Jump to content

Edit History

R.O

R.O

TrikkerN Lønning skrev for 21 timer siden:

Det er ikke alltid så enkelt som kjøper, jeg har også hatt dette inntrykket.

 

En tidligere kollega av meg endte opp i en knipe, han kjøpte riktig nok bil og ikke båt.

Bilen ble kjøpt usett av en relativt kjent bruktbil forhandlet fra Bergen og transportert på biltralle til Kristiansand.

 

Når bilen ble levert var det rift i passasjer sete foran, slitt clutch, vibrasjon fra svinghjul(kjent problem på denne bilen), alle bremsene var nedslitt og måtte byttes.

 

Dette var en sak jeg trodde skulle gå lekende lett, men neida... Advokater ble engasjert, brev ble sendt  frem og tilbake mellom advokat og selger.

Selger nektet å ta ansvar, ga blaffen å møte opp i møter osv..

Enden på visa ble at kollegaen min tapte i forliksrådet og tingretten. Da begynte pengene som forsikringen dekket å renne ut (100K) og kollegaen min begynte å nervøs og ikke gikk videre med saken. (Usikker på om han gikk videre)

Bilen var slik jeg forstod ubrukelig..

 

 

Dette er riktig nok salg fra næring til privat, men jeg ble sjokkert at dette var mulig.

 

 

 

 

Dette e et vesentlig poeng. En sak kan virke opplagt, men så er det nå slik at det ikke finnes en offentlig instans som står klar med masse ressurser for å finne frem til hva som er riktig i en avtale mellom to privatpersoner, for så å følge opp at partene gjør opp seg imellom. Du pådrar deg raskt en masse omkostninger, arbeid og irritasjon.

 

Tipset jeg fikk fra advokat (bekjent) i fjor da jeg hadde en twist med selger var å få mest mulig ut av selger uten å engasjere bistand, Dvs få til en avtale selv om den ikke var veldig god, ikke gamble på at jeg ville få mer via forliksrådet el.

 

En slik twist er slitsom for begge parter, med mail, tlf og "trusler" om advokat/forliksråd mm.  TIl slutt ga jeg selger et tilbud om at han dekket 22.000kr, litt under 50% av utgiftene jeg mente jeg burde fått dekket, mot at jeg skrev et brev der jeg påtok meg ansvar for alle videre feil og mangler som ev ville dukke opp i fremtiden. Det aksepterer selger. Han ble happy med at saken var ute av verden, og jeg fikk dekket nesten 50% av mine kostander. Det å fraskrive meg retten til videre klaging vurderte jeg som mindre risikabelt, da det allerede hadde tatt meg 7 - 8 uker med mail og tlf før selger til slutt gikk med på å dekke 22.000kr.

R.O

R.O

TrikkerN Lønning skrev for 20 timer siden:

Det er ikke alltid så enkelt som kjøper, jeg har også hatt dette inntrykket.

 

En tidligere kollega av meg endte opp i en knipe, han kjøpte riktig nok bil og ikke båt.

Bilen ble kjøpt usett av en relativt kjent bruktbil forhandlet fra Bergen og transportert på biltralle til Kristiansand.

 

Når bilen ble levert var det rift i passasjer sete foran, slitt clutch, vibrasjon fra svinghjul(kjent problem på denne bilen), alle bremsene var nedslitt og måtte byttes.

 

Dette var en sak jeg trodde skulle gå lekende lett, men neida... Advokater ble engasjert, brev ble sendt  frem og tilbake mellom advokat og selger.

Selger nektet å ta ansvar, ga blaffen å møte opp i møter osv..

Enden på visa ble at kollegaen min tapte i forliksrådet og tingretten. Da begynte pengene som forsikringen dekket å renne ut (100K) og kollegaen min begynte å nervøs og ikke gikk videre med saken. (Usikker på om han gikk videre)

Bilen var slik jeg forstod ubrukelig..

 

 

Dette er riktig nok salg fra næring til privat, men jeg ble sjokkert at dette var mulig.

 

 

 

 

Dette e et vesentlig poeng. En sak kan virke opplagt, men så er det nå slik at det ikke finnes en offentlig instans som står klar med masse ressurser for å finne frem til hva som er riktig i en avtale mellom to privatpersoner, for så å følge opp et partene gjør opp seg imellom. Du pådrar deg raskt en masse omkostninger, arbeid og irritasjon.

 

Tipset jeg fikk fra advokat (bekjent) i fjor da jeg hadde en twist med selger var å få mest mulig ut av selger uten å engasjere bistand, Dvs få til en avtale selv om den ikke var veldig god, ikke gamble på at jeg ville få mer via forliksrådet el.

 

En slik twist er slitsom for begge parter, med mail, tlf og "trusler" om advokat/forliksråd mm.  TIl slutt ga jeg selger et tilbud om at han dekket 22.000kr, litt under 50% av utgiftene jeg mente jeg burde fått dekket, mot at jeg skrev et brev der jeg påtok meg ansvar for alle videre feil og mangler som ev ville dukke opp i fremtiden. Det aksepterer selger. Han ble happy med at saken var ute av verden, og jeg fikk dekket nesten 50% av mine kostander. Det å fraskrive meg retten til videre klaging vurderte jeg som mindre risikabelt, da det allerede hadde tatt meg 7 - 8 uker med mail og tlf før selger til slutt gikk med på å dekke 22.000kr.



×
×
  • Create New...