Edit History

Where is the mast?
17 September 2020 Port Napoleon, France.

Før vi dro var det et firma som het Navy service i Port St. Louis som skulle være et godt sted å maste på og få gjort diverse båt saker. Navy Service ligger ca. 1,2 nm østover fra Port St. Louis og tilbyr tjenester som påmasting etc. Når vi diskuterte frakt av masten fra Tyskland så snakket vi hele tiden om Navy Service siden det var et firma vi hadde hørt om. Vi har helt til for et par dager siden trodd at masten vår lå på Navy service, men det skulle vise seg å være feil. Etter at masten var levert fikk vi en mail fra det vi antok var Navy Service på at masten var mottatt og lagret, og at vi var velkommene til å legge til på brygge D når vi ankommer, vel og bra tenkte vi.

 

Etter en nærmere kikk på kartet ser vi at Navy Service ikke har noen brygger noe som var litt pussig. Vi sjekker også Google maps og ingen pongtonger er å se. Mailen sjekkes nøyere og det viser seg at den kommer fra Port Napoleon og ikke Navy Service, to forskjellige firma som ligger et godt stykke fra hverandre. Port Napoleon har en D brygge så da fant vi i alle fall ut hvor vi skulle. Det skal legges til at min forespørsel til Navy Service aldri ble besvart, og Fastmast som transporterte masten opplyser at de leverte denne til Port Napoleon, og ikke til Navy service som vi egentlig hadde bedt om.

 

Det skinner kanskje igjennom for dere nå at vi har vært litt i villrede om hva som er hva her nede. Port St. Louis er den første plassen du kommer til etter slusen fra Rhône. I tillegg til den lille byen ligger den kommunale gjestehavnen. Her kan du, etter den informasjonen vi har fått, ikke får gjort noe med båten så dette er en ren gjestehavn. Havnen ser forøvrig relativt full ut, og vi kjenner ikke til servicenivå. Fordelen med å ligge her er at du har nære til matbutikken. Det er noen utesteder, men byen skal etter sigende være temmelig kjedelig i følge informasjon vi har mottatt. Kjører man østover kommer du, som nevnt, til Navy Service, og for å komme til Port Napoleon må du enda lengre øst og ut av havnebassenget for så å kjøre inn en smal renne vestover.

 

En «enkel» forklaring av hva som er hva her nede.

 

Sothis er den eneste med gule snørrbarter.
Båten vår er så liten her nede, har den krympet på kanalene?

 

Så, spenningen er på topp under frokosten, er vi på rett sted? Vi er selvsagt tidlig ute og ligger på plassen for påmasting kl. 07.30. Det er foreløpig stille som i graven, men plutselig som et mirakel dukker det opp sterke karer fra alle kanter, endelig i gode hender.

 

«Have you prepared the mast?» er det første spørsmålet jeg får… «Eh, no» svarer vi og vårt bilde av hjelpsomme sterke karer blekner litt.. Neste spørsmål fra de sterke er; «Where is the mast?» Og vår forestilling om at dette skal gå glatt forsvant plutselig som dugg for solen.

 

Vi svarer «we don’t know where the mast is, it’s supposed to be here» sier vi i en litt høyere tone enn tiltenkt. Så begynner den Franske kakkafonien hvor alle utenom oss deltar i letingen etter en mast som skal ha kommet, og det er noen hundre master her for å si det slik. Etter litt leting ser vi den nedpakket masten vår ligge i et stativ og peker og sier «here it is»!
 

Juhuu, masten er nå lokalisert så nå er vi på track igjen.
 

Masten hentes frem med brummende redskap og nå ligger den ved bryggen og vi kan roe ned litt. Så kommer en av karene bort å sier «you have to prepare the mast». Her står det nå to skandinaver som ikke skjønner et ord, hva mener han? Vi forklarer at vi har fått en pris for påmastingen og at vi har like mye peiling på å forberede masten som vi har på å fly romfergen.

 

«I am only running the crane, you must do all the work» sier vår kar. «Call the boss» sier vi i en tone som ikke er helt diplomatisk. Karen forsvinner og kommer tilbake med ny kar som hyggelig forklarer oss at her nede så har alle hver sin jobb og at vi bare har bestilt kran og ikke en rigger til å rigge opp hele stasen. Vi forklarer at vi selvsagt må ha en proff rigger, med en selvklarhet at det må syntes på oss at vi ikke kan et eneste dugg om påmasting eller rigging.

