Kanalkapteinen
Jeg må bare advare om enda et prosjekt-innlegg. Jeg håper jeg snart kan ta dere med ut på båttur i stedet, men jeg velger å legge inn disse beskrivelsene like mye som en arbeidslogg for min egen del. Det er bare å hoppe glatt over disse innlegga hvis du vil, så lover jeg litt mer reiseskildringer snart.
Når drittjobben baller på seg.
Båtferien i fjor ble jo avbrutt etter noen stygge overraskelser da dassen gikk tett.
Det skal også sies at det aldri har luktet blomster i denne båten så lenge vi har hatt den, så et mål før sjøsetting var å få orden på septikanlegget om bord. I tillegg til at dassen stadig gikk tett, var det konstant trøbbel med lufting av septiktank, tømmepumpa løste ut sikringen etter ca 8 sekunder i drift, og alt av septikslanger var slik at de aldri måtte berøres uten korrekt verneutstyr.
Jeg forsøkte å fikse det manuelle pumpetoalettet fra Jabsco som ikke var eldre enn 2015, men det ble hele tiden trøbbel med mottrykk, dårlig skylling eller at det rett og slett var litt vanskelig å bruke riktig for sjuåringen.
Valget ble derfor tatt om å gå over på elektrisk løsning.
Gammel toalett på vei ut.
Billig til salgs om noen skulle føle at dette er noe for dem!
Første punkt var å få oversikt over tilstanden. Septiktank og tømmepumpe er lokalisert under dobbeltkøya i midtkabinen, og heldigvis forholdsvis lett tilgjengelig. Tanken er nok skiftet for en femten års tid siden, og er i grei stand. Men det ser jo ikke akkurat lekkert ut nedi der, og lukta er stram, noe som siver opp i madrassen. Vi har stadig lurt på om det er skipshunden som sliter med luft i magen når vi har vært på båttur, men det viser seg at inneklimaet ikke er hans skyld.
Den noe motstridige tømmepumpa og installasjonen for øvrig så jo heller ikke særlig fresh ut.
Noe sier meg at her har det vært trøbbel med det elektriske før. Det var kobla i hytt og gevær, og slik det stod til nå var releet ikke innkobla, men pumpa fikk strøm direkte fra bryterpanelet ved førerposisjon, der en meget tilårskommen termisk sikring på 10A ikke var særlig fornøyd med oppgaven den var satt til.
Legg også merke til at pumpa ikke var fastmontert, men lå og seilte sin egen sjø nedi der.
Denne røde ledningen på bildet under her kom direkte fra forbruksbanken uten noen sikring på veien!
Tidligere eier(e) har i beste fall vært totalt analfabeter når det kommer til elektriske anlegg, brannsikkerhet eller båt generelt.
Det vil helst gå godt...
Planen var altså å skifte ut toalettet og slangene, samt gå over den tømmepumpa.
Men når man så nedi der, kom jeg jo til at "Jeg burde vel likegodt løfte ut den tanken".
Fort gjort, tenkte jeg. Ut med tank, en skikkelig vask, og inn med nye slanger og tank igjen.
Etter å ha fått løftet ut tanken åpenbarte det seg stadig nye gleder.
Gammal motorolje ispedd litt årgangsseptik. 
Tanken hadde ligget på et slags gummiunderlag, og montert mellom en stringer på hver side.
Ga opp å gjenbruke dette 
Under gummien så det slik ut:
Nydelig!
Satte i gang med vask ved bruk av en rekke livsfarlige kjemikalier og toppet det hele med en runde aceton til slutt.
La da merke til at vår kjære Lilly hadde stadig noen flere overraskelser på lur:
Babord stringer, som er avbildet over, hadde tydeligvis vært reparert med lite kompetanse og enda mindre hell en gang i tiden. Det var også borret flere hull i denne for å feste tanken, og her var det selvsagt trukket inn vann.
