Edit History

 

Ok, denne tråden og dere som har fulgt den fortjener en slags avslutning. Eller en overlevering kanskje? Det har uansett vært for lenge siden sist oppdatering her.

 

 

 

Sesongen 2021 ble altså av det gode slaget, alt i alt.

Våren 2022 var det klart at vi ville forsøke å få oss en større båt, slik at ungene kunne ha litt mer privatliv og vi kunne tilbringe flere dager i strekk om bord. Noe motvillig måtte jeg da innse at vår kjære Lilly måtte legges ut for salg. Før den tid var det diverse saker vi hadde planlagt å gjøre med båten, og noe var allerede bestilt og på vei i posten før vi bestemte oss for salg.

 

Mekanisk hadde jo Windyen fungert veldig bra det siste året, men noe klatt var det likevel. Vi snakker jo båt her. Ladinga fra dynamoen var variabel, og turtelleren falt stadig oftere ut. Jeg hadde også fått problemer med dieselvarmeren i løpet av vinteren. Den prøvde å starte opp, men viste etter noen sekuder feilkoden «E3», og dette måtte tas tak i. Jeg ville helst ikke selge en båt med ting som ikke fungerte, så lenge det var mulig for meg å fikse det først.

 

Det var også en manglende vindusventil og ei sliten kalesje som burde gjøres noe med. Samtidig var det fristende å endelig få gjort litt med det kosmetiske på båten. Teak og dekaler var slitt og stygt flere plasser, og en skikkelig runde rens og polering av skrog og overbygg var på tide!

 

Heldigvis startet motoren veldig greit på tross av en lengre vinterdvale:

 

 

Ellers ble det selvsagt tatt olje- og filterservice, kontroll av anoder og impeller, byttet kjølevæske og skiftet olje på drevet. Motor klar for ny sesong. 

 

 

Jeg måtte fylle sjøvannsfilteret og massere slangene litt for å få impelleren til å hente sjøvann, men det var fort gjort. 

 

Etter oppstart satte vi i gang med rens og polering av skrog og overbygg. Det er alltid moro å se hvor mye bedre selv en gammel båt kan bli med noen timers arbeid 😊

 

"Langhåret andrestyrmann vasker gammel Windy i ettermiddagssol":

 

 

Nye dekaler hadde jeg bestilt fra Sverige, og det var deilig å få bytta ut de gamle og komplettere båten med logo nede på skroget. Denne har ikke vært der så lenge vi har eid båten, men var der da båten ble levert fra fabrikken midt i beste jappetid. Fint å få dette på plass!

 

De gamle ble fjernet forholdsvis enkelt med varmluft og forsiktig skraping, pluss litt kjemikalier for å fjerne limrester. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er ikke perferkt, men det er bedre enn det var. Og det ser ut som noen bryr seg om båten. 

 

 

 

Endelig Windylogo på skutesida! Det skal liksom være slik på disse båtene synes jeg 

 

 

 

Så var det klart for det kanskje største løftet, og en større investering: Ny kalesje!

Vi vurderte veldig lenge hva vi skulle gå for, men valgte å gå i en litt mer moderne retning enn den klassiske sand-fargede kalesjen som eldre Windy ofte har. Valget falt på en antrasitt kalesje fra Alf Hansen. Der må jeg bare skryte av servicen! De ringte meg opp, og jeg snakket lenge med en av sjefene der. De hadde malnummeret fra den gamle kalesjen min, men i tillegg fant han ordren fra sist det ble kjøpt kalesje til akkurat denne båten i 2012, og kunne dermed lage en helt eksakt kopi basert på CAD-filene fra den gangen. Det viste seg nemlig at vi hadde både større og flere vinduer i vår kalesje enn det malen inneholdt, i tillegg til diverse håndtak og andre tilvalg som var gjort. Jeg bestilte også en ekstra, tverrgående glidelås rett over vindskjermen ved førerplassen, slik at man i framtida slipper å knappe opp ved vindskjermen for å åpne gluggen og stikke hodet opp. Dette ble en veldig ok og praktisk løsning.