«Tilfeldigvis» driver denne karen et riggerfirma og kan tilby det vi trenger, så hendig. Vi blir loset inn til et kjølig kontor hvor forhandlingene foregår, og her føler vi oss mer på hjemmebane. El Capitan legger lista umiddelbart og sier at riggingen kan maksimal ta en time, for det gjorde de i Tyskland..! Da får dere nesten dra tilbake til Tyskland sier riggersjefen og ramser opp alt som skal gjøres og kommer til at dette tar en hel dag (8-9 timer), minst! Og prisen pr. time oppfatter Skarpøye til 170 Euro..det blir ingen julegaver på noen i år. Heldigvis er den korrekte timeprisen 70 Euro pr. time, batteriet på høreapparatet til Skarpøye byttes ut.

Det kjølige kontoret. Dette er bare et av mange firma på denne enorme plassen.

Som nå alle har forstått så blir ingen påmasting i dag, men vi avtaler at en rigger fra Global Nautic kommer å klargjør masten i morgen tidlig kl. 08.15.

18 September 2020 Port Napoleon, France.
 

Vi står klare dagen derpå når vår mirakelmann Markus fra Tyskland ankommer og han gjør en utmerket jobb med å klargjøre masten, masten blir koreografert på plass som bare en Tysker kan. Vi aner selvsagt ikke om dette ble fagmessig utført, men etter å ha snakket med lokale seilere så skal Markus være en av de beste og mest nøye blir det sagt. Vi sto mest unyttige på sidelinjen og det er noe vi trives dårlig med, men noen ganger er det lurt å la ekspertene jobbe i fred.

 

Regningens time har kommet og vi sitter igjen på det kjølige kontoret og hører klapringen fra tastaturet og føler at lommeboken blir lettere for hvert tastetrykk. Han ser opp og smiler mens han sier at dette ikke tok en time, og når El Capitan påpeker at det heller ikke tok en dag så bryter latteren ut på kontoret, og vi blir fakturert for 5 timer med rigging. Det stemmer godt med våre observasjoner og, etter det vi kan se, fikk vi en time gratis siden han også byttet ut det gamle wire-genoa fallet for oss.

 

Genoafallet, som vi hadde kjøpt inn på Benns i Sverige, var tydeligvis laget i Dyneema og kunne antagelig løfte hele båten i følge Markus, men den må beskyttes der hvor Dyneema kjernen er eksponert for UV noe som er helt i toppen. Det blir håndsydd en liten lærpung til det formålet. Vi har hørt at du kan få utført absolutt alt som har med båt å gjøre her i Port Napoleon, og jada det er en egen kar som syr lærpunger her også.

 

Lærpungen

 

Etter en varm sykkeltur til butikken i Port St. Louis så storhandels det som vi skulle eie en Volvo stasjonsvogn. Det blir derfor en enda varmere og meget vinglete tur tilbake med overlastede sykler som nesten er på felgen av tyngden. Når kvelden er omme merker vi at det er på tide med et par dager uten å gjøre noe. Vi har ikke engang hatt tid til å feire at vi har kommer til Middelhavet. På tide å la sjelen også lande.

 

19 September 2020 Port Napoleon, France.

Sover leeenge, og spiser en lang frokost samtidig beundrer vi vår kanaltur i Europa, og minner oss på at vi har sluset oss igjennom Sverige også. Det er med litt vemod at vi forlater kanalene kjenner vi.

Vår kanalferd er over for denne gang og vi har tatt oss frem til målet i  rask gangfart.

Budsjettet til og med august har vært klart lenge, men ikke fått plass tidligere. Dette er fordelingen av kostnader siden mai 2020. Det er litt ille når diesel kostnadene er større en nytelsen, men sånn er det når man kjører på nesten stengte kanaler. Vi må jobbe hardere med nytelser og kjøre mindre motor heretter.

 

 

Her er noen bilder fra Port Napoleon. Her må det være mulig å gjøre enormt gode kjøp samtidig som man kan få fikset det meste på stedet.

 

En drømmebåt Boreal 47 klar for nye ekspedisjoner.

 

Mafiaen er også her med båt.

 

Spenstig kjøl, Skarpøye er glad for vår grunne kjøl.

 

Det eneste vi skal rekke i kveld er å feire at vi har kommet hit, El Capitan har en gammel sliten Cohiba sigar som han skal forsøke å få fyr på.
 

Et hav av pinnebåter, på land..

 

God helg!

