Hulda
Story:
Pizzabilen vår har glødeplugger og EGR-ventil. Vi kjøpte den på 60 000 km. Bilen hadde gått i hjemmehjelpen i Sarpsborg. Rent bortsett fra urinstanken i lasterommet, var bilen nærmest strøken. Jeg bemerket til selger skriftlig at motoren fusket. Etter noen mil gikk motoren i Safe Mode. Måtte bytte EGR-ventil. Helt gjenkokset. Rett etter røk glødepluggene. Det er resultat av diesel og prompekjøring. Nå har bilen blitt kjørt som et piska skinn i 60 000 kilometer til. Motoren er en drittmotor, helt klart. Dog er alle 75 hk til stede. Starter som et skudd. Stort sett går den tur/retur Son/Valdres og Son/Strömstad. De feilene vi har hatt setter, i følge en Ford i Moss, grå hår i hue på dem. Masse klager. Blir motorene, når de først startes kjørt over 'lange strekk' og minst 2 000 rpm, aldri noe problem. I følge Ford.
Kosebilen, BMW 330 kjøpt brukt i 2013. Den har aldri fått på vinterhjulene. Om høsten ruller den med ny motorolje og nytt oljefilter inn i garasjen. Får presenning over seg og går i hi. Batteriet blir ladet minst en gang i måneden. Vanlig bly/syre-batteri. Satt inn da vi kjøpte bilen. Til våren vrir jeg om nøkkelen og rygger ut. Tar av presenningen først. Ikke ett eneste hikk i den motoren så langt.
Hulda har to motorer. Båten har vært på land om vinteren to ganger siden år 2000, motorer konservert. Ellers aldri konservert. Starter og går som klokker begge to. Og dette er motorere fra siste halvdel av 80-tallet. En italiener og en amerikaner.
Dette med 'motorer som står seg i hjæl, og må startes med jevne mellomrom' setter jeg i samme kategori som 'kondens på tanken'. Det handler om tro og tvil. Og håndteres best av disse spesialistene med snippen bak/frem. De tror også på noe de aldri har sett :-)
