Barbaria
Riviera Levante ønsker oss velkommen.
6-12 mars 2021, La Grazia, Italia.
Sabotert hukommelsessvikt!
I den søvnige byen Andora er det ikke mer å finne på annet enn å planlegge avreisen. Vi ser på værmeldingen at det er motvind i overskuelig fremtid så vi bestemmer oss for avreise tidlig mandag 8 mars. Vi somler såpass mye på søndag at vi ikke rekker å betale havneavgiften før de stenger. Vi har dermed sabotert vår egen tidlige avgang på mandag, og vi må legge om reiseruten atter en gang. Vi bestemmer oss derfor å gå 30 nm. nordover mot Genova og legge oss for anker et sted.
Spenstig motor på aktern.
Turen nordover går uten at besetningen har et eneste minne av turen. Ikke ett bilde er tatt og ikke ett minne er arkivert. Vi forsøkte å seile, men de høye fjellene langs kysten rotet til vinden så mye at vi ga opp. Når det blåser sterke nord østlige vinder langs hele Rivieraen, som nå, så blåser det lite eller ikke i det hele tatt i Varazze sier pilotboken. Værprognosene ser ut til å bekrefte dette så vi bestemmer oss derfor å ankre opp utenfor marinaen. Marinaen Varazze litt spesiell siden den har valgt å splitte opp liggeplassene i utelukkende seilbåter og motorbåter, men vi er litt lei av marinaer akkurat nå så vi velger ankeret.
Hukommelsessvikt til tross for;
Rocking and rolling og en ny standard.
Ankerplassen er som lovet vindstille, men det ruller godt med alle dønningene som kommer inn fra ubeskyttet hav. Ankeret sitter bom fast i sanden og ankeralarmen er stille hele natten, men vi er uvante med den kraftige rullingen og sover ikke veldig godt. Soving bør skje med ben og armer godt utstrakt, ellers ruller du fra side til side i køya. Så snart solen står opp ruller vi ut av køya og setter kursen over Golfo di Genova til Riviera Levante.
Værmeldingen melder 6-10 m/s NØ og det bør gi oss en seilbar kryss over til fiskelandsbyen Camogli. Vi ruller ut hele forseilet i den lille vinden utenfor Varazze og koser oss med frokost. Men vinden øker på og vi ser lite til 6 m/s, og mer til 10+ vindstyrke. Vi ruller for sikkerhets skyld inn et rev på genoaen, av erfaring vet vi at det er enklere å rulle inn når vi allerede har et rev inne. Når vi er klar av land så øker vinden ytterligere og 15 m/s er den nye standarden. Bølgene bygger seg opp og påtagende lyder nedunder vitner om at sjøsikringen ikke tok høyde for slik vind.
Kaker, grillspyd og kniver flyr.
Akkurat når morgenkaffen og kake skal inntas får vi kraftige vinder på over 20 m/s. Sothis krenger over så kakene går i dørken og farten øker. Vi får fort annet å tenke på enn kaker og kaffe. Skarpøye spenner på seg sikkerhetsselen og aker seg ut på akterdekket for å reve seil. Med en enorm felles kraftanstrengelse får vi rullet inn seilet til tredje rev og fortsetter på kursen. Under dekk høres en kakofoni av ting og tang som forflytter seg i takt med bølgene. Det er en pussig følelse å kjenne at alt du eier og har kastes fra side til side, og at man håper at de meste klarer seg relativt uskadet.
En time senere har vinden løyet til stabile 15 m/s og det kjennes ut som vi kan ta frem kortspillet. Det er påtagelig stor forskjell på 15 og 20 m/s spesielt når det går fra 20 til 15. Skarpøye tar en tur nedunder og rydder opp skarpe gjenstander som grillspyd, kjøkkenkniver etc. som ligger på dørken og venter på et offer. Ingenting ser ut til å være ødelagt, det som kan ødelegges har vi antagelig allerede ødelagt på turen. Vi har fått den oppfatning at på lengre turer så vil hver eneste lille tabbe koste deg. Enten penger, eller tid og bekymring, forbered deg på å ikke gjøre en eneste feil. Etter to timer henger genoaen slapt og vinden er helt borte, samme hav nå helt stille.
Jesus, fiffen og Marconi.
Dønning mot land og påfølgende nordlig vind gjør at vi dropper Camogli og setter kursen mot Portofino området som har bedre beskyttelse mot nordlige vinder. Vi får dessverre ikke besøkt San Fruttuoso og den kjente Jesus statuen som ligger 15 meter under vannflaten.
Jesus under San Fruttuoso.
Vi kjører en rundtur innom overprisede Portefino og tar en kikk på fiffen før vi ender opp for anker i byen Santa Margherita Ligure. Det skal bli godt å sove uten for mye rulling.
Portefino.
Etter en god natt søvn settes kursen mot Sestri Levante og Marconi tårnet der Marconi utførte noen av de første radiosendinger i verden. Selv om det er mulig å legge til så har ikke Sestri Levante en gjestehavn. Havnen er dårlig beskyttet mot nord så vi kan ikke besøke denne, men jeg får noen dronebilder av tårnet der Marconi hold på. Første takeoff og landing med drone på bevegelig båt, det var ikke helt enkelt med den lille dronen vi har.
Fem fargeklatter og dieselvarmer
Vi fortsetter turen ned Cinque Terre og de fem berømte landsbyer som ligger som perler på en snor. Dette er steder som drar turister til rivieraen med fargesprakende bilder av pittoreske landsbyer. Vi kan med en gang avsløre at fargene på bildene i turistbrosjyren er sterkt overdrevet, våre bilder er bare lettere overdrevet. Byene er omgitt av et komisk komplisert regelverk under et påskudd av å være beskyttet miljø. Men om du betaler nok så kan du ta en svømmetur, kanskje… Vi sneier innom “reservatene” for å ta noen bilder av severdighetene og bryter antagelig et dusin lover, men ingen er heldigvis å se. Selv om noen av byene var flotte så kjenner vi oss ikke alt for imponerte, men bevares det er veldig vakkert på Åstol også.
I makelig tempo beveger vi oss nedover kysten og nærmer oss inngangen til Golfo di La Spezia. I følge værmeldingen har vi noen dager med regn og vind fremfor oss så vi får finne en trygg ankerplass. La Grazia ser ut til å ha akkurat det vi har behov for, og vi ankrer på 9 meter og kjører dieselvarmeren for første gangen på lenge. Her blir blir vi liggende til mandag 15 mars ser det ut til.
Borgen ved Passio di Portovenere.