Where is the mast?
17 September 2020 Port Napoleon, France.

Før vi dro var det et firma som het Navy service i Port St. Louis som skulle være et godt sted å maste på og få gjort diverse båt saker. Navy Service ligger ca. 1,2 nm østover fra Port St. Louis og tilbyr tjenester som påmasting etc. Når vi diskuterte frakt av masten fra Tyskland så snakket vi hele tiden om Navy Service siden det var et firma vi hadde hørt om. Vi har helt til for et par dager siden trodd at masten vår lå på Navy service, men det skulle vise seg å være feil. Etter at masten var levert fikk vi en mail fra det vi antok var Navy Service på at masten var mottatt og lagret, og at vi var velkommene til å legge til på brygge D når vi ankommer, vel og bra tenkte vi.

 

Etter en nærmere kikk på kartet ser vi at Navy Service ikke har noen brygger noe som var litt pussig. Vi sjekker også Google maps og ingen pongtonger er å se. Mailen sjekkes nøyere og det viser seg at den kommer fra Port Napoleon og ikke Navy Service, to forskjellige firma som ligger et godt stykke fra hverandre. Port Napoleon har en D brygge så da fant vi i alle fall ut hvor vi skulle. Det skal legges til at min forespørsel til Navy Service aldri ble besvart, og Fastmast som transporterte masten opplyser at de leverte denne til Port Napoleon, og ikke til Navy service som vi egentlig hadde bedt om.

 

Det skinner kanskje igjennom for dere nå at vi har vært litt i villrede om hva som er hva her nede. Port St. Louis er den første plassen du kommer til etter slusen fra Rhône. I tillegg til den lille byen ligger den kommunale gjestehavnen. Her kan du, etter den informasjonen vi har fått, ikke får gjort noe med båten så dette er en ren gjestehavn. Havnen ser forøvrig relativt full ut, og vi kjenner ikke til servicenivå. Fordelen med å ligge her er at du har nære til matbutikken. Det er noen utesteder, men byen skal etter sigende være temmelig kjedelig i følge informasjon vi har mottatt. Kjører man østover kommer du, som nevnt, til Navy Service, og for å komme til Port Napoleon må du enda lengre øst og ut av havnebassenget for så å kjøre inn en smal renne vestover.

 

En «enkel» forklaring av hva som er hva her nede.

 

Sothis er den eneste med gule snørrbarter.
Båten vår er så liten her nede, har den krympet på kanalene?

 

Så, spenningen er på topp under frokosten, er vi på rett sted? Vi er selvsagt tidlig ute og ligger på plassen for påmasting kl. 07.30. Det er foreløpig stille som i graven, men plutselig som et mirakel dukker det opp sterke karer fra alle kanter, endelig i gode hender.

 

«Have you prepared the mast?» er det første spørsmålet jeg får… «Eh, no» svarer vi og vårt bilde av hjelpsomme sterke karer blekner litt.. Neste spørsmål fra de sterke er; «Where is the mast?» Og vår forestilling om at dette skal gå glatt forsvant plutselig som dugg for solen.

 

Vi svarer «we don’t know where the mast is, it’s supposed to be here» sier vi i en litt høyere tone enn tiltenkt. Så begynner den Franske kakkafonien hvor alle utenom oss deltar i letingen etter en mast som skal ha kommet, og det er noen hundre master her for å si det slik. Etter litt leting ser vi den nedpakket masten vår ligge i et stativ og peker og sier «here it is»!
 

Juhuu, masten er nå lokalisert så nå er vi på track igjen.
 

Masten hentes frem med brummende redskap og nå ligger den ved bryggen og vi kan roe ned litt. Så kommer en av karene bort å sier «you have to prepare the mast». Her står det nå to skandinaver som ikke skjønner et ord, hva mener han? Vi forklarer at vi har fått en pris for påmastingen og at vi har like mye peiling på å forberede masten som vi har på å fly romfergen.

 

«I am only running the crane, you must do all the work» sier vår kar. «Call the boss» sier vi i en tone som ikke er helt diplomatisk. Karen forsvinner og kommer tilbake med ny kar som hyggelig forklarer oss at her nede så har alle hver sin jobb og at vi bare har bestilt kran og ikke en rigger til å rigge opp hele stasen. Vi forklarer at vi selvsagt må ha en proff rigger, med en selvklarhet at det må syntes på oss at vi ikke kan et eneste dugg om påmasting eller rigging.

