Barbaria
Rolly Polly
21-28 Juni 2021 for anker 37° 6.806′ N 13° 51.355′ E, Italy
Trapani ga oss god og gratis beskyttelse mot de fleste vindforhold, men dessverre ikke noe bad da vannet bærer preg av industrien i området. Enorme mengder med små rib båter fylt til randen med solhungrige Italienske familier ankommer havnen i løpet av ettermiddagen, det må ha vært nærmer 500 stk. Så snart vinden er mer gunstig folater vi havnen og og setter kursen mot Mazara del Vallo som også er en havn med en ganske lang bølgebryter hvor det skal være mulig å gjemme seg bak helt gratis, om vinden kommer fra rett hold. Vinden kommer fra rett hold og vi får en stille natt.
Trapani gir god beskyttelse mot de fleste vindforhold
Via appen Navily så booker vi et par netter i byen Sciacca og for «bare» €45 pr natt så syntes vi det var billig… Vi må ha vært her for lenge. Uansett pilotboken sier at byen «gror på deg» noe vi har vanskelig for å se ved første øyekast. Det eneste som grodde på oss var søppel følte vi, men det lå et bra supermarked helt ned til havnen, det er ikke hverdagskost så vi bestemmer oss for storhandel av tunge saker som drikkevann i ulike farger…
Havnen i Sciacca
Dessverre har Italia dårlig med drikkevann i havnene og båtvannet vårt som har vært perfekt i mange år har nå fått en usmak. I Palermo sa de klart fra at det ikke var drikkevann i kranene, jeg spurte om det var farlig å drikke og fikk et skuldertrekk tilbake. Vi er derfor over på flaskevann til drikke, og det går det store mengder av nå som hetebølgen er over oss. Først nå hadde en watermaker vært kjekt å ha.
Byen Sciacca gjør akkurat som pilotboken sier. Etter noen hundre trapper opp i fjellsiden åpenbarer det seg en helt annen by enn det man kan se i havnen. Det var som å gå hundre år fremover i tiden. Sciacca har også varme kilder som har vært i bruk siden tidens morgen, dessverre var de stengt når vi var der. Byen har en interessant historie og er verd et besøk.
Trappene i Sciacca
Når du får siste purring fra Credito Siciliano bør du betale!
Gelato stop i Sciacca. Minstematrosen approves!
Etter Sciacca finner vi igjen en ankerplass ved Capo Bianco som har krystallklart varmt vann og sandbunn så langt øye kan se. Det blir mange herlige bad utover kvelden. Dessverre hevner havet seg med å gi oss rulling og dermed lite søvn hele natten. Rulling er det ingen som snakker om når det gjelder seiling i middelhavet, vi har aldri hørt noen har nevnt dette som et problem. De som lager foredrag om langseiling middelhavet sier aldri noe om rulling da de antagelig bare ligger i havner. Ganske avslørende!
Rulling er allestedsnærværende her hvor du ikke kan gjemme deg bort i en vik som hjemme. Den er vanskelig å venne seg til, spesielt når man skal sove. Dagene kan forløpe uten større bølger eller rulling, og selv om det er vindstille så kommer bølgene på kvelden. Og når det blir vindstille og bølger, så legger båten seg alltid med siden til bølgene med påfølgende ganske voldsom rulling. Så etter en ganske urolig natt setter vi i vei til en ny ankerplass i San Leone og håper til høyere makter at rullingen uteblir.
Ankringsplassen i San Leone viser seg å være grunn, men vi finner en plass på 2,8 meter ved ikke så veldig langt fra en diger Tysk katamaran, men ikke langt nok skal det vise seg. Det suser kjekke Italienere kledd i trange speedo forbi på vannskutere og Hobicats tett på båten i stor fart, men vi klarer allikevel å få et par bad uten å bli overkjørt.
På ettermiddagen skifter selvsagt vindretningen og katamaranen kommer plutselig veldig nære oss. Eieren ser sikkert at vi ser litt skeptiske ut og han kommer ut og sier at han har 30 meter kjetting ute. Når båtene er så nære at vi kan hoppe over til hverandre bestemmer vi oss for å slippe ut 10 meter kjetting til før natten. Så begynner rullingen igjen, neeeeeeeei!
Ikke fullt så god beskyttelse i San Leone
Til frokost dagen derpå stikker jeg hodet ut for å sjekke status til nabo`n. Jeg setter brødskiva i vrangstrupen når jeg ser vår baugspryd nesten inne i akter salongen på katamaranen, heldigvis er det er nesten helt stille. Frokosten får vente her haster det med aksjoner. Mannskapet spretter opp og vi får bakket bort og hevet ankeret før naboen har våknet. Jeg mistenker at han hadde vesentlig mer enn 30 meter ute, men men alt gikk bra denne gangen.
Etter noen dager med dårlig søvn må vi innom en rolig havn og vi booker en natt i Licata som skal være en populær havn for langseilere. Mannskapet er noe ampert når vi i 40 varmegrader møter en låst dør på havnekontoret. Amperen stiger ytterligere når to kontorister ikke vet noen ting og åpenbart ikke kan svare på et eneste spørsmål uten å spørre noen andre. Vi orker ikke vente og sier vi kommer tilbake senere, vi har nemlig booket bare en natt og vi skal vaske klær, båt og skylle vanntanker. Mannskapet bader i svette, men får gjort jobben og tar en velfortjent og lang dusj før alle tørner inn for kvelden, det er 29 grader i båten og alle sover i NATO stilling.
Alle har sovet som steiner og mannskapet er ved godt mot når vi setter ut fra Licata for å ankre ankre opp atter en gang. Vi er jo på full fart å vei til Malta og der er de for tiden veldig opptatt av at jollen er merket forskriftsmessig med store tydlige bokstaver t/t Sothis. Noe som på Norsk betyr forbundet til Sothis, alle kan med andre ord se at denne jollen tilhører båten Sothis. Det er en stund siden vi kjøpte inn gummi maling og skrev ut maler, men som alt arbeid i båt kan det gjøres en annen dag. Nå har mange dager gått og det er ingen vei utenom. Så snart arbeidet med å lage maler starter så setter havet i gang med en kraftig rulling.
Testing
Det ble vel ikke så ille?
De fleste langturs seilere vil helst ikke ha synlige navn på jolla her nede, men må vi så må vi.
Vi bestemmer oss for å ignorere rullingen og går i gang, men snart blir rullingen så kraftig og bølgene så store at de truer med å bryte på toppene. Vi må umiddelbart heve anker å finne et roligere sted å lage ferdig malene. Etter 40 minutter finner vi nogenlunde le bak et liten øy, mer bading og snart er malene endelig klare. Vi bestemmer oss for å vente med å male på jolla til vi ligger i en stille havn. Venting er tingen, særlig når det gjelder arbeid 🙂
Vi ber til Neptun om at rullingen uteblir i natt.
