Barbaria
Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger @Ben Sin og @Phoebe
Og et God Nytt År til dere også.
Tilbakeblikk 2020 Del 2 – Europas vannveier.
30 Desember 2020, Port Cannes, France.
Å besøke Danmark ble aldri mulig for oss i Juli så planen ble endret til å dra rett til Tyskland. Vi hadde fulgt med på AIS en stund og sett at noen Svenske båter faktisk besøkte Tyskland. På det tidspunktet hadde vi fremdeles ikke avgjort om vi skulle seile på kanaler eller ta Atlanterhavets kyst ned til middelhavet. Uansett, så vi måtte innom Tyskland så kursen ble satt sørover.
På vei til Tyskland.
Tyskland var også et usikkert kort i forhold til om vårt besøk var mulig, men vi var forberedt på å ta en karantene om det skulle være nødvendig. På veien til Wismar kom det heldigvis positive nyheter om at vi fra 14 Juli kunne besøke Tyskland uten restriksjoner. Wismar blir en god opplevelse med masse Tysk mat og øl samtidig som vi bestemmer oss for å ta kanalveien til middelhavet. Lite ante vi om de utfordringer som lå foran oss.
Det ble et meget positivt gjensyn med de ansatte på Bobs Werft, og helt sånn uten videre var vi masteløse og på vei i kjente og kjære kanaler. Vi kan virkelig anbefale gutta og jentene på Bobs om du noen gang vurderer å ta kanalveien med seilbåt.
Den første delen av kanalturen ble stort sett en transportetappe hvor vi besøkte steder vi har vært før. Den mest minneverdige opplevelsen og den største overraskelsen i denne delen av kanalene var besøket i Venlo. Er man forbi Venlo så må man legge et besøk til den lille og grunne havnen.
Venlo havn
Når vi kom til Maastricht så begynte det å knake alvorlig i våre kanalplaner når meldinger om lavt vannstand og lite nedbør førte til stengte Franske kanaler. Lite viste vi at vår redningsmann lå i båten fremfor oss. Han viste oss nye og ukjente vannveier som han mente kunne forseres selv med lite vann og nedbør. Det ble ikke lange diskusjonen oss i mellom før vi bestemte oss. Valget mellom å ligge å vente et ukjent antall dager eller måneder på mer vann, eller kjøre videre på ukjente kanaler var enkelt. Nye kart ble innkjøpt og kursen legges inn det ukjente.
Maastricht og båten fremfor oss.
Nesten som en bekreftelse fra oven på at vårt nye valg var korrekt så får vi en gave i form av en liten kurv med ferske hjemmedyrkede grønnsaker av en forbipasserende herremann i sportsbil. Sannelig en merkelig og minneverdig opplevelse på bryggen i Amay.
Når man ser tilbake på kanalturen så står minnene i kø, det skjer noe hver dag så man må velge bort noe. Å dra fra vakre Namur og kjøre inn mot Capital of the Black Country Charleroi, må være verdensrekord i kontraster. Guideboken sier «not somewhere anyone would ever choose to visit without a good reason», men vi har en god grunn mener vi.
Den gigantiske og noe skremmende konstruksjonen på den største båtheisen i verden Strépy-Thieu fortjener også en hederlig omtale når minnene skal fordeles. Det er en særegen og privilegert følelse å bli heist ned 73 meter i egen båt uten å betale et øre.
Vi kjører heis med båten.
The Ruyaulcourt Tunnel med sine nesten 5 km er også en opplevelse verd å nevne i denne oppsummeringen. Vi hadde gruet oss litt til en så lang tunnel, men det skulle vise seg å gå helt fint.
Så må vi si at turen igjennom Paris var et stort høydepunkt på turen. Vi hadde hørt av andre hvor voldsomt mye trafikk det er på denne passasjen, og at du er heldig om du som styrmann i det hele tatt få øye på Eiffeltårnet. Men på grunn av pandemien så var det ingen turistbåter og lite kommersiell trafikk å se. Vi kunne derfor seile alene på en stille Seinen og kunne nyte hvert øyeblikk i sakte fart.
Så var det veldig deilig å komme ut kanaler og elver hvor den kommersielle trafikken regjerer og inn på de smale og grunne kanalene hvor det nesten bare er fritidsbåter å se. Middelalderbyen Moret-sur-Loing er et flott sted å legge inn en stopp og bare nyte roen.
Ute av mas og inn i roen.
Kanal idyll.
De smale kanalene byr også på flotte byggverk som Canal de Briare aqueduct og flere koselige småsteder å legge til.
Vakker akvedukt.
Andre steder bør man kanskje ikke legge til som f.eks. kunstneren som gjerne ville vise oss sine underbukser.
Denne karen kom springende og dro opp buksene skikkelig.
Men snart var det slutt på kosen når bunnen kom nærmere og nærmere samtidig som gjengroingen av stillestående kanaler ble verre. Til slutt ble det så ille at man ble nervøs av se på ekkoloddet som til stadighet viste en dybde på 1,4m i tillegg til all groen.
Skrekkfilmen.
Etter gjentatte problemer med gjengroing og varsel om kanal som er stengt så blir det stopp Decize og ny rådslagning om videre fremdrift. Kranbil blir vurdert. Heldigvis treffer vi igjen på hyggelige og hjelpsomme mennesker som hjelper oss videre.
Slik så det altså ut store deler av turen. Ikke artig å kjøre seilbåt med slike forhold.
Vi brukte ankeret som plog.
Vi presser oss mot alle odds igjennom den Franske villmarken og alle hindringene vi møter. Når vi omsider kommer ut av den siste slusen og vi skal akkurat til å slippe løs jubelen løs så går vi skikkelig på grunn igjen. «It ain’t over until the fat lady sings» sang Sothis der hun skrapet kjølen langs bunnen. Da var det over!
Så var vi endelig uten på de dype elver igjen, pussig at vi akkurat var glade for å være på inne på de små kanaler. Å komme inn til havnen i Chalon sur Saône var en lettelse og vi sov i to dager.
Takk for hvilestunden.
Vi glir rolig i medstrøm på Saône og har akkurat passert Lyon og skal ut på Rhône da vi kjører på en plastpose som fester seg i propellen. Vi humper tilbake til gjestehavnen i Lyon og får rigget opp dykkerutstyret og fjernet faenskapet. Jeg får bare sett Lyon under vann denne gangen.
El Capitan klar for å utforske Lyon under vann.
Vårt kanaleventyr slutter i ved den siste slusen i Port St. Luis hvor vi, forhåpentlig, får den siste grunnstøting på denne turen. Kanalturen har bydd på så mange og spennende opplevelser, mye mer enn det vi evner å skrive om. Vi skulle brukt mye mer tid og besøkt mange fler steder. Kanskje det blir en kanaltur i fremtiden, men da med en mer egnet båt.
The Saint Benezet bridge på veien inn til Avignon.
Vi lurer på om det hadde vært like spennende å ta Atlanterhavsveien ned?
To be continued….
