Kanalkapteinen
Jauda, takk for responsen, det varmer et småbåtpleierhjerte
Synes forøvrig begrepet "fritidsbåt" er en direkte løgn.
Har aldri hatt så lite fritid før jeg?
Jeg har en del andre ting jeg liker å stelle med også i tillegg til familie, slikt som golf, motorsykler, jakt, skikjøring etc.
Etter at båten kom inn på tunet har det blitt mindre og mindre tid til alt annet, må jeg innrømme.
Men av og til må man likevel finne fram en av syklene og blåse ut litt irritasjon over sitt marine problembarn.
Dette klippet er fra noen sesonger siden, men dere skjønner tegninga, og terapien er den samme i dag.
Det fine med å bygge motorsykler er at jo at delene kan kjøpes med normale penger, og man kan alltids ringe en kompis med tilhenger når noe går adundas mens man er på reise.
Ikke helt slik med Windy og VP
Ok, nok digresjoner, tilbake til båtlivets gleder.
(Må advare sarte sjeler om at her kommer et langt innlegg med masse bilder stort sett tatt på skrå og i dårlig belysning med en utrangert telefon)
Slit og strev med motor og drev
Motoren stod fortsatt på pall i garasjen og det er ikke fritt for at flere ting måtte ordnes før den forhåpentlig skulle skli på plass i skroget igjen.
Da jeg skulle montere varmeveksler igjen etter rens, ompakking og lakkering, la jeg merke til at stussen for tilkobling av returrøret for kjøling fra turboen roterte litt da jeg strammet skruen
Forsøkte først å lime dette med kjemisk metall, men måtte bite i det sure eplet og slipe ned igjen til bart metall.
Leverte veksleren inn til min lokale blikkenslager som er god på å lodde messing og kobber, og fikk dagen etter en hyggelig snap:
Da var veksleren klar til lakkering og montering igjen, og denne gangen holdt reparasjonen skikkelig
Jeg hadde ingen mistanke om problemer med eksoskneet, men det så jo heller ikke akkurat lekkert ut, så "jeg burde vel likegodt..."
Litt puss og slip både her og der, heldigvis ingen veldig alvorlig rust enda.
Puss og lakkering, så stod eksoskneet bedre i stil med resten av motoren.
Turboen lader greit, men det ser faktisk ut til å være den originale, og den lekker litt olje gjennom lageret og ut til aftercooleren. Ikke trivelig eller en langsiktig løsning, men nå hadde jeg absolutt ikke rom i budsjettet for å skifte ut turboen i denne omgang. Lot være å flikke eller lakkere på den, for å motivere meg selv til å kjøpe ny neste år.
Aftercooleren er heldigvis tett, men huset som den bor i har sett bedre dager. Her var det heller ikke rom i budsjettet for et nytt hus i denne omgang.
På bildet ser man tydelig at her har det vært flikket før, den har blitt utsatt for hissig tæring på ett eller annet tidspunkt. Det manglet også sladrehull i bunnen av aftercoolerhuset, og pakningen mot innsugssida hadde dårlig anleggsflate.
"Jeg burde vel likegodt" tenkte jeg, og fant fram noe kjemisk tokomponent metall basert på aluminium, og gjorde det beste ut av det. Borret også opp et nytt sladrehull etter bildet var tatt for å ha litt bedre kontroll i framtida.
Fikk også flikka litt på anlegget for pakninga, og brukte noe pakningssilikon for å sikre minst mulig lekkasje her. Litt redneck må det være når man skrur båt oppi fjellheimen
Nå begynte det å nærme seg dagen for installering av motor med stormskritt, og den grønne på europallen var stort sett klar for det. Et deilig løft fra i høst sånn visuelt i alle fall.
Før:
Og etter vinterens stell:
Som dere ser nederst på forrige bilde, tenkte jeg jo selvsagt at "Jeg burde vel likegodt" og bestilte nye motorlabber og ny original gummimansjett til koblinga eksoskne/eksosrør, samt at jeg bestemte meg for å bygge om til et større og kraftigere sjøvannsfilter med glasslokk. Motoren har også fått ny dynamo, lagre i svinghjulskåpa, og nye filtre rundt om.
Før sjøsetting ville jeg kikke nedi dieseltanken. Er jo kjedelig å potensielt pøse gammal skit gjennom skvett nye dysespisser? Her var det umulig å se noe fornuftig da jeg tok av mannlokket, det var rett og slett for mye diesel på tanken til at jeg klarte å se ned til bunnen selv om jeg brukte ei kraftig lykt.