«Tilfeldigvis» driver denne karen et riggerfirma og kan tilby det vi trenger, så hendig. Vi blir loset inn til et kjølig kontor hvor forhandlingene foregår, og her føler vi oss mer på hjemmebane. El Capitan legger lista umiddelbart og sier at riggingen kan maksimal ta en time, for det gjorde de i Tyskland..! Da får dere nesten dra tilbake til Tyskland sier riggersjefen og ramser opp alt som skal gjøres og kommer til at dette tar en hel dag (8-9 timer), minst! Og prisen pr. time oppfatter Skarpøye til 170 Euro..det blir ingen julegaver på noen i år. Heldigvis er den korrekte timeprisen 70 Euro pr. time, batteriet på høreapparatet til Skarpøye byttes ut.

Det kjølige kontoret. Dette er bare et av mange firma på denne enorme plassen.

Som nå alle har forstått så blir ingen påmasting i dag, men vi avtaler at en rigger fra Global Nautic kommer å klargjør masten i morgen tidlig kl. 08.15.

18 September 2020 Port Napoleon, France.
 

Vi står klare dagen derpå når vår mirakelmann Markus fra Tyskland ankommer og han gjør en utmerket jobb med å klargjøre masten, masten blir koreografert på plass som bare en Tysker kan. Vi aner selvsagt ikke om dette ble fagmessig utført, men etter å ha snakket med lokale seilere så skal Markus være en av de beste og mest nøye blir det sagt. Vi sto mest unyttige på sidelinjen og det er noe vi trives dårlig med, men noen ganger er det lurt å la ekspertene jobbe i fred.

 

Regningens time har kommet og vi sitter igjen på det kjølige kontoret og hører klapringen fra tastaturet og føler at lommeboken blir lettere for hvert tastetrykk. Han ser opp og smiler mens han sier at dette ikke tok en time, og når El Capitan påpeker at det heller ikke tok en dag så bryter latteren ut på kontoret, og vi blir fakturert for 5 timer med rigging. Det stemmer godt med våre observasjoner og, etter det vi kan se, fikk vi en time gratis siden han også byttet ut det gamle wire-genoa fallet for oss.

 

Genoafallet, som vi hadde kjøpt inn på Benns i Sverige, var tydeligvis laget i Dyneema og kunne antagelig løfte hele båten i følge Markus, men den må beskyttes der hvor Dyneema kjernen er eksponert for UV noe som er helt i toppen. Det blir håndsydd en liten lærpung til det formålet. Vi har hørt at du kan få utført absolutt alt som har med båt å gjøre her i Port Napoleon, og jada det er en egen kar som syr lærpunger her også.

 

Lærpungen

 

Etter en varm sykkeltur til butikken i Port St. Louis så storhandels det som vi skulle eie en Volvo stasjonsvogn. Det blir derfor en enda varmere og meget vinglete tur tilbake med overlastede sykler som nesten er på felgen av tyngden. Når kvelden er omme merker vi at det er på tide med et par dager uten å gjøre noe. Vi har ikke engang hatt tid til å feire at vi har kommer til Middelhavet. På tide å la sjelen også lande.

 

19 September 2020 Port Napoleon, France.

Sover leeenge, og spiser en lang frokost samtidig beundrer vi vår kanaltur i Europa, og minner oss på at vi har sluset oss igjennom Sverige også. Det er med litt vemod at vi forlater kanalene kjenner vi.

Vår kanalferd er over for denne gang og vi har tatt oss frem til målet. Gjennomsnittsfart rask gangfart.

Budsjettet til og med august har vært klart lenge, men ikke fått plass tidligere. Dette er fordelingen av kostnader siden mai 2020. Det er litt ille når diesel kostnadene er større en nytelsen, men sånn er det når man kjører på nesten stengte kanaler. Vi må jobbe hardere med nytelser og kjøre mindre motor heretter.

 

 

Her er noen bilder fra Port Napoleon. Her må det være mulig å gjøre enormt gode kjøp samtidig som man kan få fikset det meste på stedet.

 

En drømmebåt Boreal 47 klar for nye ekspedisjoner.

 

Mafiaen er også her med båt.

 

Spenstig kjøl, Skarpøye er glad for vår grunne kjøl.

 

Det eneste vi skal rekke i kveld er å feire at vi har kommet hit, El Capitan har en gammel sliten Cohiba sigar som han skal forsøke å få fyr på.
 

Et hav av pinnebåter, på land..

 

God helg!

