Edit History

Det har de siste ukene blitt skrevet endel om at mange er bekymret for hvordan årets båtsesong skal bli, når det er så mange på sjøen med båt for første gang. 

 

Siden jeg er en av disse tenkte jeg det kunne være greit å fortelle litt om mine erfaringer så langt.

 

Litt bakgrunnsinfo:

Vi er en familie på fire med to gutter på 2 og 7. Jeg har forsåvidt vokst opp med båt, og har farta rundt i joller på 8-12 fot frem til jeg var 16. Etter det har jeg fartet endel rundt i mine foreldres 17 fots skjærgårdsjeep. Nå har vi imidlertid kjøpt oss en 27 fots cabincruiser (Bayliner 275) og da føler ihvertfall jeg meg som en nykommer på sjøen igjen. For de som ikke kjenner båten, har den ganske så slak v-bunn (mener det er 16 grader?) og godt vindfang, så det er duket for mange interessante situasjoner i forbindelse med finmanøvrering i havner fremover. Heldigvis har den baugpropell, ellers tror jeg båten bare måtte ligget fortøyd i hele sommer. Men vi har ikke ankervinsj, kona er nylig kneoperert, 2 åringen er truendes til å finne på hva som helst mens 7 åringen veldig gjerne vil hjelpe til, men enn så lenge har endel å lære :) 

 

Vi har allerede rukket noen turer ut på sjøen, og til nå har det ofte oppstått situasjoner jeg har gremmes litt over i ettertid 

 

* Den første episoden oppstod da jeg skulle bunkre opp på Vrengen Maritime dagen før 17. mai-eskadren på Færder. Det var endel vind, og det var bare meg og 7-åringen som var med på dette oppdraget. Jeg kom meg inntil bryggen ganske så greit, men fikk vinden inn rett aktenfra, så før jeg fikk beveget meg bakover for å feste tauet hadde allerede akterenden drevet av, slik at jeg ikke lenger fikk tak i land. 

 

Dette gjentok seg et par ganger, før jeg prøvde meg på en feilslått spring-manøver som endte med at jeg "plutselig" stod med baugspydet rett i brygga. Men på 4. forsøk fikk jeg omsider tak i brygga før den forsvant, og det ble da diesel på oss.

 

I ettertid har jeg kommet på at jeg selvfølgelig burde gått med baugen mot vinden, men det tenkte jeg ikke på da....

 

* En annen episode oppstod da vi skulle gå fra en uthavn hvor vi lå longside. Det var vindstille og fine forhold, og vi hadde kommet i prat med et hyggelig par som lå rett ved oss. Vi hadde pratet om at vi var nykomlinger på sjøen, så da vi skulle dra tilbød de seg å holde båten på plass til vi fikk tatt fortøyninger og fendere og var klare til å dra. Som sagt så gjort, så vi rydder vekk og setter ivei. Jeg thruster ivei fra land med baugpropellen, men har selvfølgelig glemt å gi beskjed til hjelperen om mine intensjoner og dermed er det nummeret før stakkaren havner på sjøen... Men det gikk bra :) Håper bare ikke den opplevelsen bidrar til at han er mer skeptisk til å hjelpe andre nykommere seinere i år...

 

* Så var vi (som alle andre) ute på tur i pinsen. Vi kjørte rundt på leit etter et ålreit sted og hadde bestemt oss for å starte kikken på Ildverket og jobbe oss nordover. Vi ser at bryggen på vestsiden av Ildverket er full, og jeg tar dermed en U-sving i plan rett utenfor denne bryggen. Jeg bedømte det der og da som en helt grei skuring, jeg hadde det jeg trodde var god avstand, og slike manøvre har ikke medført større plager for andre når jeg har gjort det i joller og en liten skjærgårdsjeep tidligere. Det viser seg imidlertid at en 27 fots cabincruiser har en noe større svingradius enn en 17 fots skjærgårdsjeep, og den lager også en god del bølger, så når jeg ser tilbake på denne manøveren var nok ikke det mitt stolteste øyeblikk her i verden. Jeg beklager!

