tobixen
Til ulempe for grunneier, mener jeg det skal være. Blant annet er vel ikke tredagersgrensen absolutt dersom man telter i høyfjell og så langt unna sivilisasjon at det ikke kan være til ulempe for noen grunneier.
Man er utvilsomt til ulempe for andre båtfolk dersom man okkuperer plass i fine uthavner - men loven som fastslår og begrenser allemannsretten forsøker å balansere hensyn mellom grunneier og allmennheten. Å balansere hensyn mellom allmennheten og allmennheten faller litt utenfor formålet til loven.
Man kan nok ligge på svai og være til irritasjon for en grunneier f.eks. pga innsyn/utsikt - men når man ligger på svai ligger man som hovedregel godt utenfor det som omfattes av noe eiendomsrett, så rettighetene til den grunneieren som irriteres gjelder ikke der båten ligger for anker. (Eiendomsretten gjelder "til marbakken" eller "så langt som en hest kan vade").
Den konkrete rettspraksisen som jeg fant - uten at jeg helt husker detaljene - dreide seg om noen som var fortøyd til små øyer. Da ligger typisk både baugen til båten og tauverk/festebolt på land hvor det finnes en grunneier - eventuelt at landet er statlig eller kommunalt eid. Jeg mener det var kommunen eller staten som forsøkte å få bortvist båter som hadde ligget i lengre tid, og hevdet at allemannsretten begrenser retten til opphold på ett sted til tre dager. Retten mente imidlertid at disse øyene var såpass små og langt ute at det ikke kunne regnes som noe landeiendom, og dermed gjalds heller ikke noen tredagersfrist.
