Hulda
pacuare skrev for 8 timer siden:Så med min erfaring, hvis jeg skal seile Melkeruta vil jeg velge en ny båt fremfor en gammel svenske. Hvis noen tvinger meg til å seile nordøst passasjen hadde jeg valgt en stålbåt, noe lignende Hulda. Bygd så solid at når du kræsjer med ett isfjell ser en etter skader på isfjellet, ikke båten.
Kjøper argumentasjonen. I og for seg. Man skal ikke tape av synet at trådstarter verken skal seile jorden rundt eller melkeruta, ei heller har budsjett til slikt. Der er snakk om budsjett på rundt 450 000 norske dollar. Når det gjelder Hulda, mye riktig der. Men skroget ville fått seg en bulk. Den store skaden vil bli på de som er om bord og ikke har festet sikkerhetsbeltet. Ser bildet av den nye HR'en. Under slike forhold seiler Hulda med 10 meter vannlinje over 8 knop.
Det er snakk om mest mulig båt for å seile i nærområdene for en person som måler 1,94 meter og har budsjett kr. 450 000. Om man vil ha en problembåt, velger man Hunter :-) Har snakket med et par eiere av slike. Bortsett fra moderate seilegenskaper, krakkeleringer og lekkasjer over alt, greie båter.
Egentlig, når jeg tenke etter. Admiralen tar ikke del i selve seilingen og fortøyning i særlig grad. Aldersbetinget. Jeg er sprek som en gyngehest og tar rutinemessig 100 pushups/dag og trening i tillegg. I så måte er blant annet Hulda bygget med slike forhold i tankene, aleneseiling. Vi seiler for det meste. Fra Son sydover svenskekysten syd til Tyskland og danskekysten. Kattegat på kryss og tvers. Sommer som vinter. Slik det har vært de siste årene, har genakeren ligget pakket i uteboden. Det har vært så lite medvind at jeg gidder ikke ha den med. Sjøene er korte og krappe. Vinden er i styrke svært variabel. Hulda er en tung og stabil dame, reagerer ikke som en rakett. Jeg har tid til å foreta endringer i seilføringen. Alle fall, reving, alt tilbake til rorplassen. Uproblematisk. Når vi skal fortøye, blåser det som regel fra brygga, Murphis Law. Bakker Hulda kontrollert inntil, hekter på et aktertau, svinger baugen inntil med baugpropellen. Dette er også en av grunnene til at Hulda ikke har centercockpit. Dette hadde ikke funka med en flyvepapp. Jeg vet det, for jeg har hatt en slik. Og den båten surfet så det grein, 14 knop så spruten stod. På kryss i krapp bohuslänsk sjø, det slo så dørkene hoppet opp og la seg på skutesidene. Vi trodde flere ganger at vi hadde truffet tømmer. Det var bare sjøene. Denne båten hadde betegnelsen 'Skärgårdskryssare'. Ikke en gang til, ikke f&%/&%/&. Skulle jeg fortøye, så var båten 5 meter vekk fra brygga før jeg kom ut at cockpit. Men båten lot seg styre med roret når den gikk akterover for motor, det skal den ha.
Bortsett fra at trådstarter er 14 centimeter lenger enn meg, så lukter jeg vel at bruksområdet ligner nokså mye på mitt. Og da er en båt som er litt treg, ikke plasker, og som kan tåle å støte borti en stein uten å ramle fra hverandre, et par greie kriterier. Det er vel buksområdet og mannskap som bør styre valg av båt.