Where is the mast?
17 September 2020 Port Napoleon, France.

Før vi dro var det et firma som het Navy service i Port St. Louis som skulle være et godt sted å maste på og få gjort diverse båt saker. Navy Service ligger ca. 1,2 nm østover fra Port St. Louis og tilbyr tjenester som påmasting etc. Når vi diskuterte frakt av masten fra Tyskland så snakket vi hele tiden om Navy Service siden det var et firma vi hadde hørt om. Vi har helt til for et par dager siden trodd at masten vår lå på Navy service, men det skulle vise seg å være feil. Etter at masten var levert fikk vi en mail fra det vi antok var Navy Service på at masten var mottatt og lagret, og at vi var velkommene til å legge til på brygge D når vi ankommer, vel og bra tenkte vi.

 

Etter en nærmere kikk på kartet ser vi at Navy Service ikke har noen brygger noe som var litt pussig. Vi sjekker også Google maps og ingen pongtonger er å se. Mailen sjekkes nøyere og det viser seg at den kommer fra Port Napoleon og ikke Navy Service, to forskjellige firma som ligger et godt stykke fra hverandre. Port Napoleon har en D brygge så da fant vi i alle fall ut hvor vi skulle. Det skal legges til at min forespørsel til Navy Service aldri ble besvart, og Fastmast som transporterte masten opplyser at de leverte denne til Port Napoleon, og ikke til Navy service som vi egentlig hadde bedt om.

 

Det skinner kanskje igjennom for dere nå at vi har vært litt i villrede om hva som er hva her nede. Port St. Louis er den første plassen du kommer til etter slusen fra Rhône. I tillegg til den lille byen ligger den kommunale gjestehavnen. Her kan du, etter den informasjonen vi har fått, ikke får gjort noe med båten så dette er en ren gjestehavn. Havnen ser forøvrig relativt full ut, og vi kjenner ikke til servicenivå. Fordelen med å ligge her er at du har nære til matbutikken. Det er noen utesteder, men byen skal etter sigende være temmelig kjedelig i følge informasjon vi har mottatt. Kjører man østover kommer du, som nevnt, til Navy Service, og for å komme til Port Napoleon må du enda lengre øst og ut av havnebassenget for så å kjøre inn en smal renne vestover.

 

En «enkel» forklaring av hva som er hva her nede.

 

Sothis er den eneste med gule snørrbarter.
Båten vår er så liten her nede, har den krympet på kanalene?

 

Så, spenningen er på topp under frokosten, er vi på rett sted? Vi er selvsagt tidlig ute og ligger på plassen for påmasting kl. 07.30. Det er foreløpig stille som i graven, men plutselig som et mirakel dukker det opp sterke karer fra alle kanter, endelig i gode hender.

 

«Have you prepared the mast?» er det første spørsmålet jeg får… «Eh, no» svarer vi og vårt bilde av hjelpsomme sterke karer blekner litt.. Neste spørsmål fra de sterke er; «Where is the mast?» Og vår forestilling om at dette skal gå glatt forsvant plutselig som dugg for solen.

 

Vi svarer «we don’t know where the mast is, it’s supposed to be here» sier vi i en litt høyere tone enn tiltenkt. Så begynner den Franske kakkafonien hvor alle utenom oss deltar i letingen etter en mast som skal ha kommet, og det er noen hundre master her for å si det slik. Etter litt leting ser vi den nedpakket masten vår ligge i et stativ og peker og sier «here it is»!
 

Juhuu, masten er nå lokalisert så nå er vi på track igjen.
 

Masten hentes frem med brummende redskap og nå ligger den ved bryggen og vi kan roe ned litt. Så kommer en av karene bort å sier «you have to prepare the mast». Her står det nå to skandinaver som ikke skjønner et ord, hva mener han? Vi forklarer at vi har fått en pris for påmastingen og at vi har like mye peiling på å forberede masten som vi har på å fly romfergen.

 

«I am only running the crane, you must do all the work» sier vår kar. «Call the boss» sier vi i en tone som ikke er helt diplomatisk. Karen forsvinner og kommer tilbake med ny kar som hyggelig forklarer oss at her nede så har alle hver sin jobb og at vi bare har bestilt kran og ikke en rigger til å rigge opp hele stasen. Vi forklarer at vi selvsagt må ha en proff rigger, med en selvklarhet at det må syntes på oss at vi ikke kan et eneste dugg om påmasting eller rigging.

