Lodding

[TMe]

Det har gjennom tiden vært noe innlegg om lodding av kabelforbindelser.

 

Er det noen i forumet her som har spisskompetanse på dette emnet.

 

Jeg antar det er avgjørende for resultatet hvilket loddetinn og flussmiddel som nyttes.

 

Det meste vil vel lodde bare man får det til å bite, men hva er optimalt?

[Sinus_nor]

Som tidligere elektriker (nå lærer) har jeg noe kompetanse på lodding. Men jeg vet ikke om "kvaliteten" på loddetinn og flussmiddel har så veldig mye å si....For å si det slik: Tinn er tinn, og ikke særlig sterkt eller bestandig mot korrosjon. Men de bedrer kontaktpunktene så mye at du vil kunne ha god kontakt der i mange år uten for store bekymringer.

 

Men hva er det egentlig du skal lodde?

[TMe]

Sinus!

 

Takker for svar.

 

Jeg tenker på skjøting av kabler. Lodding er tydeligvis ikke populært fordi tinnet trekker seg inn i kabelen og gjør denne stiv slik at den brekker og at flussmiddelet inneholder syre som gir korrosjon.

 

Jeg vil hevde at med riktig teknikk så er ikke det med stiv kabel noe særlig problem. Det jeg derimot er mer usikker på er kvaliteten på flussmiddelet. Finnes der eksempelvis loddetinn med  flussmiddel som ikke gir korrosjon?

[Poseidon]

....For å si det slik: Tinn er tinn, og ikke særlig sterkt eller bestandig mot korrosjon. ....

God morgen Sinus

 

Rent fysisk (og filologisk) har du nok rett i din påstand om at "tinn er tinn", men å trekke den logikken videre å si at "loddetinn er loddetinn"  -   det ville bli mer tvilsomt ....

 

Loddetinn er nemlig tradisjonelt en blanding av tinn og bly, med ca 50% av hvert. (Det merkelige er nemlig at den blandingen får et lavere smeltepunkt enn hva både tinn og bly har hver for seg.)

 

Avhengig av bruksområde kan blandingen variere en del, f.eks innenfor området 40/60, 50/50, 60/40. Denne variasjonen forandrer de fysiske egenskapene ganske meget. Men når det gjelder moderne lodding, gjerne automatisert, så tilsettes også helt andre komponenter i loddetinnet og noen av disse er trolig "fabrikkhemmeligheter".

 

Så vidt jeg vet  -  men her er jeg på tynn is  -  har rørleggerne i den senere tid fått visse restriksjoner på bruken av blyholdig tinn i forbindelse med drikkevannsledninger, med henvisning til at bly sikkert ikke er spesielt helsebringende.....

 

Flussmiddel er en historie for seg selv, og det må vente til en annen anledning.

 

mvh

Poseidon

[mons]

Hei

På kraner ol som står ute under allslags værforhold har jeg etterhvert blitt glad i å bruke klemhylser med fabrikkmontert lim og krympestrømpe. Selges bla av Elektroskandia i flere dimensjoner.

Hylsen klemmes over kabelendene med en skikkelig kabelskotang (ikke en slik som nærmest klipper av hylsen), og varmes med varmluftpistol el til det innvendige limet smelter. Når limet smelter krymper hylsen, og limet presses både inn i mellom trådene i kabelen og ut mellom hylsa og isolasjonskappen.

Denne metoden stopper all tilførsel av o2 som er nødvendig for korrosjon, og gir fullgod kontakt.

Har ved flere anledninger brukt samme skjøt på kommunikasjonsutstyr for dykking, og funnet at den tåler et anseelig dyp uten å slippe inn vann.

 

Hvis du ikke vil bruke denne spesielle hylsa anbefaler jeg vanlig klemhylse, tynn tectyl på kabelendene og krympehylse utenpå.

 

Konklusjon; ikke lodd.

 

Mons

[aage]

Som tidligere elektriker (nå lærer) har jeg noe kompetanse på lodding. Men jeg vet ikke om "kvaliteten" på loddetinn og flussmiddel har så veldig mye å si....For å si det slik: Tinn er tinn, og ikke særlig sterkt eller bestandig mot korrosjon. Men de bedrer kontaktpunktene så mye at du vil kunne ha god kontakt der i mange år uten for store bekymringer.

 

Men hva er det egentlig du skal lodde?

<{POST_SNAPBACK}>

Nå må du skjerpe deg litt... finns mange typer lodde "tinn". Stort sett er det innholdet av bly og sølv som avgjør kvaliteten. Tull å si at tinn er tinn.. men enig i at hva som skal loddes betyr mye

Redigert 13.Januar.2005 av aage (see edit history)

[Ingar]

Har prøvd mange typer opp igjennom årene, men min favoritt er faktisk det de selger på Biltema.....