 

Noen bilder av båten med ny kalesje: 

 

 

Noen knapper må jeg nok justere for å stramme opp litt: 

 

 

 

Dette var nok en av de største påkostnadene vi hadde på båten, men du verden så deilig det var med helt ny og fin kalesje. Fargen var vi også godt fornøyde med, særlig i kombinasjon med logoene nede på skroget. Merket også at mørkere kalesje tørker merkbart fortere opp etter regnvær. Ikke at det er noe stort poeng her hos oss om sommeren, men det kan hjelpe på utover senhøsten for å tørke opp nattedugg. 

 

Tid for utsett en dag i mai: 

 

 

 

Etter sjøsetting fortsatte arbeidet. Det var kaldt i vannet, og en lokal svømmer fant ut at drevet var fint å varme opp frosne lemmer på:

 

 

 

Like tomt i bryggeanlegget ved utsett som ved opptak 
 

Som sagt var det mer å ta tak i:
Først ble det googlet en del, så bestilt en del, og så skiftet en del på dieselvarmeren.

Nærmere bestemt glødeplugg. Dette er jo noe kinesiske greier, men det har fungert utmerket, så jeg bestilte ny glødeplugg på ebay og monterte den.

 

Husk at når man i båtsammenheng skriver «monterte den», så innebærer det demontering av dørk for deretter å brette seg selv tredobbelt for å komme nedi der, frakobling av VVB for å komme til dieselvarmeren som sitter bak og over VVB, demontering av diverse slanger, pumper og gjennomføringer for å få løs varmeren, samt tre uker med oppfølgende behandling hos fysioterapeut og smertestillende for å få retta ryggen slik noenlunde ut igjen. Men varmeren fungerte som bare det etterpå! Godt.

 

Synderen, en sprukket glødeplugg: 

 

 

 

Han der Ebay hadde heldigvis sendt med eget verktøy som gjorde bytte av glødeplugg til en lek.  Det var gjort på noen minutter når man bare hadde fått ut varmeren. 

 

 

 

 

Så var det en ting som har plaget meg skikkelig siden vi kjøpte båten. Det var en slik snurrig vippeventil/koøye kalt «pivoting bulls eye» på nynorsk, montert i vinduet på badet i båten. Den samme patenten finnes over byssa på motsatt side av skuta. Den i byssa fungerte utmerket, mens den på badet har manglet siden dag én, og vært erstattet av vår venn Tesa Sealflex. 

 

Lekkert!

 

 

 

Like vakkert fra innsiden: 

 

 

 

Jeg har i to år forsøkt å få tak i en brukt ventil, men etter to bomkjøp gav jeg opp det. Nye ventiler er ikke å oppdrive i denne galaksen, men det finnes noen i tyskland som selger noe tilsvarende. Koster mer enn det smaker, og ser ikke likt ut heller. Droppet derfor det. Turen gikk til slutt til en svensk bildelsbutikk som også selger slikt som dusjsåper, vinkelslipere og pølser. Der hadde de en solcelledrevet ventilator med batteri og valgfri styring av luftstrøm. Helt genialt, montert på fem minutter, og noe jeg burde gjort for lenge siden. Ikke direkte vakkert, men du verden så praktisk og mye bedre enn Tesa-tapen.

 

 

 

Når limet hadde herdet, ble det montert et innvendig beslag som ikke er kommet med på disse bildene, men som dekket over det meste av limen fra innsiden. 

 

Veldig funksjonelt med ut/inn luft, to trinn på styrke, og led-lys hvis man ønsker det. Batteriet holder stort sett hele natta etter en solskinnsdag. 

 

 

Nå blei det friskluft i skjegget med et lite trykk på en knapp. Ikke slapp den inn regn heller.

 

Som nevnt så var ikke ladinga helt i vater etter forrige sommers dynking av ferskvann inn i dynamoen. Dynamo var ny sist vår, men nå måtte jeg bare innse at det måtte investeres i ny dynamo igjen for å kunne selge båten i best mulig

stand. Da benyttet jeg muligheten og oppgraderte fra 70A til 100A dynamo i samme slengen.

 

"Gammel" dynamo måtte ut, tok et bilde for å huske litt av tilkoblingene før demontering. 

 

 

 

13,9 volt på instrumentpanelet er helt innafor. 

 

 

 

Endelig stabil turteller igjen! Dog noe skitten...

 

 

 

Resultat kom med en gang; stabil og fin lading og en turteller som nå faktisk viste riktig turtall. Deilig at slikt er på stell når man forhåpentlig skal sende båten av gårde til ny eier snart!