 

* Til slutt fant vi oss en plass nord på Bustein, vi organiserer oss og kona kaster raskt dreggen før hun returnerer til 2-åringen for å hindre at han klatrer til sjøs. 7-åringen har fått beskjed om å få tauet foran i land. Det var stille og fint, så jeg hadde gått igjennom prosessen med ham i detalj på en rolig og pedagogisk måte. På land står det en fyr som antagelig har lukta lunta og står klar for å hjelpe oss. 

 

Vi nærmer oss land og poden står på dekk med tampen. Det jeg imidlertid IKKE har fått lært ham ennå, er hvordan man kaster et tau. Så han står i baugen og prøver å rekke over tauet til "den gode hjelper" på land. Nå er ikke armene på 7-åringer fryktelig lange, og båten vår har stengt pulpit, så det funker bare sådær. Jeg ser at her trengs det antagelig litt assistanse, så jeg bakker opp og stopper båten (tror jeg) for å hjelpe til med å få tauet i land. Ankertauet er ikke festet noe sted og ett eller annet må ha skjedd, for før jeg får tauet i land og kommet meg tilbake til rors, må hjelperen bruke all sin makt på å unngå at baugen dunker i fjellet. Tusen takk! 

 

* Ellers er jo båten en amerikaner, og har ingen dollbord. Dermed er det enklest å borde skipet fra badeplattformen, og jeg bakker derfor alltid inn i båsen. Vi ligger på Kjøpmannskjær, og den dominerende vindretningen der blir sidevind for meg når jeg skal bakke inn. Med godt vindfang og høy puls er dette alltid like spennende. Jeg har imidlertid vært føre var og kledd inn absolutt hele båsen med bryggefendere, men hadde selvfølgelig oversett en liten stålkant helt ytterst på utriggeren.

 

Så en dag med litt ekstra vind fra siden, klarer jeg selvfølgelig å bumpe borti denne kanten med badeplattformen, og får et lite hakk i gelcoaten. Så da har jeg fått lært meg å bruke gelcoat-sparkel óg 

 

* Legge til longside på en flytebrygge i kraftig fralandsvind. Her kom jeg omsider inntil bryggen og tenkte det var greit å få fortøyd akterenden fort først, siden jeg alltids kunne få inn baugen med baugpropellen etterpå (har fjernkontroll). Dermed hoppet jeg raskt til land, men glemte å ta med meg tauet  Dermed forsvinner båten avgårde! Jeg rekker heldigvis å få tak i rekka foran og får hoppet på båten igjen før både båt og familie seiler avgårde. Klar for et nytt forsøk gjør jeg klar tauverket, men klarer da å få vippet av en av fenderene (henger bare i fenderholder fra BT), og den driver avgårde før jeg får tak i den igjen. Dermed blir det å prøve å finmanøvrere skuta med land på en side, flytebrygge på en annen og en stakkars seilbåt som ligger fortøyd i en bøye like ved på en tredje side. 

 

Vi får imidlertid til slutt tak i fenderen før vi krasjer i noe som helst, og får omsider lagt til brygga. Great success! 

 

* Til slutt, så har knuter vist seg å være problematisk. Jeg har sittet og tørrtrent på pålestikk og andre knuter i sofaen hjemme, og det funker bra der. Men straks jeg er i uthavn dukker de merkeligste knuter opp når jeg prøver å fortøye båten...Pussige greier.

 

Flere av disse situasjonene har oppstått pga. stress, selv om jeg egentlig allerede visste bedre, mens andre situasjoner har oppstått helt uten at jeg kunne tenkt meg at det kunne bli et problem. Uansett vil jeg gjerne at dere skal vite at alle disse situasjonene har bidratt til en ganske så bratt læringskurve for meg, og jeg regner med det vil være tilsvarende for mange andre nykomlinger også. Jeg har ihvertfall prøvd å holde oversikt og vise hensyn, holder god avstand når jeg kjører forbi noen, passer på vikeplikten og slakker av for kajakker og andre mindre båter. Så det er da noe.