Styrbord stringer var ikke særlig bra den heller, her hadde man valgt å sage ut en del for å få montert slangen til avsuget, og det var råte og brudd her også. I tillegg var det brudd mellom stringere og skott aktenfor 
Det var også plastet inn en slags plate direkte mot skroget på styrbord side av styrbord stringer, der tømmepumpa lå og hvilte/slang rundt. Dette må ha vært gjort i en heftig løsemiddelrus, for det var helt elendig gjennomført, og denne plata var også løsnet delvis fra skroget.
-Alle tiders! 
Jeg vurderte i et svakt å øyeblikk å forsterke dette med ny plast, men tenkte fort at jeg burde vel likegodt gjøre det skikkelig.
Dette har jeg jo (heller) aldri gjort før, så det går sikkert bra.
Bildet under viser litt mer av tilstanden.
Jeg leste atskillige meter med internett om hvordan man skulle reparere slikt, og satte i gang. Først bygget jeg et plasttelt i kabinen for å begrense spredningen av slipestøv til en viss grad.
"Men SÅ ille kan det vel ikke støve?" tenkte jeg.
-Ignorance is bliss...
Plasttelt/sauna på vei opp, det ble kraftig utbedret etter at bildet ble tatt.
Min trofaste støvsuger fra Biltema ble koblet opp, og skulle ta seg av slipestøv rett fra vinkelsliperen.
Kanalkapteinen klar til innsats.
Som dere ser i bakgrunnen hadde plenklipping blitt kraftig nedprioritert i forhold til båtprosjekt.
Dere ser også skipshunden som ikke akkurat ser ut til å ha trua på dette.
Han overtalte meg kjapt til å bytte ut den støvmaska med ei skikkelig gassmaske, noe jeg er glad for i ettertid.
Jeg krøp inn i det aller helligste, og satte i gang.
Det viser seg at når det er 26 grader i lufta utendørs, blir det fort dobbelt så varmt i et slikt lite telt med diverse lyskilder og en vinkesliper som jobber på spreng og stadig får mindre kjøling på grunn av støv.
Dette er den desidert verste jobben jeg har gjort så langt om bord i skuta!!
Etter ca tjuetre sekunder med sliping, var sikten redusert til en halv armlengde, svetten silte og støvsugeren var på god vei til å bli tett. Den måtte tømmes hvert femte minutt eller så.
Det viser seg også at svette og gelcoatstøv er en festlig kombinasjon som gir søvnløse netter på grunn av en intens kløe på de mest utilgjengelige kroppsdeler.
Snøstorm i juni.
Etter litt pirking viste det seg at mine antakelser om råte og elendig tilstand holdt stikk.
Fiffig...
Fram med multikutteren.
Ressonansen i et skrog uten sandwichkonstruksjon er forholdsvis fascinerende.
Viste seg at stringerne hadde kjernemateriale av lite motstandsdyktig finér, og ikke var festet særlig godt hverken til skrog eller skott/spant. De var kun plastet inn med noen lag glassfiber og polyester. De måtte likevel sages ut i irriterende små biter.
Babord stringer var som tidligere nevnt forsøkt reparert. Under diverse lag laminat plastet direkte mot skroget (men oppå den gamle gelcoaten!!) dukket det opp ei plate av rustfritt stål som var skrudd inn i stringeren. Forsåvidt en sterk løsning, men plata var jo skrudd i et pill råttent kjernemateriale, så det var bare å få det ut.
Man spør seg jo hvorfor dette er gjort? Det er ikke tegn til sprekker, skader eller reparasjoner i selve skroget i dette området.
Jeg mistenker at et dårlig utført løft en gang i tiden har medført at de råtne springerne har gitt etter. Skroget i seg selv flekser jo litt ved store påkjenninger.
Her er driten ute, både stringer og den snodige plata som var plastet fast til skroget under tømmepumpa.
Fuktig og festlig.
Jeg hadde egentlig tenkt å bruke xps til kjernemateriale for nye springere, men landet til slutt på at det ville lønne seg å gå for kokfast finér for et sterkest mulig resultat. Dette etter litt dialog med flere her på forumet.