 

Til sist var det et annet punkt som jeg hadde sett på i lange tider, og som også har vært kommentert her i tråden av observante lesere: teaken om bord, særlig i cockpit, var i begredelig forfatning. Dette måtte jeg bare innse at jeg ikke rakk å fikse opp før salg, og båten ble derfor annonsert med behov for renovering av teak utvendig. Veldig kjipt, syntes jeg.

 

Etter et par uker på markedet og noen visninger av mer eller mindre seriøs karakter, dukket det opp en interessent fra motsatt side av Oslofjorden. Industrimekaniker med et langt rulleblad av gamle, norske båter på samvittigheten, og sans for gammal Windy. Visning ble gjort, kona hans smilte da ho så innredningen, han smilte bredt da jeg åpnet luka til motorrommet, og da jeg startet maskina strakk han fram hånda. Vi ble enige om pris, og jeg ble litt trist.

 

Lilly var solgt.

 

Hun skulle hentes med lastebil et par uker etterpå. I mellomtida klarte jeg ikke å holde fingrene av fatet, så jeg fant fram varmluftpistol, skrape og pussepapir, og gjorden en liten test på noe av den verste teaken. Det er jo dårlig gjort å gjøre slikt med andre folks båt, men etter et par timer og fem strøk Owatrol Edeltreolje, ble likevel resultatet overraskende bra. Det ga håp til at resten av teaken også i alle fall kan utbedres, selv om den aldri blir som ny.

Heldigvis var ny eier fornøyd med utviklingen.

 

Triste saker: 

 

 

 

 

 

Skrapet ned med malingsskrape: 

 

 

 

Etter noen strøk med edeltreolje: 

 

 

Det er i alle fall mer motstandsdyktig mot fuktighet og annet søl enn før :) 

 

En regnfull dag i juni var tida kommet for å si adjø. Det var rett og slett ganske tungt å se båten forsvinne ut av bygda, men godt å vite at ho var på vei til noen med interesse og kunnskap til å ta vare på henne videre, og bruke henne aktivt. Han nevnte også noe om baugthruster, ny plotter og planer om Danmarksseilas 

 

 

Og hvem vet, kanskje vi ses igjen en dag? Det har i alle fall vært et eventyr på både godt og vondt å leve med denne båten disse årene. Vi har fått mange minner, mye lærdom, noen ekstra rynker og sansen for båtlivet! Det er vi takknemlinge for. Noe av det beste har vært disse ettermiddagsturene en helt vanlig hverdag i august med middag, bading, lekser og brettspill om bord. Satser på at vi får til det samme med neste båt, men gjerne med litt færre havarier og magesår.

 

Så håper jeg båten har fått noen år ekstra på sjøen etter alt som er gjort.

 

-Det fortjener du tross alt, Lilly! 

 

Takk for følget.

 

 

 

 

 

 

 

Ok, denne tråden og dere som har fulgt den fortjener en slags avslutning. Eller en overlevering kanskje? Det har uansett vært for lenge siden sist oppdatering her.

 

 

 

Sesongen 2021 ble altså av det gode slaget, alt i alt.

Våren 2022 var det klart at vi ville forsøke å få oss en større båt, slik at ungene kunne ha litt mer privatliv og vi kunne tilbringe flere dager i strekk om bord. Noe motvillig måtte jeg da innse at vår kjære Lilly måtte legges ut for salg. Før den tid var det diverse saker vi hadde planlagt å gjøre med båten, og noe var allerede bestilt og på vei i posten før vi bestemte oss for salg.

 

Mekanisk hadde jo Windyen fungert veldig bra det siste året, men noe klatt var det likevel. Vi snakker jo båt her. Ladinga fra dynamoen var variabel, og turtelleren falt stadig oftere ut. Jeg hadde også fått problemer med dieselvarmeren i løpet av vinteren. Den prøvde å starte opp, men viste etter noen sekuder feilkoden «E3», og dette måtte tas tak i. Jeg ville helst ikke selge en båt med ting som ikke fungerte, så lenge det var mulig for meg å fikse det først.

 

Det var også en manglende vindusventil og ei sliten kalesje som burde gjøres noe med. Samtidig var det fristende å endelig få gjort litt med det kosmetiske på båten. Teak og dekaler var slitt og stygt flere plasser, og en skikkelig runde rens og polering av skrog og overbygg var på tide!

