Barbaria
Et Fredsbudskap?
3 Aug 2020 Venlo byhavn kl. 10.15.
Det er bare å innse at Venlos havnområde er veldig fint. Havnen er trang, urolig og uten service, men det er allikevel et slikt sted man bare føler noe for uten en klar grunn.
Akkurat som vi fant noe der, noe vi ikke kan beskrive. Noe så flyktig som en drøm og samtidig så virkelig som en bølge eller et ansikt.
Vi løsner fortøyninger og har gjort kardinalfeilen vi ikke skulle gjøre!
Vi glemte å sjekke om det kommer en lekter fossende på utsiden, og det er nettopp det som skjer. Vi hurtigfortøyer tilbake alle tau akkurat i tide til tsunamien som røsker alle båtene sidelengst.
Det er bare å slå av motor og vente i et kvarter før vi prøver igjen. Når vi endelig er på vei bestemmer vi oss for å kjøre forbi Roermond siden vi var der i 2014. Den gangen virket det som en skikkelig turistfelle og det var rimelig mye bråk og stress. Vi holder til høyre i kanalen og ta Lateraalkanaal Linne-Buggenum som tar oss ned mot Maaasbracht og en innsjø hvor det ser ut til å være mulig å legge til ute i naturen mitt mellom alle gjestehavnene.
Vi holder til høyre denne gangen.
I et hjørne av sjøen finner vi en metallbrygge som ikke er tilknyttet land hvor vi kan ligge longside helt alene, dette er jo fantastisk. Vi ligger i praksis mitt i skogen helt for oss selv, dette kan Hollenderne tydeligvis.
Yellow submarine just as we like it!
4 Aug 2020 innsjø Thorner Nederland.
Vi får ligge alene på vår brygge og nyter naturen og solen i all ensomhet. Vi avbryter soltjenesten en liten stund og utfører nødvendig indretjeneste i båten før den varslede hetebølgen kommer denne uken.
Skarpøye tar morgentrimmen med å gå frem og tilbake på den korte brygga i en hel time! Jeg tar en utedusj i naturen og skremmer bort alt dyreliv med min bleke kropp siden alt ble plutselig stille. Det inntaes hvilestilling resten av dagen hvor vi legger skumle planer om å sjøsette jolla og gå på tjuvjakt med tomme vannkanner i morgen.
Naturen tok en pause når El Capitan dusjet.
Det er en liten underliggende uro hos oss siden det over lengre tid har vært rapportert om vannmangel og gjengrodde Franske kanalene. Noe som innebærer at deler av kanalsystemet ned mot vårt mål er stengt for trafikk. En hetebølge og lite trafikk pga. Covid-19 gjør neppe saken bedre. Det er ironisk at vi nå ønsker oss mer regn, noe vi tidligere har fått mer enn nok av i Skandinavia. Slik statusen er nå så kan vi antagelig komme oss ned til Charleville Mezieres som antagelig vil være det beste stedet å vente om det skulle bli en langvarig tørke.
VNF oversikt over fyllingsgraden i vannreservoarer
Vi følger spent med på VNF hjemmesider som oppdaterer med ukentlig status på kanalene, samt status i vannmagasinene. Ryktene på forum for profesjonelle lekterførerer sier at status og vedlikehold på Franske kanaler er nå så dårlig at dette kanskje blir siste året det er mulig å nå middelhavet via de Franske kanalene. Vi håper at det ikke stemmer.
Vi bestemmer oss for å nyte dagene med vann her i Nederland og bevege oss veldig sakte sørover mot Maastricht og videre. Nå er det ingen grunn til å ha hastverk og vi kommer til å danse regndans for Frankrike hver dag etter frokost.
Vi har sett en vindmølle så langt…
En pussig hendelse i dag var når Skarpøye testet ut morsomme linser på Snapchat hvor en av de inneholdt en due som liksom skulle sitte på hodet. Rett som det var så landet det en ekte due rett over hodet på Skarpøye…..whaaat?!
Fake due
Ekte vare landet på solsbeskyttelsen