Jeg valgte å lage til de nye kjernene med en vinkel som tilsvarte skrogets vinkel for å få bedre anlegg og mindre mulighet for luft i støpen. Alle kuttflater ble mettet med epoxy.
Gikk også for en noe kraftigere dimensjon enn det som var brukt opprinnelig.
Deretter ble de nye kjernene limt inn med Tec7 og midlertidig festet mot skott med et par syrefaste skruer.
Jeg støvsugde godt etter sliping og før jeg limte, men jeg brukte ikke aceton her.
Jeg rubbet over overflaten på finérplatene for å sikre god vedheft.
Deretter sparklet jeg alle overganger med tokomponent epoxysparkel som så ble pusset for å unngå luftlommer i støpen.
Så var det tid for støping.
Diskusjonen epoxy versus polyester er jo like festlig som diskusjonen om hvilken vei toalettpapirrullen egentlig skal henge. Det er gode argumenter for begge løsninger, men til slutt landet jeg på epoxy. Jeg har aldri jobbet noe særlig med noen av materialene, men følte meg av en eller annen grunn mest komfortabel med å bruke epoxy i kombinasjon med vevd matte. Beklager til de som rådet meg til det motsatte 
Jeg gjorde støpejobben slik at jeg la først remser i overgangen skrog/stringer og skott/stringer. Deretter la jeg vevd 300 gr/kvm matte som gikk over stringer, ca 30 cm ut på skroget på hver side av stringeren, og ca 20 cm opp på skott i hver ende.
Det ble jobbet intenst med både rulle og hender for å få bort all luft mellom hvert lag.
På bildet under er det lagt 3 lag 300 gr matte.
Jeg gjorde hele støpejobben i løpet av en dag, og gjorde det slik at jeg la to lag om gangen på hver side, og lot det gele seg litt før jeg fortsatte med neste to lag. Til slutt endte vi opp med 9 lag matte pluss ytterligere to lag i alle overganger.
Et par av lagene forsøkte jeg å legge diagonalt på de andre for å få fiber i alle retninger.
Ekspertisen får ha medynk med en amatør, men det ble i alle fall bedre enn det var, og nå i ettertid må jeg si at det virker utrolig solid og det finnes ikke antydning til hulrom noen steder slik jeg kan bedømme det når jeg banker rundt omkring.
Her er et oversiktsbilde av ferdig støpearbeid.
Etter et par dager herding var det å gyve på med slipepapir igjen, for å gjøre klart for lakkering.
Blir jo aldri lei av sliping...
Hatten av til de som orker å leve av denne type arbeid!.
Lakkering gjør jeg på en enkel måte, akkurat som i motorrommet. Det blir brukt tokomponent polyuretanmaling i rikt monn. Dette flyter godt ut, og har for min del vist seg å hefte meget bra og være motstandsdyktig både mot diverse kjemikalier og slag. Det tar litt tid før det herder skikkelig ut, men da blir det solid.
Her et bilde etter første strøk:
Etter litt herding:
Jeg benyttet sjansen til å vaske, pusse og lakkere alle de hulrom som er tilgjengelige under dørken framme i kabinen. Det løfter inntrykket og bruksgleden betraktelig når man åpner ei luke og det er helt rent og hvitt nedi der, framfor gammalt grums og ubestemmelig lukt i alle rom.
Da dette var gjort, var det på tide å se på installasjon av septik igjen.
Jeg valgte å bytte lufting til tanken. Den gamle var vel maks 10mm, mens jeg ville ha inn 25mm septikslange som ventilasjon. Den gamle luftestussen på tanken måtte sages ut, jeg skulle jo likevel opp i dimensjon her. Fascinerende hvordan ulike materialer blir svekket over tid! På bildet under ser man at selve luftestussen er i ok stand (men helt gjengrodd), mens mutteren som holdt den er korrodert tvers igjennom?