 

Heldigvis startet motoren veldig greit på tross av en lengre vinterdvale:

 

 

Ellers ble det selvsagt tatt olje- og filterservice, kontroll av anoder og impeller, byttet kjølevæske og skiftet olje på drevet. Motor klar for ny sesong. 

 

 

Jeg måtte fylle sjøvannsfilteret og massere slangene litt for å få impelleren til å hente sjøvann, men det var fort gjort. 

 

Etter oppstart satte vi i gang med rens og polering av skrog og overbygg. Det er alltid moro å se hvor mye bedre selv en gammel båt kan bli med noen timers arbeid 😊

 

"Langhåret andrestyrmann vasker gammel Windy i ettermiddagssol":

 

 

Nye dekaler hadde jeg bestilt fra Sverige, og det var deilig å få bytta ut de gamle og komplettere båten med logo nede på skroget. Denne har ikke vært der så lenge vi har eid båten, men var der da båten ble levert fra fabrikken midt i beste jappetid. Fint å få dette på plass!

 

De gamle ble fjernet forholdsvis enkelt med varmluft og forsiktig skraping, pluss litt kjemikalier for å fjerne limrester. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er ikke perferkt, men det er bedre enn det var. Og det ser ut som noen bryr seg om båten. 

 

 

 

Endelig Windylogo på skutesida! Det skal liksom være slik på disse båtene synes jeg 

 

 

 

Så var det klart for det kanskje største løftet, og en større investering: Ny kalesje!

Vi vurderte veldig lenge hva vi skulle gå for, men valgte å gå i en litt mer moderne retning enn den klassiske sand-fargede kalesjen som eldre Windy ofte har. Valget falt på en antrasitt kalesje fra Alf Hansen. Der må jeg bare skryte av servicen! De ringte meg opp, og jeg snakket lenge med en av sjefene der. De hadde malnummeret fra den gamle kalesjen min, men i tillegg fant han ordren fra sist det ble kjøpt kalesje til akkurat denne båten i 2012, og kunne dermed lage en helt eksakt kopi basert på CAD-filene fra den gangen. Det viste seg nemlig at vi hadde både større og flere vinduer i vår kalesje enn det malen inneholdt, i tillegg til diverse håndtak og andre tilvalg som var gjort. Jeg bestilte også en ekstra, tverrgående glidelås rett over vindskjermen ved førerplassen, slik at man i framtida slipper å knappe opp ved vindskjermen for å åpne gluggen og stikke hodet opp. Dette ble en veldig ok og praktisk løsning.

 

Noen bilder av båten med ny kalesje: 

 

 

Noen knapper må jeg nok justere for å stramme opp litt: 

 

 

 

Dette var nok en av de største påkostnadene vi hadde på båten, men du verden så deilig det var med helt ny og fin kalesje. Fargen var vi også godt fornøyde med, særlig i kombinasjon med logoene nede på skroget. Merket også at mørkere kalesje tørker merkbart fortere opp etter regnvær. Ikke at det er noe stort poeng her hos oss om sommeren, men det kan hjelpe på utover senhøsten for å tørke opp nattedugg. 

 

Tid for utsett en dag i mai: 

 

 

 

Etter sjøsetting fortsatte arbeidet. Det var kaldt i vannet, og en lokal svømmer fant ut at drevet var fint å varme opp frosne lemmer på:

 

 

 

Like tomt i bryggeanlegget ved utsett som ved opptak 
 

Som sagt var det mer å ta tak i:
Først ble det googlet en del, så bestilt en del, og så skiftet en del på dieselvarmeren.

Nærmere bestemt glødeplugg. Dette er jo noe kinesiske greier, men det har fungert utmerket, så jeg bestilte ny glødeplugg på ebay og monterte den.

 

Husk at når man i båtsammenheng skriver «monterte den», så innebærer det demontering av dørk for deretter å brette seg selv tredobbelt for å komme nedi der, frakobling av VVB for å komme til dieselvarmeren som sitter bak og over VVB, demontering av diverse slanger, pumper og gjennomføringer for å få løs varmeren, samt tre uker med oppfølgende behandling hos fysioterapeut og smertestillende for å få retta ryggen slik noenlunde ut igjen. Men varmeren fungerte som bare det etterpå! Godt.

