alfaalfa
Klipt fra dommen;
"Videre er det beskrevet om jernstenger i "Navigasjon" av Reidar Ditlefsen 14. utgave på side
70:
Jernstenger, jernsøyler, er plassert dels som toppmerke på småskjær, dels på
grunnere båer. Se alltid nøye etter i kartet hvorledes jernstangen eller søylen er
plassert i forhold til grunnen. Før ble jernstangen vanligvis satt midt på grunnen. I
senere tid blir stangen ofte plassert så nær kanten av grunnen som mulig, og slik at
den viser mot farvannet.
Etter dette er det klart at jernstangen Breidvikflua markerte en grunne og at farbart farvann
var til babord side for grunnen.
Saksøkerne har anført at når Sagstad forholdt seg til sjømerket og hadde tillit til dette,
skulle ikke grunnstøtingen skjedd. Retten har forstått dette slik at man mener at når
Sagstad la seg til venstre for sjømerket, i tråd med pekeren på toppmerket, og båten befant
seg anslagsvis 40 meter fra sjømerket, så skulle man unngått ulykken. Retten kan
imidlertid ikke se at det er fremlagt dokumentasjon på at viseren på toppmerket gir et klart
signal om hva som er riktig avstand til merket for at man er i farbart farvann. Tvert imot er
det gjennom bevisførselen i saken kommet klart frem at et toppmerke ikke gir slik
informasjon. Skal en båtfører kunne vite hvilken avstand han må beregne til et sjømerke
for å være i trygt farvann, må han ta hensyn til hvilke grunnformasjoner som fremgår av
sjøkartet sett i sammenheng med den aktuelle båtens dyptgående. Forhold som flo og fjære
kan også spille inn ved denne konkrete vurderingen.
Retten viser også til sitatet fra Navigasjon som er klippet ut over, hvor det fremgår at
båtfører alltid må se «nøye etter i kartet hvorledes jernstangen eller søylen er plassert i
forhold til grunnen». Retten har fått fremlagt sjøkart nr. 130 over området med
Breidvikflua. Kartet er i målestokk 1:50 000. Det fremgår på kartet at Breidvikflua er
plassert innenfor timeterskoten. Innenfor denne er det ikke dypere enn 10 meter. Ifølge
kartet er Breidvikflua plassert på et punkt hvor det er 1,2 meter dypt. Mellom Breidvikflua
og timeterskoten må man altså regne med at det er mellom 1,2 og 10 meter dypt, men
kartet angir ikke nærmere hvor det eventuelt finnes grunnere partier eller hvordan disse er
formet.
Retten legger etter bevisførselen til grunn at hvis man skal vite sikkert hvor langt man må
legge seg fra sjømerket for å være innenfor farbart farvann, er båtføreren nødt til å benytte
seg av sjøkart i tillegg til å navigere etter det fysiske sjømerket."
/(Min utheving)
En helt grei vurdering
