Barbaria
Ikke gjør dette hjemme!
26 – 6 Mai 2021 Isola Sacra, Italia
Internet til redning
Jakten på et nytt aggregat nådde nye forhåpninger når vi fant den lokale Volvo Penta forhandleren som også viste seg å være en Honda forhandler. Etter mye fingerspråk og dårlig engelsk fra begge sider så ble vi enige om pris, og levering på bare 3 dager. De skulle ringe når det var ankommet.
Da var det i boks og vi går tur for å finne ut hvor det kan vaskes klær og hvor bussen til flyplassen stopper. Det er nemlig tid for minstematrosen og mønstre på hos oss igjen. Denne gangen blir det bare en kort periode med båtskole før vi alle skal nyte sommerferie. Skarpøye har dratt hjem til Sverige for å kjenne på kulden og klemme litt på familien samt hente minstematrosen.
Adjø 😞
Vi er i ferd med å lokalisere bussen når telefonen ringer. Det er Volvo Penta som nå kan fortelle at de ikke kan skaffe aggregatet på tre dager som lovet, leveringstiden er nå en måned og vi takker derfor høflig nei, og letingen fortsetter.
Vi hører med den blide havnekapteinen om vi kan bestille saker på internet og få de levert, det er fullt mulig og vi får leveringsadressen. SVB24 i Tyskland har aggregatet på lager og vi trykker kjøp. Tre dager senere har det kommet en stor pakke fra SVB på kontoret, det var raskt levert!
Nattevakt
Havnen her Cooperativa Lavoratori Del Porto Triano a r.l er ikke bare vrien å uttale, men den er også ganske urolig når det er pålandsvind. Vind mot strøm skaper store bølger som ruller oppover i elva og finner veien inn til vår havn. Fortøyningsfjærene vi kjøpte i Nice jobber hardt med å hindre for mye rykk og napp. Noen av de fastboende båtene med dårlige fortøyninger går i brygga og får skader.
Jeg må sitte vakt ut utover natten og i halv firetiden på natten kommer en diger cabin cruiser inn i full fart og søker ly. Men havnen er for liten og vinden for sterk. Skipperen var dyktig til å manøvrerer den store båten, men oppgaven er umulig og til slutt går det galt da han får fortøyningene til en seilbåt som ligger bortenfor oss inn i propellen. Seilbåten driver raskt inn i brygga og blir liggende å slå, cabincruiseren får stopp og må legge til ved noen slepebåter som også har søkt havn i åpningen til havna. Det blir ikke noe søvn på meg den natten.
Tau i propellen etter tapper manøvrering i natten.
Pålandsvind gir bølger opp i elven og farlige forhold i det grunne innløpet
I løvens munn
Elven vi ligger på er en kunstig anlagt sidekanal til Tiber kalt Fiumicinokanalen. Hensikten da kanalen ble laget, en gang i det første århundre, var å lage en en farbar kanal for å koble elven Tiber til den keiserlige havnen Trajan. Trajan var keiser på den tiden og ville antagelig kjøre båten helt hjem. Uansett, arbeidet dannet den kunstige øyen Isola Sacra som betyr noen slikt som «den hellige øya» eller «herregud kan dette være nødvendig» som slavene sikkert kalte den.
Tok dette bilde med drona…
Neida Google maps som viser Tiber i sør og Fiumicinokanalen der vi ligger i nord.
Jeg fant en fin animasjon på YouTube som viser den gamle havnen Trajan og hvordan det ser ut i dag.
Den heksagon formede sjøen ligger her fremdeles. Merkelig hvor mye havet har trukket seg tilbake.
Det er ikke mye som minner om storhetstiden her i Fiumicino og severdighetene er ikke av de vakreste. Men det er en livlig by hvor fisket fremdeles står sterkt. Fiskebåtene er av eldre type uten for mye moderne elektronisk utstyr, men fisk får de. Man kan kjøpe småfisk rett fra båtene, mens storfisken går til utsalgene i byen. Byen er hovedbasen for både Guardia di Finanza, Guardia Costiera samt Politiet så vi ligger i løvens munn så og si, best å ikke se spiselig ut.
Basilica di San Ippolito (under restaurering)
Fontana delle Cinque Lune, ikke veldig vakker, men godt vann vistnok.
Bybilde
Mer morsom var utstillingen ved en av parkeringene til flyplassen.
Diger grammofon
Discovery One fra Space Odyssey har landet her tydeligvis.
En utdatert F-117?
Cylon?
Det er fullt mulig å seile litt lengre sør og gå inn i hovedløpet på Tiber. Etter en sykkeltur i området så jeg mange marinaer og seilbåter på land og vann. De mer luksuriøse marinaene er nære munningen i Tiber, det virker som standarden faller noe lenger opp i elven og sikkert prisene også. Det er sikkert greit å ha båten i vinterforvaring her, men det er lite å se og finne på i forhold til i byen Fiumicino og havnen Cooperativa Lavoratori Del Porto Triano.
Hoved innløpet til elven Tiber.
Filmet en tilfeldig seilbåt som kom seilende medstrøms på Tiber.
Ikke gjør dette hjemme
Jeg har dessverre gjort noen som er svært uvanlig her nede, jeg har skiftet olje og filter på motoren, all by my self!
Det skulle jeg ikke ha gjort, og jeg fant ut dette når jeg skulle deponere spilloljen. Noen slik deponi hadde de ikke hørt om. Her nede så gjør man svært lite med båten selv, det er mekanikeren som skifter olje og han tar den med seg. Hvor mekanikeren gjør av spilloljen vet ingen (se siste kapittel), så foreløpig er Sothis deponiet. Havnekapteinen lovet å ta noen telefoner for å sjekke, men han hørtes ikke så entusiastisk ut som han pleier. Jeg har syklet rundt for å forsøke å finne noen som kan ta i mot olje, men uten hell.
Det går plutselig opp for meg hvorfor ingen vet hvor mekanikeren gjør av oljen. På kommunens hjemmesider kan jeg lese en stor artikkel om miljøkriminalitet. Det er tydeligvis et stort problem med forsøpling av miljøfarlig avfall bla. olje som blir slengt tilfeldig ut i naturen her og der. Merkelig!
Oi da, kommunen har tatt beslag i 10 mål med eiendom hvor det har blitt kastet bla. spesialavfall.
På tide med en Grappa kjenner jeg….