 

Synderen, en sprukket glødeplugg: 

 

 

 

Han der Ebay hadde heldigvis sendt med eget verktøy som gjorde bytte av glødeplugg til en lek.  Det var gjort på noen minutter når man bare hadde fått ut varmeren. 

 

 

 

 

Så var det en ting som har plaget meg skikkelig siden vi kjøpte båten. Det var en slik snurrig vippeventil/koøye kalt «pivoting bulls eye» på nynorsk, montert i vinduet på badet i båten. Den samme patenten finnes over byssa på motsatt side av skuta. Den i byssa fungerte utmerket, mens den på badet har manglet siden dag én, og vært erstattet av vår venn Tesa Sealflex. 

 

Lekkert!

 

 

 

Like vakkert fra innsiden: 

 

 

 

Jeg har i to år forsøkt å få tak i en brukt ventil, men etter to bomkjøp gav jeg opp det. Nye ventiler er ikke å oppdrive i denne galaksen, men det finnes noen i tyskland som selger noe tilsvarende. Koster mer enn det smaker, og ser ikke likt ut heller. Droppet derfor det. Turen gikk til slutt til en svensk bildelsbutikk som også selger slikt som dusjsåper, vinkelslipere og pølser. Der hadde de en solcelledrevet ventilator med batteri og valgfri styring av luftstrøm. Helt genialt, montert på fem minutter, og noe jeg burde gjort for lenge siden. Ikke direkte vakkert, men du verden så praktisk og mye bedre enn Tesa-tapen.

 

 

 

Når limet hadde herdet, ble det montert et innvendig beslag som ikke er kommet med på disse bildene, men som dekket over det meste av limen fra innsiden. 

 

Veldig funksjonelt med ut/inn luft, to trinn på styrke, og led-lys hvis man ønsker det. Batteriet holder stort sett hele natta etter en solskinnsdag. 

 

 

Nå blei det friskluft i skjegget med et lite trykk på en knapp. Ikke slapp den inn regn heller.

 

Som nevnt så var ikke ladinga helt i vater etter forrige sommers dynking av ferskvann inn i dynamoen. Dynamo var ny sist vår, men nå måtte jeg bare innse at det måtte investeres i ny dynamo igjen for å kunne selge båten i best mulig

stand. Da benyttet jeg muligheten og oppgraderte fra 70A til 100A dynamo i samme slengen.

 

"Gammel" dynamo måtte ut, tok et bilde for å huske litt av tilkoblingene før demontering. 

 

 

 

13,9 volt på instrumentpanelet er helt innafor. 

 

 

 

Endelig stabil turteller igjen! Dog noe skitten...

 

 

 

Resultat kom med en gang; stabil og fin lading og en turteller som nå faktisk viste riktig turtall. Deilig at slikt er på stell når man forhåpentlig skal sende båten av gårde til ny eier snart!

 

Til sist var det et annet punkt som jeg hadde sett på i lange tider, og som også har vært kommentert her i tråden av observante lesere: teaken om bord, særlig i cockpit, var i begredelig forfatning. Dette måtte jeg bare innse at jeg ikke rakk å fikse opp før salg, og båten ble derfor annonsert med behov for renovering av teak utvendig. Veldig kjipt, syntes jeg.

 

Etter et par uker på markedet og noen visninger av mer eller mindre seriøs karakter, dukket det opp en interessent fra motsatt side av Oslofjorden. Industrimekaniker med et langt rulleblad av gamle, norske båter på samvittigheten, og sans for gammal Windy. Visning ble gjort, kona hans smilte da ho så innredningen, han smilte bredt da jeg åpnet luka til motorrommet, og da jeg startet maskin rakk han fram hånda. Vi ble enige om pris, og jeg ble litt trist.

 

Lilly var solgt.

 

Hun skulle hentes med lastebil et par uker etterpå. I mellomtida klarte jeg ikke å holde fingrene av fatet, så jeg fant fram varmluftpistol, skrape og pussepapir, og gjorden en liten test på noe av den verste teaken. Det er jo dårlig gjort å gjøre slikt med andre folks båt, men etter et par timer og fem strøk Owatrol Edeltreolje, ble likevel resultatet overraskende bra. Det ga håp til at resten av teaken også i alle fall kan utbedres, selv om den aldri blir som ny.