 

Som dere leser over har imidlertid alle vi har møtt på vært veldig hjelpsomme og hyggelige, og for oss har det vært helt uvurderlig. Det gjør ting SÅÅÅ mye enklere når det står en på land for å hjelpe oss inn. Så prøv å bær over med oss mens vi strever oss oppover læringskurven. 

Foreløpig er vi nok folk i båt på tur, men håper at det etterhvert kan bli ordentlige båtfolk av oss etterhvert også!

 

God sommer!

 

Det har de siste ukene blitt skrevet endel om at mange er bekymret for hvordan årets båtsesong skal bli, når det er så mange på sjøen med båt for første gang. 

 

Siden jeg er en av disse tenkte jeg det kunne være greit å fortelle litt om mine erfaringer så langt.

 

Litt bakgrunnsinfo:

Vi er en familie på fire med to gutter på 2 og 7. Jeg har forsåvidt vokst opp med båt, og har farta rundt i joller på 8-12 fot frem til jeg var 16. Etter det har jeg fartet endel rundt i mine foreldres 17 fots skjærgårdsjeep. Nå har vi imidlertid kjøpt oss en 27 fots cabincruiser (Bayliner 275) og da føler ihvertfall jeg meg som en nykommer på sjøen igjen. For de som ikke kjenner båten, har den ganske så slak v-bunn (mener det er 16 grader?) og godt vindfang, så det er duket for mange interessante situasjoner i forbindelse med finmanøvrering i havner fremover. Heldigvis har den baugpropell, ellers tror jeg båten bare måtte ligget fortøyd i hele sommer. Men vi har ikke ankervinsj, kona er nylig kneoperert, 2 åringen er truendes til å finne på hva som helst mens 7 åringen veldig gjerne vil hjelpe til, men enn så lenge har endel å lære :) 

 

Vi har allerede rukket noen turer ut på sjøen, og til nå har det ofte oppstått situasjoner jeg har gremmes litt over i ettertid 

 

* Den første episoden oppstod da jeg skulle bunkre opp på Vrengen Maritime dagen før 17. mai-eskadren på Færder. Det var endel vind, og det var bare meg og 7-åringen som var med på dette oppdraget. Jeg kom meg inntil bryggen ganske så greit, men fikk vinden inn rett aktenfra, så før jeg fikk beveget meg bakover for å feste tauet hadde allerede akterenden drevet av, slik at jeg ikke lenger fikk tak i land. 

 

Dette gjentok seg et par ganger, før jeg prøvde meg på en feilslått spring-manøver som endte med at jeg "plutselig" stod med baugspydet rett i brygga. Men på 4. forsøk fikk jeg omsider tak i brygga før den forsvant, og det ble da diesel på oss.

 

I ettertid har jeg kommet på at jeg selvfølgelig burde gått med baugen mot vinden, men det tenkte jeg ikke på da....

 

* En annen episode oppstod da vi skulle gå fra en uthavn hvor vi lå longside. Det var vindstille og fine forhold, og vi hadde kommet i prat med et hyggelig par som lå rett ved oss. Vi hadde pratet om at vi var nykomlinger på sjøen, så da vi skulle dra tilbød de seg å holde båten på plass til vi fikk tatt fortøyninger og fendere og var klare til å dra. Som sagt så gjort, så vi rydder vekk og setter ivei. Jeg thruster ivei fra land med baugpropellen, men har selvfølgelig glemt å gi beskjed til hjelperen om mine intensjoner og dermed er det nummeret før stakkaren havner på sjøen... Men det gikk bra :) Håper bare ikke den opplevelsen bidrar til at han er mer skeptisk til å hjelpe andre nykommere seinere i år...

 

* Så var vi (som alle andre) ute på tur i pinsen. Vi kjørte rundt på leit etter et ålreit sted og hadde bestemt oss for å starte kikken på Ildverket og jobbe oss nordover. Vi ser at bryggen på vestsiden av Ildverket er full, og jeg tar dermed en U-sving i plan rett utenfor denne bryggen. Jeg bedømte det der og da som en helt grei skuring, jeg hadde det jeg trodde var god avstand, og slike manøvre har ikke medført større plager for andre når jeg har gjort det i joller og en liten skjærgårdsjeep tidligere. Det viser seg imidlertid at en 27 fots cabincruiser har en noe større svingradius enn en 17 fots skjærgårdsjeep, og den lager også en god del bølger, så når jeg ser tilbake på denne manøveren var nok ikke det mitt sterkeste øyeblikk her i verden. Jeg beklager!