"Jeg burde vel likegodt"...
Opp med ermene og fram med tomkanner.
Først tømte vi ca 250 liter diesel på rengjorte kanner ved hjelp av hevertmetoden.
Det tok tid ja.
Etterhvert fikk jeg bange anelser:
Og ganske riktig, nederst i tanken var det et helt eget samfunn basert på fossile planterester og gammelt vann.
Her er det meste av dieselen borte, og jeg kunne begynne vaskejobben:
Først ble alt tørket opp med et heftig antall filler jeg lagde til av et stjålet dobbeltsenglaken (kona leter fortsatt...).
Deretter ble det vask med kaldavfetting, ny runde med tørking, før en vaskerunde med aceton og deretter tørking med varmluft noen timer. Det blei gullende reint, selv om det ikke ser slik ut på bildet under, jeg glemte nemlig å ta bilde helt på slutten av prosessen. Men denne tanken må nok settes på lista over ting som bør skiftes en gang...
Så helte vi på dieselen igjen, men kun de kannene som vi hadde tappet i starten av prosessen. Dieselen jeg tappet fra de nederste 50 literne av tanken stolte jeg ikke på.
Det skal sies at jeg aldri har hatt problemer med skit i dieselfiltre eller slanger. All moroa lå et par cm under der pick-up-røret (aner ikke hva det heter egentlig) suger opp diesel til motoren. Jeg vil si det var i grevens tid å ta en tanksjau
Så fikk fatter lov å ta seg ei lita men velfortjent pause med kanelbolle og Mozell.
Tror han var spent på om dette greiene ville starte igjen noen gang...
Dagen etter var det igjen tid for besøk av kranbil og mekanikere som skulle bistå med installasjonen:
Her skal det lirkes...
Jeg må innrømme at jeg ble nesten litt rørt da maskina var på plass i båten igjen i et triveligere motorrom enn sist
Deretter laget jeg til en brakett og slanger for å koble opp det nye sjøvannsfilteret som nå ble lett å kontrollere kun ved å gløtte litt på den ene dørkplata over motorrommet:
På bildet over skimter dere øverst i venstre hjørnet også de nye bjelkene i aluminium som jeg mekka til. Her var det tidligere trebjelker som var helt umulige å flytte på, nå kan jeg vippe ut alubjelkene veldig kjapt og greit for å få et helt åpent rom over motoren. Enklere hvis når man må ned og skru igjen seinere, eller dersom når man må løfte ut motoren flere ganger neste gang.
Første oppstart etter installasjon var et følelsesladd øyeblikk og lettelsen var stor da den hostet til liv.
Yes!! Vi klarte det!!
Mens jeg og fatter stod der og beundra mesterverket, var det jo ett lite skår i den visuelle gleden, nærmere bestemt i bakkant av motoren...
Så hører jeg det komme stille fra opphavet: "Du Svein, du burde vel likegodt"...
"Nei," sa jeg. "Budsjettet er ikke der!"
"Joda," sa han. "Det skal vi få til."
Dermed føyk det avgårde en kjapp melding til Greg Robinson, og nesten like kjapt kom det et nytt sneglehus i retur i posten fra han Upåklagelig service hos den karen!
Lo, and behold:
Gammelt vs nytt:
Den nye er av en oppgradert variant, som lader opptil 400 rpm tidligere enn den gamle.
Kjappere opp i plan med andre ord
Før montering blei det en runde med vannsliping av turbosiden av eksosmanifolden også:
Viktig å få godt anlegg for den nye pakningen mellom manifold og turbo:
Tenk at jeg skulle få på plass ny turbo også??!?
Ufattelig deilig, og en enorm takk til pensjonisten og båtentusiasten ved min side som ville bidra litt for å få det realisert
Nå blir det skikkelig gjennomtrekk baki der tenker jeg
Ok, da var motor på plass, neste punkt var drevet som hadde fått komplett ny knyte, nye tettinger rundt omkring, oljeskift, trykktest, nye opphengsforinger og diverse annen pleie. Det gjenstod å gjøre noe med det kosmetiske, men rakk ikke lakkering denne gangen.
En lang vinter på bukk i garasjen gikk mot slutten for denne tassen:
Nydelig med ny komplett knute!
Ble ikke lakkering i denne omgang, så jeg nøyde meg med drevspray.
Nye originale belger og sinker ble selvsagt også montert.
Ok, so far so good!
Kommer tilbake om ikke lenge med neste punkt på lista.
Men vi nærmer oss sjøsetting og jomfrutur altså...