Heldigvis var ny eier fornøyd med utviklingen.

 

Triste saker: 

 

 

 

 

 

Skrapet ned med malingsskrape: 

 

 

 

Etter noen strøk med edeltreolje: 

 

 

Det er i alle fall mer motstandsdyktig mot fuktighet og annet søl enn før :) 

 

En regnfull dag i juni var tida kommet for å si adjø. Det var rett og slett ganske tungt å se båten forsvinne ut av bygda, men godt å vite at ho var på vei til noen med interesse og kunnskap til å ta vare på henne videre, og bruke henne aktivt. Han nevnte også noe om baugthruster, ny plotter og planer om Danmarksseilas 

 

 

Og hvem vet, kanskje vi ses igjen en dag? Det har i alle fall vært et eventyr på både godt og vondt å leve med denne båten disse årene. Vi har fått mange minner, mye lærdom, noen ekstra rynker og sansen for båtlivet! Det er vi takknemlinge for. Noe av det beste har vært disse ettermiddagsturene en helt vanlig hverdag i august med middag, bading, lekser og brettspill om bord. Satser på at vi får til det samme med neste båt, men gjerne med litt færre havarier og magesår.

 

Så håper jeg båten har fått noen år ekstra på sjøen etter alt som er gjort.

 

-Det fortjener du tross alt, Lilly! 

 

Takk for følget.

 

 

 

 

 

 

 

Ok, denne tråden og dere som har fulgt den fortjener en slags avslutning. Eller en overlevering kanskje? Det har uansett vært for lenge siden sist oppdatering her.

 

 

 

Sesongen 2021 ble altså av det gode slaget, alt i alt.

Våren 2022 var det klart at vi ville forsøke å få oss en større båt, slik at ungene kunne ha litt mer privatliv og vi kunne tilbringe flere dager i strekk om bord. Noe motvillig måtte jeg da innse at vår kjære Lilly måtte legges ut for salg. Før den tid var det diverse saker vi hadde planlagt å gjøre med båten, og noe var allerede bestilt og på vei i posten før vi bestemte oss for salg.

 

Mekanisk hadde jo Windyen fungert veldig bra det siste året, men noe klatt var det likevel. Vi snakker jo båt her. Ladinga fra dynamoen var variabel, og turtelleren falt stadig oftere ut. Jeg hadde også fått problemer med dieselvarmeren i løpet av vinteren. Den prøvde å starte opp, men viste etter noen sekuder feilkoden «E3», og dette måtte tas tak i. Jeg ville helst ikke selge en båt med ting som ikke fungerte, så lenge det var mulig for meg å fikse det først.

 

Det var også en manglende vindusventil og ei sliten kalesje som burde gjøres noe med. Samtidig var det fristende å endelig få gjort litt med det kosmetiske på båten. Teak og dekaler var slitt og stygt flere plasser, og en skikkelig runde rens og polering av skrog og overbygg var på tide!

 

Heldigvis startet motoren veldig greit på tross av en lengre vinterdvale:

 

 

Ellers ble det selvsagt tatt olje- og filterservice, kontroll av anoder og impeller, byttet kjølevæske og skiftet olje på drevet. Motor klar for ny sesong. 

 

 

Jeg måtte fylle sjøvannsfilteret og massere slangene litt for å få impelleren til å hente sjøvann, men det var fort gjort. 

 

Etter oppstart satte vi i gang med rens og polering av skrog og overbygg. Det er alltid moro å se hvor mye bedre selv en gammel båt kan bli med noen timers arbeid 😊

 

"Langhåret andrestyrmann vasker gammel Windy i ettermiddagssol":

 

 

Nye dekaler hadde jeg bestilt fra Sverige, og det var deilig å få bytta ut de gamle og komplettere båten med logo nede på skroget. Denne har ikke vært der så lenge vi har eid båten, men var der da båten ble levert fra fabrikken midt i beste jappetid. Fint å få dette på plass!

 

De gamle ble fjernet forholdsvis enkelt med varmluft og forsiktig skraping, pluss litt kjemikalier for å fjerne limrester. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er ikke perferkt, men det er bedre enn det var. Og det ser ut som noen bryr seg om båten. 

