mons
Ca 1980 var jeg utplassert skolegutt på ei av de gamle hurtigrutene. Tror det var Finnmark, men er ikke sikker lenger.
Der fikk vi delta i alt vi ville, og vi hadde flere dager med hardt vær. På Lopphavet måtte vi gå inn og ligge i le for anker et halvt døgn pga været.
Flere ganger på turen var jeg med og slapp ankeret. Vi var tre-fire på fordekket og fikk beskjed over en høyttaler som skrallet veldig. Umulig å forstå hva som ble sagt, men på et bestemt tidspunkt skulle ankeret ut på vei mot kai. Husker bare at vi brukte BB anker og la til med styrbord side.
Tror vi satte to eller tre låser - var iallefall nokså langt utpå fjorden, så måtte vi komme oss langt vekk før den ble stram.
Båten gikk parallelt med kaia og tørnet plutselig hardt babord. Rett etterpå ble kjettingen veldig stram og holdt baugen igjen slik at hekken svingte rundt. Klappet fint til kai med styrbord, og de gangene var det alltid en av de voksne som skulle kaste kastelina. Var viktig å få i land spring forover snarest slik at vi lå stille med baugen mot vinden.
Når vi skulle ut holdt de henne på maskinen til tauverket i land var berget, så kjørte vi ankerspillet for å trekke baugen ut. Sakte fart forover til ankeret var oppe.
I Harstad tok vi ut et stempel, men hadde ikke tid til å sette inn nytt. Stempelstanga ble hengt opp på ett eller annet vis, og vi satte inn reservestempelet litt lenger nord.
Glad jeg fikk oppleve slikt før "helse, miljø og sikkerhet" tok livet av nesten alle muligheter for å oppleve noe.
Tenker at alle som hadde sitt daglige arbeid på båten tok svært godt imot oss og lot oss få et godt innblikk i yrkene deres.
En av tingene som gjorde mest inntrykk var at man kunne ha så mange skiver kjøttpålegg, ost osv på brødskivene som man orket, men måtte spise brødskive med kniv og gaffel.
Redigert;
Om tilleggingen i Bodø - kjører de spring på ankeret når de skal ut eller hva gjør de?
De kan jo ikke trekke seg ut etter ankeret med den vindretningen, for da kliner de akterenden i kaia.