Her er tanken på plass igjen. Jeg droppet den gummimatta som var brukt tidligere, og som jeg nevnte lenger oppe i innlegget. I stedet limte jeg inn 2 cm tykke og 5 cm breie strimler av xps mot skroget med ca 25 cm mellomrom, og lot tanken ligge oppå disse. Da skal det gå an å vaske under der uten å måtte løfte ut tanken ved eventuelt senere kloakkoperasjoner. Nye festebånd ble IKKE festet til stringere med skruer, men med Tec7. Jeg har ikke tenkt å punktere det laminatet slik det var gjort sist. Den nye luftestussen er egentlig en Trudesign bordgjennomføring med 90* vinkel som ble montert med rikelige mengder Tec7 og en mutter til skroggjennomføring på innsiden for å tette godt.
Septiktanken hadde også fått seg atskillige runder med rens og vask før den kom om bord igjen.
Ny 25mm lufteslange ble lagt opp til en ny bordgjennomføring der den gamle hadde stått. Ikke vakkert inni klesskapet der, men dette skal gjemmes bedre seinere.
Ny gjennomføring for lufting.
En helt annen kapasitet enn det som var der fra før.
Grunnen til at jeg gikk opp på dimensjonen til luftinga var todelt; jeg har plukket opp her på forumet at mye oksygen til tanken gir mindre lukt, og samtidig hadde jeg bestemt meg for at "Jeg burde vel likegodt..." montere dekkstømming når jeg først var i gang. Da trengs det litt solid tilgang på luft ved tilkobling til tømmestasjon.
Fram med hullborsatsen.
Litt skummelt var det jo, men endelig en oppgradering og ikke bare en utbedring.
Kjørte den i revers til jeg var godt nedi laminatet, da ble det et fint kutt i gelcoaten.
Her er pluggen jeg tok ut med saga.
Blei egentlig positivt overraska over at det var brukt skum som kjernemateriale her, og såpass godt dimensjonert her i dollbordet.
Kuttflatene i dollbordet ble mettet med epoxy. Deretter monterte jeg dekksgjennomføring godkjent for tømmestasjon.
Slangen til dekkstømming ble lagt opp i samme klesskap som luftinga. Denne skal også dekkes til med noe teak eller noe seinere, men være lett tilgjengelig for kontroll og utskifting.
Så ble det montering av treveisventil fra Trudesign.
Jeg må dessverre under senga for å vende om denne fordi det er vanskelig å få lagt den noe annet sted.
Som dere ser på bildet under valgte jeg å montere den på en plate av kokfast finér som ble limt fast mot skroget innvendig.
Det samme gjorde jeg med tømmepumpa.
Den hadde i mellomtida vært delt opp i mange små deler, der jeg fant noe av grunnen for at sikringa stadig gikk: lange hår og våtservietter av bomull var viklet rundt kverna. Jeg renset og smørte opp alt, monterte nye pakninger, og slipte også til kvernkniven på ei smergelskive så den blei skarp. Monterte den inn rett etter treveisventilen, og håpet på at den skulle gjøre nytten et par sesonger til.
Jeg la også opp ny kurs til pumpa med dedikert sikring og rele med styrestrøm fra bryteren på førerplassen.
Så ble nytt elektrisk toalett montert sammen med nye slanger hele veien fra inntak, via toalett og tank, til utløpsventil. Jeg måtte også lage en brakett for å montere bryterne til toalettet. Her forsøkte jeg å bruke et teakbord jeg hadde liggende for å få dette til å se noenlunde tidsriktig ut, og monterte inn en bryter fra TMC med tidsstyring og to ulike valg for vannmengde. Strømmen til dette hentet jeg fra samme nye kurs som tømmepumpa (men før releet, selvsagt), jeg satser på at ingen sitter og tømmer ryggen på toalettet samtidig som jeg tømmer septik midtfjords...
Nytt toalett på plass!
Kona uttrykte entusiasme over mine lovnader om fungerende og luktfritt septikanlegg for denne sesongen, og jeg krysset iherdig fingrene for at dette skulle slå til. Jeg var såpass breial at jeg fjernet alle de festlige "frisk-duft-innretningene" som var montert om bord av tidligere eiere for å skjule stanken sist sesong.
Det er i alle fall mye enklere å betjene denne løsningen for de minste om bord.
