Barbaria
Tilbakeblikk 2020 Del 3 – Franske riviera.
2 Januar 2021, Port Cannes, France.
Den 16 September 2020 kjørte vi ut av kanalene for denne gangen og bega oss ut i Middelhavets klare vann. Et inntrykk som sitter igjen hos begge er alle de overgitte båter som ligger henslengt på kanalene i Europa. Adferden om at andre skal rydde opp i rotet etter deg virker mer utbredt enn tidligere. «Bare jeg får så driter jeg i andre» mentaliteten er dessverre blitt normen blant mange. Konsekvensen er at alt blir strengere, eller forbudt.
Fjern din egen dritt bør være slagordet for 2021.
Det er noe merkelig sårbart å kjøre seilbåt uten mast og seil når man først kommer ut i saltvann, noe som man overhodet ikke tenker på når man er på kanalene. Som vi har nevnt tidligere hadde en motorstopp på Rhinen utenfor Nijmegen vært….., nei la oss ikke tenke på det.
«Stay positive» er minstematrosens motto.
En av de mer morsomme minnene fra perioden i port Napoleon var påmastingen. Masten hadde blitt transportert med bil fra Tyskland og ned til port Napoleon av Fastmast, og den ble levert noen dager før vi ankom. Vi trodde først at vi hadde fått en røverpris for påmasting, men det viste seg bare å være betaling for kranen.
Kranen var klar og når masten skulle på så viste ingen hvor den var. De trodde faktisk jeg hadde gjort den klar, men vi kom i går kveld forklarte jeg…
Så det ble litt kaos en periode før vi fikk hjelp til å forstå opplegget. Litt uvant i forhold til Bobs Werft som ordnet alt på et part timer uten et eneste spørsmål. Men så fikk vi god hjelp av Tyskfødte Marcus til å rigge og fikse alt vi trengte hjelp til, det takker vi for.
Minstematrosen mønstrer på igjen og båtskolen som vi hadde stor suksess med på Svenskekysten fortsetter for fullt. Vi seiler vi for første gang ut i middelhavet og kommer snart til den eksotiske havnen port Miou hvor vi liggende noen dager og får utforsket den lille byen Cassis.
Port Miou.
I Toulon får vi en varm velkomst og blir møtt av en smilende havnekaptein i båt og geleidet til rett plass. Ved innsjekking får vi et handlenett med håndsprit, fin lavendel såpe og et kart over byen, det er service det! Her får vi også et møte med alle utendørs ferskvare matmarked som er så vanlig her i syd Frankrike.
I Naturreservatet Porquerolles får vi det første badet og nyter deilige sommer temperaturer og fine turområder. Vi får også testet ankerfestet da vinder tar seg opp. Etter noen dager så snur vinden og vi flytte oss. Uten å undersøke nærmere, og i ren lathet, går vi til nærmeste havn som viser seg og bli den dyreste dårligste hittil. Å gjøre undersøkelser med havner på forhånd kan vise seg å være lønnsomt.
Torsdag 29 oktober ser Frankrike seg nødt til å lukke ned landet på grunn av pandemien. Dette innebærer at vi blir liggende fast i Cavalaire den neste måneden med relativt strenge restriksjoner på å gå ut. Den 28 november kommer det heldigvis lettelser i restriksjoner og et begrenset båtliv innenfor 10 nm. blir igjen mulig. Vi benytter denne muligheten til å flytte oss til koselige og overraskende billige St.Tropez hvor vi underveis får inn den Franske marinen på VHF.
Den 9 desember ankommer vi havnen her i Cannes etter en noe amper mottagelse. Cannes har vist seg å være et utmerket sted å tilbringe tid i båt. Minstematrosen mønstrer av igjen og båtskolen tar pause frem til vår/sommer 2021. Restriksjonene endrer seg igjen den 15 desember og nå er det portforbud mellom Kl. 20.00 og 0600. Båtliv er fremdeles mulig i tidsrommet når det ikke er portforbud, men ankring og overnatting utenfor havner er ikke lov.
Her er en film fra typisk spasertur i byen. Vi er fremdeles noviser i filmkunsten og noen ganger går til og med læringen baklengst ?.
Da har vi kommet til veis ende i oppsummeringen for året 2020. Det har vært et spennende år hvor vår tålmodighet har vært satt på prøve flere ganger. Sjelden har det vært saker som vi har vært delvis forberedte på som vind eller motorstopp. Nei, øv heller på å få tak i en kranbil og lastebil som kan transportere en 10 tonns seilbåt ut fra den svarteste urskogen og inn på en elv, på Fransk!
Det var en heller uvant overgang til det nye året her nede, for på slaget tolv så forble himmelen sort over Cannes og antagelig i det meste av Frankrike, ikke et eneste fyrverkeri var å se. I havnen derimot så hylte tåkelurer og horn i kor fra alle superyachter og lagde et skikkelig leven. Det virker populært å være i båtene i jule og nyttårstider her, og vi har sett ellers tomme båter fylles opp av festglade Franskmenn.
Corona har lagt en stor demper på gleden til folk flest. På Champs-Élysées så det slik ut ved overgangen til 2020;
Noe som står i sterk kontrast årets feiring:
Så hva er våre nyttårsønsker? Foruten fred i verden og mat til alle, så håper vi at pandemi situasjonen forbedrer seg slik at verden kan gå tilbake til normalen. Jeg tror ikke vi er alene om det ønsket.
—————————————————-Vive la France ————————————