«Tilfeldigvis» driver denne karen et riggerfirma og kan tilby det vi trenger, så hendig. Vi blir loset inn til et kjølig kontor hvor forhandlingene foregår, og her føler vi oss mer på hjemmebane. El Capitan legger lista umiddelbart og sier at riggingen kan maksimal ta en time, for det gjorde de i Tyskland..! Da får dere nesten dra tilbake til Tyskland sier riggersjefen og ramser opp alt som skal gjøres og kommer til at dette tar en hel dag (8-9 timer), minst! Og prisen pr. time oppfatter Skarpøye til 170 Euro..det blir ingen julegaver på noen i år. Heldigvis er den korrekte timeprisen 70 Euro pr. time, batteriet på høreapparatet til Skarpøye byttes ut.

Det kjølige kontoret. Dette er bare et av mange firma på denne enorme plassen.

Som nå alle har forstått så blir ingen påmasting i dag, men vi avtaler at en rigger fra Global Nautic kommer å klargjør masten i morgen tidlig kl. 08.15.

18 September 2020 Port Napoleon, France.
 

Vi står klare dagen derpå når vår mirakelmann Markus fra Tyskland ankommer og han gjør en utmerket jobb med å klargjøre masten, masten blir koreografert på plass som bare en Tysker kan. Vi aner selvsagt ikke om dette ble fagmessig utført, men etter å ha snakket med lokale seilere så skal Markus være en av de beste og mest nøye blir det sagt. Vi sto mest unyttige på sidelinjen og det er noe vi trives dårlig med, men noen ganger er det lurt å la ekspertene jobbe i fred.

 

Regningens time har kommet og vi sitter igjen på det kjølige kontoret og hører klapringen fra tastaturet og føler at lommeboken blir lettere for hver tastetrykk. Han ser opp og smiler mens han sier at dette ikke tok en time, og når El Capitan påpeker at det heller ikke tok en dag så bryter latteren ut på kontoret, og vi blir fakturert for 5 timer med rigging. Det stemmer godt med våre observasjoner og, etter det vi kan se, fikk vi en time gratis siden han også byttet ut det gamle wire-genoa fallet for oss.

 

Genoafallet, som vi hadde kjøpt inn på Benns i Sverige, var tydeligvis laget i Dyneema og kunne antagelig løfte hele båten i følge Markus, men den må beskyttes der hvor Dyneema kjernen er eksponert for UV noe som er helt i toppen. Det blir håndsydd en liten lærpung til det formålet. Vi har hørt at du kan få utført absolutt alt som har med båt å gjøre her i Port Napoleon, og jada det er en egen kar som syr lærpunger her også.

 

Lærpungen

 

Etter en varm sykkeltur til butikken i Port St. Louis så storhandels det som vi skulle eie en Volvo stasjonsvogn. Det blir derfor en enda varmere og meget vinglete tur tilbake med overlastede sykler som nesten er på felgen av tyngden. Når kvelden er omme merker vi at det er på tide med et par dager uten å gjøre noe. Vi har ikke engang hatt tid til å feire at vi har kommer til Middelhavet. På tide å la sjelen også lande.

 

19 September 2020 Port Napoleon, France.

Sover leeenge, og spiser en lang frokost samtidig beundrer vi vår kanaltur i Europa, og minner oss på at vi har sluset oss igjennom Sverige også. Det er med litt vemod at vi forlater kanalene kjenner vi.

Vår kanalferd er over for denne gang og vi har tatt oss frem til målet. Gjennomsnittsfart rask gangfart.

Budsjettet til og med august har vært klart lenge, men ikke fått plass tidligere. Dette er fordelingen av kostnader siden mai 2020. Det er litt ille når diesel kostnadene er større en nytelsen, men sånn er det når man kjører på nesten stengte kanaler. Vi må jobbe hardere med nytelser og kjøre mindre motor heretter.

 

 

Her er noen bilder fra Port Napoleon. Her må det være mulig å gjøre enormt gode kjøp samtidig som man kan få fikset det meste på stedet.

 

En drømmebåt Boreal 47 klar for nye ekspedisjoner.

 

Mafiaen er også her med båt.

 

Spenstig kjøl, Skarpøye er glad for vår grunne kjøl.

 

Det eneste vi skal rekke i kveld er å feire at vi har kommet hit, El Capitan har en gammel sliten Cohiba sigar som han skal forsøke å få fyr på.
 

Et hav av pinnebåter, på land..

 

God helg!