
tobixen
Jeg gjentar meg selv ofte - det er stor forskjell både i hva slags båter vi har og hvordan vi bruker dem. Noen har en velutstyrt bysse som er på høyde med et gjennomsnitts landkjøkken, til og med oppvaskmaskin - andre har et gassbluss fra Biltema og må ta oppvasken i sjøen. Atter andre har ikke andre oppvarmingsmuligheter enn å pakke maten inn i folie og legge den på motoren. Noen bruker feriedagene stort sett i gjestehavner, andre finner seg en fin uthavn og blir der i ukesvis, atter andre krysser atlanteren. Er man alene ombord, i dårlig vær, i en liten seilbåt, kanskje uten autopilot, så er muligheten til å forlate posten ved rorkulten svært begrenset, og man må greie seg på det man har tilgjengelig i cockpit. Disse forskjellene gir selvfølgelig svært stort utslag i hva slags kosthold det i det hele tatt er mulig å ha ombord. Blandt seilbåtfolk og særlig regattafolk tror jeg enkel brødmat og pulverkaffe er svært allminnelig.
Vi seiler stort sett i kystsonene, men det blir ofte mye seiling, overnatting for anker og relativt lite tid i gjestehavner og uthavner i feriene. Vi har en stor båt, gassbluss og gasskomfyr - hengeinnretning, slik at man kan gjøre enkle ting som å koke vann selv om det er sjøgang - men det er ikke til å komme utenom at vi har langt mindre plass og utstyr på båten enn hjemme, mindre kjøleskap, vanskeligere forhold for lagring av matvarer, etc. I tillegg kommer behovet for sikring, matvarer, matrester og lignende må stues unna eller plasseres på en slik måte at det ikke går i dørken under sjøgang. Vi har velfungerende autopilot, det er ikke mulig å holde utkikk samtidig som man jobber i pantry, men det er ikke mange skritt som skal til før man har utkikksmuligheter - så det er ofte mulig å kombinere matlaging eller oppvask med seiling, også når man er alene i båten. Kostholdet er vesentlig forskejllig avhengig av om fruen er med eller ikke, hun er flink på å lage mat, og kjøper også inn ferske matvarer så ofte som hun kan - men hun nekter å lage mat dersom det er for mye skvalping, da blir det stort sett brødskiver. Jeg har en filosofi om at vi skal ha et relativt stort lager av tørrmat og hermetikk ombord, samt at det skal være litt "omsetning" i lageret, så når fruen ikke er ombord blir det mye pasta, pulverpotetmos, rett-i-koppen, joika og annen hermetikk. Potetgull og sjokolade er jo også enkle kalorier når man hverken har tid eller evne til å organisere noe bedre.
Sjømat ombord - ja, det blir en del av det. Jeg pleide å fiske mye da jeg enda bodde i Tromsø, det var jo så enkelt - bare å slippe ut noe snøre med noe stingsild eller plastmark, dra det opp igjen og spise torsk. Da det en dag plutselig kom inn profesjonelle fiskebåter rett utenfor (16 år etter at reketråling ble forbudt i lokalområdet ble det plutselig en oppblomstring av kveite - reketrålene tok jo kveiteyngelen også) ble det adskillig mindre fisk å få, da var det plutselig ikke så interessant for meg å fiske lengre. Jeg husker i min barndom at vi var på tur i fjæra med noen folk som var eksperter på matsanking - det var utrolig hvor mye god mat de fant på stedet, vi åt snegler, albueskjell og mye annet - nå for tiden er jeg usikker på hva som er trygt å spise og hva som ikke er det. Jeg har prøvd å fiske noen få ganger etter å ha flyttet til Oslo, men jeg trenger kanskje et kurs i hvordan man finner mat i Oslofjorden. Det er stort sett fruen som står for denne aktiviteten, og hun gjør det først og fremst i fiskebutikkene på land.
Grilling blir det også en del av. Jeg liker å komme meg i land på øde øyer og lage skikkelig grillbål, kombinerer ofte lokal ved med grillkull. Det er ikke så uvanlig å ha en grill fastmontert på hekken av båten - i enkelte land (sør-afrika?) er det tvert om helt uvanlig å ikke ha en grill fastmontert på båten. Vi har en Cobbs-grill, den er brannsikker så det holder og kan fyres opp omtrent hvor som helst ombord (så lenge ventilasjonen er god nok til å unngå CO-forgiftning).