.2019 Link til dette innlegget Svart 1.Desember.2019 (redigert) Litt på siden, men hvis tauet går fra pullert ombord og bøyes 90 grader i spygatt før det går til utrigger får spygatt dobbelt så stor belastning som pullerten. Lasten på tauet blir uendret, men hvis det strekkes mellom pullert og spygatt under belastning får tauet slitasje i spygatt. Redigert 1.Desember.2019 av mons (see edit history) Sitér dette innlegget Mons Link to post
Fru Jacobsen Svart 1.Desember.2019 Link til dette innlegget Svart 1.Desember.2019 Hvorfor i det hele tatt fortøye en liten båt med brest? Sitér dette innlegget "Det hender ikke ofte, men kan dog slumpe - at nogen har til ansigt der andre har til rumpe" D1 Link to post
ivar Svart 1.Desember.2019 Link til dette innlegget Svart 1.Desember.2019 Andreas Nicolai skrev for 19 timer siden: Ingen bølger i det hele tatt, men vinden tar godt. (Flytebrygge) hvilke vindretninger er det som tar mest? Jeg foretrekker å fortøye slik at springene tar mesteparten av vindpresset Sitér dette innlegget Lurøy / Svalbard. Båter: Gromling 15/60 Yamaha / Wesling 490 m/80 Yamaha / Yamarin 5940 m/ F115 Yamaha / Achilles LS4 (RIP) Aquaquick MS265 West Commando 270 m/ 4hk Yamaha Link to post
Stella37 Svart 1.Desember.2019 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 1.Desember.2019 Fru Jacobsen skrev for 4 timer siden: Hvorfor i det hele tatt fortøye en liten båt med brest? Hva definerer du som liten båt/stor båt? ivar skrev for 4 timer siden: hvilke vindretninger er det som tar mest? Jeg foretrekker å fortøye slik at springene tar mesteparten av vindpresset NW. Som gjør at vinden kommer ganske rett mot baug, men en anelse mot sb side. Sitér dette innlegget Link to post
Stella37 Svart 1.Desember.2019 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 1.Desember.2019 mons skrev for 6 timer siden: Litt på siden, men hvis tauet går fra pullert ombord og bøyes 90 grader i spygatt før det går til utrigger får spygatt dobbelt så stor belastning som pullerten. Lasten på tauet blir uendret, men hvis det strekkes mellom pullert og spygatt under belastning får tauet slitasje i spygatt. Det var jeg ikke klar over. I hvilke tilfeller er det riktig å bruke spygatt (halegatt?)? Sitér dette innlegget Link to post
Martine29 Svart 1.Desember.2019 Link til dette innlegget Svart 1.Desember.2019 Ja, hvilken type båt dreier dette seg om. Er det virkelig nødvendig med spring brest når båten ligger i ei båthavn med utriggere... Har selv en 30 foter i krybbe, 2 tamper foran og 2 tamper bak. Og fendre sjølsakt... Sitér dette innlegget Link to post
Stella37 Svart 1.Desember.2019 Emnestarter Link til dette innlegget Svart 1.Desember.2019 37 fots seilbåt. 7 tonn. Sitér dette innlegget Link to post
mons Svart 1.Desember.2019 Link til dette innlegget Svart 1.Desember.2019 (redigert) Figuren til Bellen viser hva som skjer med kreftene i tau når du endrer vinkler. Man kan også tenke prinsippielt på spygatt som en kasteblokk som brukes for å løfte en last. Ene enden fast i puller og andre enden fast i kaia. Hvis de to tauene teoretisk trekker i samme retning blir belastning i spygatt dobbelt så stor som i ett taufeste. Spygatt bør monteres slik at det endrer vinkelen på tauet minst mulig. Ved en storm i Søgne for etpar år siden berget vi mange båter. Mange spygatt røk, og deretter tauene. Tror ingen pullere røk Grunnen til at tauene røk var bølger som løftet båt samtidig som brygga var i bølgedal. Da må tauet trekke ned båten eller løfte brygga samt stoppe bevegelsen de har ifra hverandre. Da er det kun lange vannrette tau som hjelper. Med såpass tung båt ville jeg hatt spring. Rent teoretisk vil stramme brest i 90 grader vinkel få nesten uendelig stor belastning hvis du skyver båten i lengderetningen inntil brestene får en liten vinkel. Dette medfører at utriggerene trekkes sammen og slites unødig. Unngås med spring som tar opp kreftene på langs. Tipper de langsgående kreftene i trådstarters tilfelle ( sterk vind forfra) kan komme opp i flere hundre kg jevn belastning i en storm. I tillegg kommer rykkene når båten jager uten spring. Hvis du studerer denne filmen ser du hvilke belastninger korte tau utsettes for. http://n247.no/?nyhet=8206 Redigert 1.Desember.2019 av mons (see edit history) Sitér dette innlegget Mons Link to post
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.