tobixen
"Allemannsretten" i friluftsloven balanserer rettigheter mellom de som praktiserer friluftsliv og grunneier, den balanserer ikke rettigheter mellom ulike utøvere av friluftsliv, eller setter vilkårlige grenser på utøvelsen av friluftsliv. "Uten eierens eller brukerens samtykke" innebærer at det må finnes en eier, og det er også eksplisitt unntak for "høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse". Dermed gjelder loven ikke for oppankring når både båt og anker ligger utenfor marabakken (for grunneiers eiendomsrett strekker seg bare dit, eller "så dypt som en hest kan vade"), og den gjelder heller ikke for opphold på/mot eierløse øyer i skjærgården, eller opphold på øyer som er fjernt fra bebyggelse. Jeg mener å huske at det finnes en dom som stadfester at det ikke finnes noen øvre grense for opphold på en slik øy, og jeg mener å huske at årsaken var at det ikke fantes noe eiendomsforhold. Hvem som saksøkte aner jeg ikke, tipper det var en kommune elns.
Havneloven derimot, den kan være relevant.