 

 

 

Endelig Windylogo på skutesida! Det skal liksom være slik på disse båtene synes jeg 

 

 

 

Så var det klart for det kanskje største løftet, og en større investering: Ny kalesje!

Vi vurderte veldig lenge hva vi skulle gå for, men valgte å gå i en litt mer moderne retning enn den klassiske sand-fargede kalesjen som eldre Windy ofte har. Valget falt på en antrasitt kalesje fra Alf Hansen. Der må jeg bare skryte av servicen! De ringte meg opp, og jeg snakket lenge med en av sjefene der. De hadde malnummeret fra den gamle kalesjen min, men i tillegg fant han ordren fra sist det ble kjøpt kalesje til akkurat denne båten i 2012, og kunne dermed lage en helt eksakt kopi basert på CAD-filene fra den gangen. Det viste seg nemlig at vi hadde både større og flere vinduer i vår kalesje enn det malen inneholdt, i tillegg til diverse håndtak og andre tilvalg som var gjort. Jeg bestilte også en ekstra, tverrgående glidelås rett over vindskjermen ved førerplassen, slik at man i framtida slipper å knappe opp ved vindskjermen for å åpne gluggen og stikke hodet opp. Dette ble en veldig ok og praktisk løsning.

 

Noen bilder av båten med ny kalesje: 

 

 

Noen knapper må jeg nok justere for å stramme opp litt: 

 

 

 

Dette var nok en av de største påkostnadene vi hadde på båten, men du verden så deilig det var med helt ny og fin kalesje. Fargen var vi også godt fornøyde med, særlig i kombinasjon med logoene nede på skroget. Merket også at mørkere kalesje tørker merkbart fortere opp etter regnvær. Ikke at det er noe stort poeng her hos oss om sommeren, men det kan hjelpe på utover senhøsten for å tørke opp nattedugg. 

 

Tid for utsett en dag i mai: 

 

 

 

Etter sjøsetting fortsatte arbeidet. Det var kaldt i vannet, og en lokal svømmer fant ut at drevet var fint å varme opp frosne lemmer på:

 

 

 

 

Som sagt var det mer å ta tak i:
Først ble det googlet en del, så bestilt en del, og så skiftet en del på dieselvarmeren.

Nærmere bestemt glødeplugg. Dette er jo noe kinesiske greier, men det har fungert utmerket, så jeg bestilte ny glødeplugg på ebay og monterte den.

 

Husk at når man i båtsammenheng skriver «monterte den», så innebærer det demontering av dørk for deretter å brette seg selv tredobbelt for å komme nedi der, frakobling av VVB for å komme til dieselvarmeren som sitter bak og over VVB, demontering av diverse slanger, pumper og gjennomføringer for å få løs varmeren, samt tre uker med oppfølgende behandling hos fysioterapeut og smertestillende for å få retta ryggen slik noenlunde ut igjen. Men varmeren fungerte som bare det etterpå! Godt.

 

Synderen, en sprukket glødeplugg: 

 

 

 

Han der Ebay hadde heldigvis sendt med eget verktøy som gjorde bytte av glødeplugg til en lek.  Det var gjort på noen minutter når man bare hadde fått ut varmeren. 

 

 

 

 

Så var det en ting som har plaget meg skikkelig siden vi kjøpte båten. Det var en slik snurrig vippeventil/koøye kalt «pivoting bulls eye» på nynorsk, montert i vinduet på badet i båten. Den samme patenten finnes over byssa på motsatt side av skuta. Den i byssa fungerte utmerket, mens den på badet har manglet siden dag én, og vært erstattet av vår venn Tesa Sealflex. 

 

Lekkert!

 

 

 

Like vakkert fra innsiden: 

 

 

 

Jeg har i to år forsøkt å få tak i en brukt ventil, men etter to bomkjøp gav jeg opp det. Nye ventiler er ikke å oppdrive i denne galaksen, men det finnes noen i tyskland som selger noe tilsvarende. Koster mer enn det smaker, og ser ikke likt ut heller. Droppet derfor det. Turen gikk til slutt til en svensk bildelsbutikk som også selger slikt som dusjsåper, vinkelslipere og pølser. Der hadde de en solcelledrevet ventilator med batteri og valgfri styring av luftstrøm. Helt genialt, montert på fem minutter, og noe jeg burde gjort for lenge siden. Ikke direkte vakkert, men du verden så praktisk og mye bedre enn Tesa-tapen.

