tobixen
1 hour ago, Komodo said:Vet ikke om jeg er helt enig i det. Vi har båten i en båtforening som drives etter selvkostprinsippet. Prisen er lav da det meste foregår på dugnad. Når jeg tar båten opp om høsten gjør jeg det i en annen båtforening. De har en heltidsansatt vaktmester, men jeg spyler båten selv før jeg konserverer den og dekker den til. Kan ikke skjønne hvorfor alt dette på død og liv skal utføres av en marina som tar betalt for alt jeg kan gjøre selv med egeninnsats.
Det er et viktig poeng her, man kan spare veldig mye penger på å gjøre mest mulig selv.
Foreningsmodell: Muligheter for å spare inn en god del på å benytte dugnadsarbeid - arbeidskraften er "gratis", det påløper ingen MVA, arbeidsgiveravgift, inntektsskatt, etc. Man trenger heller ikke tenke så veldig mye på arbeidsmiljølov, etc. I prinsippet kan det spares veldig mye penger på dette viset, men det avhenger av at dugnadene er godt organiserte, at de som stiller på dugnad er flinke, at man har et dyktig styre, kompromissvilje, fungerende foreningsdemokrati, etc. I mange tilfeller vil foreningsmodellen medføre kostnadsbesparelser, men i andre tilfeller vil mye ressurser gå tapt på krangling, udugelig eller korrupt styre, dårlig organisering av dugnader, etc. Mange båteiere ønsker vel også bare en "havn som fungerer", uten å måtte stille opp på dugnader, bry seg om foreningsdemokratiet, etc.
Fullkommersiell modell: Alt som skal gjøres fordrer profesjonell arbeidskraft. Kostnadene kan raskt bli høye, med norske lønninger, arbeidsgiveravgift, arbeidstager må skatte på inntekten, man må bruke ressurser på å ihensynta arbeidsmiljøloven, arbeidere skal ha full lønning fra arbeidsgiver også ved (kortere) sykefravær, man må finne på reserveløsninger ifbm sykefravær, etc. Kommersielle havner pleier å bli gode ettersom de ofte avhenger av god lønnsomhet og fornøyde kunder - men det avhenger av at "bytte leverandør" er et reelt valg for et flertall av kundene.
Offentlig drevet modell: Som fullkommersiell, men i tillegg har man ofte dårligere kostnadsstyring, ikke samme incentiver for å sørge for god lønnsomhet og fornøyde kunder, flere regler som må følges (f.eks. anbudsdrunder - formålet med å kjøre anbudsrunder er å redusere potensialet for korrupsjon og å få ned kostnader - dessverre oppnår man ofte høyere kostnader, mindre fleksibilitet, etc ved å kjøre forskriftsmessige anbudsprossesser. Jeg har et inntrykk av at mange bedrifter som har mange oppdrag for offentlig sektor har spisskompetanse i å vinne anbudsrunder, ikke på å faktisk gjøre jobben som må gjøres ...)
Foreningsmodellen har potensiale for å gi best tilbud for pengene for mange båteiere, men hva er best for samfunnet som helhet? De besparelsene man har i båtforeningene skyldes så vidt jeg kan se først og fremst at man sparer seg for å betale skatter og avgifter på dugnadsarbeidet, det er således ikke noe som kommer samfunnet som sådan til gode. Jeg tenker at med offentlig drevne havner har befolkningen som sådan i teorien større mulighet til å bestemme vilkår for havnevirksomheten.
