Barbaria
Fra anker til Yachtclub
22-27 September 2021, Marzamemi, Sicilia, Italy
Planen var å skrape båt her i Portopalo etter det lange oppholdet i Siracusa, men sånn ble det ikke. Vind og svell fra havet gjorde båten til en dupp som tippet fra side til side så skrapingen ble utsatt. Etter tre dager og netter med voldsom rulling og dårlig søvn var mannskapet ganske utslitt. Værmeldingen viser økende vind opp til 14 m/s og gode råd var dyre da vi begynte å se etter havner i nærheten for å få litt ro.
Mens vi sitter der og syntes synd på oss selv ser vi at det kommer en liten åpen båt full av mennesker inn til havnen. Snart vrimler det av politi og kystvakt for det viser seg at det var 21 migranter som hadde tatt den lange og farlige turen over havet. Hvordan de har klart den vel 370 km turen fra Tunis i den båten fremstår som et mysterium for meg. Normalt kommer de til Lampedusa eller Malta. De må enten ha kommet kraftig ut av kurs siden de kom hit, eller mer trolig blitt satt av fra en større båt et sted utenfor 12 mils grensen. De kan antagelig ikke ha hatt bensin ombord til en så lang tur.
Migranter på brygga i Portopalo (bilde fra lokalavisa)
Det viser seg at alle sammen er arbeidssøkende fra Bangladesh. En stor andel av de som ankommer Italia kommer fra Bangladesh. Om man ser hvor Bangladesh ligger på kartet så er litt av en reise de foretar. Tidligere var det vanlig for Bangladeshere å søker arbeid i Dubai, men med stadig dårligere og farlige arbeidsforhold så reiser de nå via Tyrkia til Tunis. De siste årene har forholdene også i Tunis blitt mer ustabile og de søker seg nå mot Italia. Da havner de ofte i klørne på etablerte menneskesmuglere som, etter å ha mottatt et klekkelig honorar, setter de ut på denne farlige turen over havet.
Er de heldige så får de arbeidsvisum i Italia og jobber som vinduspussere i veikryss eller selger selfie sticks på gaten. Det skal mye til å få inn de penger som familien har lagt ut for den dyre reisen. Det finnes et utall rekrutteringsbyråer som lokker med «kommer du til Europa så blir du rik» noe som selvsagt ikke stemmer.
De fleste drar hjem til Bangladesh etter noen år når de har spart opp sårt trengte penger. I Bangladesh har de en tradisjon for å jobbe utenlands en periode i ungdommen for å spare penger til bryllup og alt det som hører med for å etablere et liv hjemme.
Fra det ene livet til det andre…
Vi sendte en forespørsel til yacht klubben i Marzamemi en kort times seiling fra Portopalo. Vi fikk ikke noe svar siden sjefen var på ferie så vi ringte opp, og dro et lettelsens sukk da de hadde plass til oss, det er ikke så store havnen så det var ikke selvsagt.
Havnen ligger bra til for vinden som er meldt så vi regner med noen netter med god søvn. Å ligge for lenge for anker kan være en utfordring om det er urolig sjø over langt tid. Man får ingen skikkelig hvile dag eller natt og til slutt blir man mektig trøtt.
En liten gummibåt kommer å møter oss etter vi har meldt ankomst på utsiden av havnen. Denne loser oss forbi umerkede grunner og dytter oss på plass der vi skal ligge. Hyggelige ansatte møter oss på brygga og ønsker velkommen og det kjennes godt å være i havn.
Kort video fra Marzamemi
Prisen skulle i følge Navily appen være €38 pr. natt noe som må sies å være svinebillig her i traktene. Siden sjefen er på ferie så får vi en høyere pris en forespeilet i vår app, men etter en kort forhandling er vi nede i €34 pr. natt og vi blir bedt på gratis grillkveld med live band og vin inkludert. Det kaller vi en vellykket forhandling.
Skarpøye sjekker ut restauranttilbudet.
Trøtte som vi er ønsker vi helst å gå til sengs tidlig og droppe hele grillfesten. Mannskapet på Sothis er dessverre ikke de mest sosiale menneskene man kan møte og må gjerne piskes ut i sosiale sammenkomster. Havne mannskapet er tydeligvis kjent med trege folk og det tar ikke lang tid før det banker lett på båten. Vi ligger halvveis i søvne når den lette bankingen overgår i maskingevær banking.
Jeg sjangler opp i underbuksa og der står en smørblid kar fra havnen og sier at nå må vi komme, maten er klar. Den dårlige samvittigheten overtar og vi kler oss i en fart og stiller opp og får en koselig kveld. Her stiller de med grill, vin og band hvem dust ligger da rett ut i båten og ikke deltar?? Skammer oss!!
Vi kommer i prat med et par fra Østerrike som for tre år siden kjøpte en Canadisk båt på rot i Portopalo og nå ligger de her på årskontrakt og venter på pensjonen. De har lenge drømt om å bo i båt og seile i varmen, det er godt å treffe likesinnede. Kvelden avsluttes med selvsagt med fyrverkeri noe som vekker mannskapet på Sothis som allerede har lagt seg…..vi var trøtte!
Koselig grillkveld i havnen.
Etter en god natt søvn tar vi en titt på den lille arabisk inspirerte byen Marzamemi som tidlige på 1900 tallet var mest kjent for bearbeiding og hermetisering av saltet tunfisk, og senere tunfisk i olje. Nå er det mest turister fra fastlandet som preger den koselige byen som absolutt er verd et besøk «off seson» om du er på Sicilia. Vi spiser Sicilias beste is på Don Pippinu og smaker på de Italienske risballene Arancini noe som falt i smak hos El Capitan. Mest på grunn av at de endelig kunne servere halvliter med øl til maten.
Gelato 🤪🤪
Italienske fylte risballer Arancini og en iskald halvliter. Jækla godt om jeg skal si det mildt.
Gjett hvor svigermors stol er? 
Mannskapet nyter dagene og det tar ikke lang tid før virkeligheten tar oss igjen. Varmtvannstanken ser ut til å ha gjort sitt, når vi skrur den på så går sikringene. Vi har hatt denne i tankene på grunn av all kalken som er i vannet her. Om jeg blir tidlig åreforkalket så skyldes det vannet i Italia. Vi regner nå med at det en kortslutning i elementet som nå antagelig en en stor klump med kalk. Varmtvannstanken er fra båten var ny i 2002 så man må kunne si at den har utført jobben. Mulig det kan byttes varmeelement, men det får vente til vi er i vinterhavn.
Og til slutt en video hvor jeg følger med Skarpøye på en typisk handletur på markedet i Siracusa.