 

 

 

Når limet hadde herdet, ble det montert et innvendig beslag som ikke er kommet med på disse bildene, men som dekket over det meste av limen fra innsiden. 

 

Veldig funksjonelt med ut/inn luft, to trinn på styrke, og led-lys hvis man ønsker det. Batteriet holder stort sett hele natta etter en solskinnsdag. 

 

 

Nå blei det friskluft i skjegget med et lite trykk på en knapp. Ikke slapp den inn regn heller.

 

Som nevnt så var ikke ladinga helt i vater etter forrige sommers dynking av ferskvann inn i dynamoen. Dynamo var ny sist vår, men nå måtte jeg bare innse at det måtte investeres i ny dynamo igjen for å kunne selge båten i best mulig

stand. Da benyttet jeg muligheten og oppgraderte fra 70A til 100A dynamo i samme slengen.

 

"Gammel" dynamo måtte ut, tok et bilde for å huske litt av tilkoblingene før demontering. 

 

 

 

13,9 volt på instrumentpanelet er helt innafor. 

 

 

 

Endelig stabil turteller igjen! Dog noe skitten...

 

 

 

Resultat kom med en gang; stabil og fin lading og en turteller som nå faktisk viste riktig turtall. Deilig at slikt er på stell når man forhåpentlig skal sende båten av gårde til ny eier snart!

 

Til sist var det et annet punkt som jeg hadde sett på i lange tider, og som også har vært kommentert her i tråden av observante lesere: teaken om bord, særlig i cockpit, var i begredelig forfatning. Dette måtte jeg bare innse at jeg ikke rakk å fikse opp før salg, og båten ble derfor annonsert med behov for renovering av teak utvendig. Veldig kjipt, syntes jeg.

 

Etter et par uker på markedet og noen visninger av mer eller mindre seriøs karakter, dukket det opp en interessent fra motsatt side av Oslofjorden. Industrimekaniker med et langt rulleblad av gamle, norske båter på samvittigheten, og sans for gammal Windy. Visning ble gjort, kona hans smilte da ho så innredningen, han smilte bredt da jeg åpnet luka til motorrommet, og da jeg startet maskin rakk han fram hånda. Vi ble enige om pris, og jeg ble litt trist.

 

Lilly var solgt.

 

Hun skulle hentes med lastebil et par uker etterpå. I mellomtida klarte jeg ikke å holde fingrene av fatet, så jeg fant fram varmluftpistol, skrape og pussepapir, og gjorden en liten test på noe av den verste teaken. Det er jo dårlig gjort å gjøre slikt med andre folks båt, men etter et par timer og fem strøk Owatrol Edeltreolje, ble likevel resultatet overraskende bra. Det ga håp til at resten av teaken også i alle fall kan utbedres, selv om den aldri blir som ny.

Heldigvis var ny eier fornøyd med utviklingen.

 

Triste saker: 

 

 

 

 

 

Skrapet ned med malingsskrape: 

 

 

 

Etter noen strøk med edeltreolje: 

 

 

Det er i alle fall mer motstandsdyktig mot fuktighet og annet søl enn før :) 

 

En regnfull dag i juni var tida kommet for å si adjø. Det var rett og slett ganske tungt å se båten forsvinne ut av bygda, men godt å vite at ho var på vei til noen med interesse og kunnskap til å ta vare på henne videre, og bruke henne aktivt. Han nevnte også noe om baugthruster, ny plotter og planer om Danmarksseilas 

 

 

Og hvem vet, kanskje vi ses igjen en dag? Det har i alle fall vært et eventyr på både godt og vondt å leve med denne båten disse årene. Vi har fått mange minner, mye lærdom, noen ekstra rynker og sansen for båtlivet! Det er vi takknemlinge for. Noe av det beste har vært disse ettermiddagsturene en helt vanlig hverdag i august med middag, bading, lekser og brettspill om bord. Satser på at vi får til det samme med neste båt, men gjerne med litt færre havarier og magesår.

 

Så håper jeg båten har fått noen år ekstra på sjøen etter alt som er gjort.

 

-Det fortjener du tross alt, Lilly! 

 

Takk for følget.