[-Luna-]

Når man lodder er flussmiddelet en nødvendighet. Det sørger for at flatene som skal loddes sammen er rene og at de tingene som skal loddes sammen trekker tinnet til seg. Prøver du å lodde på en flate uten fluss som ikke er ren ville tinnet lagt seg som en dråpe oppå.

 

Det er derfor viktig at de flatene som skal loddes er rene. Deretter er det viktig ta man bruker riktig temperatur når man lodder. De fleste bolter har bare en temperatur, men da er det tiden man varmer som er viktig. Selv har jeg loddet i mange år, men man kan alltid bli bedre.

 

Prøv deg frem. Bruk tinn med litt sølv i og flussmiddel. Flussmiddel kan også pensles på fra en flaske. Flussmiddelet vaskes bort med teknisk sprit etterpå. Da har du en lodding som holder.

 

Ser loddingen bra ut så er den nok også det. Er den perlete og ugjevn er det brukt for lite/mye varme. Eller for lite fluss. Hvis du varmer opp tinn som er brukt må man tilføre flussmiddel på nytt (man kan også bare tilføre litt tinn med fluss).

 

Skal se om jeg finner noe stoff om dette for deg.....

[Marwin]

Det har gjennom tiden vært noe innlegg om lodding av kabelforbindelser.

Er det noen i forumet her som har spisskompetanse på dette emnet.

Jeg antar det er avgjørende for resultatet hvilket loddetinn og flussmiddel som nyttes.

Det meste vil vel lodde bare man får det til å bite, men hva er optimalt?

<{POST_SNAPBACK}>

Har flere bøker om emnet!

Kortversjon:

Lodding er IKKE liming! Uansett type loddetinn, er det viktig å tilføre nok varme og at loddeflatene er rene! Det var ikke uvanlig (før i tiden) å bruke saltsyre for å "rense" overflatene før lodding (av rør, radiatorer osv). Likeledes ble det brukt "salmiakk-stein" til å stryke av (rense) bolten på. I dag er flussmiddel (ofte harpiks) tilsatt loddetinn som en innvendig tynn "streng". Hvis tinnet blir for "gammelt" (sitter for lenge på varm bolt uten tilførsel av nytt tinn), blir det "eutektisk" eller "krystallinsk"; Grått av farge istedet for blankt; Og DA er det ikke egnet til lodding > tørk av bolten og tilsett nytt tinn.

Hvis du studerer en gjennomskåret lodding i et (elektron-)mikroskop, vil du se at loddingen faktisk er en "diffusjon" mellom kobber og tinn; Tinnmolekyler har trengt ned i selve kobberet; Og dette er viktig: For at DET kan skje, MÅ det være nok varme!

En lodding har fire "faser":

Oppvarming, tilføring av tinn, diffusjonsfase og avkjøling.

(Trøste å bære hvor mange dårlige loddinger jeg har utført opp gjennom årene, før jeg LÆRTE å lodde!!)

Når du studerer en lodding (gjennom en lupe) skal du se at tinnet ikke ligger som en perle oppå kobberet (i så fall er det en "kaldlodding" med dertil dårlig / ingen elektrisk kontakt)!). Tinnet skal liksom "flyte ut".

Hvis kobberet er oksydert (farge mere brunt enn gult, kobberoksyd) vil ikke tinnet feste seg.

Som sagt, dette var kortversjon...

Redigert 13.Januar.2005 av Marwin (see edit history)

[ooma]

Å wrappe kabelender med sølvtråd (sikringstråd) før lodding er en mye brukt medtode på kabler med mange og tynne ledere. Ofte er dette en nødvendighet fremfor flussing

[Dassic]

Loddetinn er nemlig tradisjonelt en blanding av tinn og bly, med ca 50% av hvert. (Det merkelige er nemlig at den blandingen får et lavere smeltepunkt enn hva både tinn og bly har hver for seg.)

Bare en liten kommentar; loddetinn av 60/40 blylegering vil om kort tid forsvinne fra markedet. Dette på grunn av nye EU-regler som forbyr bruk av blyholding loddetinn. Jeg lodder daglig - og har kjøpt inn noen kilo 60/40-tinn for å ha en stund fremover. Den nye blyfrie har høyere smeltetemperatur og er langt fra så behagelig å arbeide med (men er sikkert mindre helseskadelig)...

[Lotus]

Dette er et utklipp fra bladet Elektronikk sommeren 2000.

 

Alternativer?

