Barbaria
We are slow sailors, but we never sail backwards.
25 April – 12 Mai, Marina di Ragusa Sicilia Italia
Med god tid følger fort hastverk, eller slik kan det i alle fall bli noen ganger. Vi har hatt veldig god tid på oss til å fikse både tenner og albuer, men nå i siste liten skal alt plutselig skje på en gang.
No War!
El Capitan har lappet på tanngarden og nå jobbes det iherdig med å få noen til å se på albuen til Skarpøye. Det er ikke nok at med at matrosen nesten er blind, nå kan hun ikke peke rett frem. Den venstre albuen kan ikke rettes ut så alt hun peker på ligger nå ca. 45 grader til styrbord. Sånn kan vi ikke ha det!
Uten en avtale kjører vi til en ortoped som skal holde til i nabo byen, det er vel mulig å få prate med noen. Vel ankommet får vi snakke med en kar som sier at ortopeden ikke er tilstede før på mandag. Etter en del Google oversetting spør han om vi har tatt røntgen, noe vi selvsagt ikke har. Han ringer en kompis og kan snart fortelle at Skarpøye umiddelbart kan melde seg for røntgen et par kvartaler ned i byen. Med Google Maps i hånden maskerer vi mot røntgeninstituttet. Her får vår matros i fast track behandling, rett forbi alle gamle tanter som sitter på venterommet.
Det viser seg nemlig at svarte penger (€40) har fortrinnsrett fremfor hvite penger. Om ikke lenge kommer Skarpøye ut med et rykende ferskt røntgenbilde og en time hos ortopeden dagen etter.
Fornøyde kjører vi hjem og ber om å få låne leiebilen en dag ekstra. Dagen derpå er vi igjen på plass, men dørene er stengt og Google sier at instituttet ikke er åpent i dag. Hmm det var pussig, Skarpøye dobbelsjekker lappen med timen og det er riktig tid…
Vi er riktignok 15 minutter for tidlig ute så vi bestemmer oss for å vente litt. El Capitan er for en gang skyld positiv og sier at forskjellen mellom stengt og åpen er en person med nøkkel, oioi dypsindig. En gammel Fiat panda kommer kjørende og ingen tror at det er legen, El Capitan kommenterer at denne legen sikkert kjører Mercedes eller tilsvarende. Som et troll i eske, og i rett tid, parkerer en stor og blank Mercedes SUV bak oss, legen har ankommet.
Skarpøye venter på dommen.
Den store blanke bilen tilsier at prisen ikke blir €40 for konsultasjonen, og hundre Euro senere kommer Skarpøye ut med dommen. Det har vært et brudd og legen sier hoderystende at det er håpløst å kommet med dette nå 5 mnd senere. Det burde vært tatt et bilde og gipset når fallet skjedde.
Vi får i alle fall adressen til en knokkelbrekker som av alle ting holder til i havna vår, det er vel et håp om at armen kan rettet ut med makt.
Skarpøye gleder seg veldig til første timen hvor vi raskt blir dyttet inn bak et forheng. Matrosen inntar horisontalen på benken og bøy og strekk starter umiddelbart, ingen tid å miste her. Han er såpass hardhendt at det iler litt i magen bare å se på, men Skarpøye er tappet og biter gebisset sammen. Forsiktig med tenna!
De sorte solbrillene burde gitt oss et hint.
Det viser seg at knokkelbrekkeren er blind, men han føler seg frem…og han kan selvsagt ikke et ord engelsk. En to, en to og armen flyr opp og ned med stor kraft. Han vet hva han driver med syn eller ikke. Ny time dagen etter befaler han på Italiensk.
Mens alt dette pågår blir El Capitan smittet av korona, mest sannsynlig hos tannlegen som er det eneste stedet han har ligget med gapet åpent uten munnbind. Ja ja, det ble noen dager med forkjølelse på både Minstematrosen og El Capitan. Men nå er det på tide å pelle seg østover før vi havner på gamlehjem i Marina di Ragusa.
Når positivt er negativt…
Den 12 Mai så er albuen er fremdeles ikke helt rett, og en tann til skulle vært fikset, men nå får det være nok. Været er perfekt og det må det utnyttes. Vi fyller opp tankene og setter kursen østover i vår første etappe mot Hellas. Det er ikke mye vind men ved hjelp av Volvo går vi sakte fremover. Vi seiler sakte, men vi seiler aldri baklengst.
Hmmm….Hmmm…
Vi tar det som et godt tegn at en tam due lander på båten og blir værende en times tid før den flyr videre mot sin destinasjon.