Hvilke alternativer finnes til tradisjonelt loddetinn? Her ligger den første store utfordringen for norske produksjonsmiljøer. Det er nemlig et utall av nye og helt ukjente legeringer som nå dukker opp på markedet. Det er fire hovedgrupper av legeringer som peker seg ut, nemlig tinn/sølv, tinn/kopper, tinn/vismut og tinn/sink. De mest lovende legeringene har tinn og sølv som hovedelementer, og en legering som flere organisasjoner og bedrifter anbefaler, består av tinn, sølv og kopper (Sn3.5Ag0.7Cu). Denne har smeltepunkt på 217 ºC, og de elektriske og fysiske egenskapene er like gode eller bedre enn for tinn/bly legeringer. Det som enda er uklart er langtidsegenskapene og oppførsel ved varierende temperatur og fuktighet. Om denne legeringen imidlertid kan benyttes både ved håndlodding, bølgelodding og reflow-lodding, er uvisst. Kanskje det må benyttes forskjellige legeringer for disse montasjemetodene? Hvilke konsekvenser får dette for påliteligheten til de ferdig monterte kretskortene? Den økte temperaturen under reflow-lodding knytter også til seg en rekke spørsmål. Hvordan påvirkes levetiden til komponentene dette? Tåler de i det hele tatt en temperaturøkning under reflow? Hvor følsom er reflow-prosessen for ytre påvirkninger, f.eks. vibrasjoner? Spørsmålene er mange, og foreløpig er det dårlig med svar å få.

 

Nå teller vi januar 2005 og det skal innføres i EU om et år eller to.

 

Men fortsatt gjelder altså samme problemstilling: Tretthetsbrudd i overgang mellom tinn og kobberlederen. Med de vibrasjonsmuligheter som finnes i en båt, er det slik jeg ser det bare et spørsmål om tid før brudd. Er det i det hele tatt noen norske fritidsbåtprodusenter som bruker lodding aktivt i sin produksjon? Skal ikke påstå at det ikke er, men det brukes vel ikke i særlig grad. Hva er årsaken? Kostnader? Korrosjon? Tretthetsbrudd? Tidsforbruk? Kompetanse? Noe annet? Tja.....

 

Lotus

Redigert 13.Januar.2005 av Lotus (see edit history)

[Enjoy]

Hei

På kraner ol som står ute under allslags værforhold har jeg etterhvert blitt glad i å bruke klemhylser med fabrikkmontert lim og krympestrømpe. Selges bla av Elektroskandia i flere dimensjoner.

Hylsen klemmes over kabelendene med en skikkelig kabelskotang (ikke en slik som nærmest klipper av hylsen), og varmes med varmluftpistol el til det innvendige limet smelter. Når limet smelter krymper hylsen, og limet presses både inn i mellom trådene i kabelen og ut mellom hylsa og isolasjonskappen.

Denne metoden stopper all tilførsel av o2 som er nødvendig for korrosjon, og gir fullgod kontakt.

Har ved flere anledninger brukt samme skjøt på kommunikasjonsutstyr for dykking, og funnet at den tåler et anseelig dyp uten å slippe inn vann.

 

Hvis du ikke vil bruke denne spesielle hylsa anbefaler jeg vanlig klemhylse, tynn tectyl på kabelendene og krympehylse utenpå.

 

Konklusjon; ikke lodd.

 

Mons

<{POST_SNAPBACK}>

Som fagmann kan jeg bare nikke og si meg meget enig. Dette var bra

Mvh Enjoy

[Marwin]

Det denne strengen startet med var spørsmål om LODDING. Vrir vi dette til BÅT, er jeg "litt" i tvil om når vi trenger dette!

MINE betenkninger om lodding gikk mere i retning av montasje og kretskort... I båten vil jeg foretrekke klemte / skrudde forbindelser...

[aage]

Som fagmann kan jeg bare nikke og si meg meget enig. Dette var bra

Mvh Enjoy

<{POST_SNAPBACK}>

Som fagmann har man matriell og verktøy tilgjengelig som "hvermansen" ikke har. Billigste brukbare presstang koster fra 1000,- pluss moms og oppover. Vis meg den båteieren som kjøper dette for å ha i båten. Ellers er jeg enig i at det i dag finns presshylser osv som egner seg til det tøffe miljøet som finns i en båt. Poenget er å sørge for at koblingen (kobberet) ikke blir tilført oksygen. Vibrasjoner er en sak for seg selv. Har lite med om man lodder eller ei. Kvaliteten på kabel(kobberet) betyr mye. Forskjellig glødet... innhold av sølv...bronsje osv.

Har fikset opp det eletriske i endel båter. Gjengangeren er brudd i presshylser (type bensinstasjon-biltema), og "sukkerbiter". Bruddet i leder skjer i overgangen mellom presshylse og kobberleder. Dårlig kontakt fører til varmegang og kobberet blir med tiden stivt og kordell for kordell brekker.

Har idag en 20 år gammel Nimbus hvor fabrikanten har loddet alle tilkoblingene i kontrollpanelet. (Sikringer, fordeling, brytere osv). Loddingene er åpne , (mulig sprayet med lakk) og ser ut som om de skulle vært loddet i går.

Står ennå for at lodding er den beste, billigste og mest praktiske metoden å bruke i båt.