 

* Til slutt fant vi oss en plass nord på Bustein, vi organiserer oss og kona kaster raskt dreggen før hun returnerer til 2-åringen for å hindre at han klatrer til sjøs. 7-åringen har fått beskjed om å få tauet foran i land. Det var stille og fint, så jeg hadde gått igjennom prosessen med ham i detalj på en rolig og pedagogisk måte. På land står det en fyr som antagelig har lukta lunta og står klar for å hjelpe oss. 

 

Vi nærmer oss land og poden står på dekk med tampen. Det jeg imidlertid IKKE har fått lært ham ennå, er hvordan man kaster et tau. Så han står i baugen og prøver å rekke over tauet til "den gode hjelper" på land. Nå er ikke armene på 7-åringer fryktelig lange, og båten vår har stengt pulpit, så det funker bare sådær. Jeg ser at her trengs det antagelig litt assistanse, så jeg bakker opp og stopper båten (tror jeg) for å hjelpe til med å få tauet i land. Ankertauet er ikke festet noe sted og ett eller annet må ha skjedd, for før jeg får tauet i land og kommet meg tilbake til rors, må hjelperen bruke all sin makt på å unngå at baugen dunker i fjellet. Tusen takk! 

 

* Ellers er jo båten en amerikaner, og har ingen dollbord. Dermed er det enklest å borde skipet fra badeplattformen, og jeg bakker derfor alltid inn i båsen. Vi ligger på Kjøpmannskjær, og den dominerende vindretningen der blir sidevind for meg når jeg skal bakke inn. Med godt vindfang og høy puls er dette alltid like spennende. Jeg har imidlertid vært føre var og kledd inn absolutt hele båsen med bryggefendere, men hadde selvfølgelig oversett en liten stålkant helt ytterst på utriggeren.

 

Så en dag med litt ekstra vind fra siden, klarer jeg selvfølgelig å bumpe borti denne kanten med badeplattformen, og får et lite hakk i gelcoaten. Så da har jeg fått lært meg å bruke gelcoat-sparkel óg 

 

* Legge til longside på en flytebrygge i kraftig fralandsvind. Her kom jeg omsider inntil bryggen og tenkte det var greit å få fortøyd akterenden fort først, siden jeg alltids kunne få inn baugen med baugpropellen etterpå (har fjernkontroll). Dermed hoppet jeg raskt til land, men glemte å ta med meg tauet  Dermed forsvinner båten avgårde! Jeg rekker heldigvis å få tak i rekka foran og får hoppet på båten igjen før både båt og familie seiler avgårde. Klar for et nytt forsøk gjør jeg klar tauverket, men klarer da å få vippet av en av fenderene (henger bare i fenderholder fra BT), og den driver avgårde før jeg får tak i den igjen. Dermed blir det å prøve å finmanøvrere skuta med land på en side, flytebrygge på en annen og en stakkars seilbåt som ligger fortøyd i en bøye like ved på en tredje side. 

 

Vi får imidlertid til slutt tak i fenderen før vi krasjer i noe som helst, og får omsider lagt til brygga. Great success! 

 

* Til slutt, så har knuter vist seg å være problematisk. Jeg har sittet og tørrtrent på pålestikk og andre knuter i sofaen hjemme, og det funker bra der. Men straks jeg er i uthavn dukker de merkeligste knuter opp når jeg prøver å fortøye båten...Pussige greier.

 

Flere av disse situasjonene har oppstått pga. stress, selv om jeg egentlig allerede visste bedre, mens andre situasjoner har oppstått helt uten at jeg kunne tenkt meg at det kunne bli et problem. Uansett vil jeg gjerne at dere skal vite at alle disse situasjonene har bidratt til en ganske så bratt læringskurve for meg, og jeg regner med det vil være tilsvarende for mange andre nykomlinger også. Jeg har ihvertfall prøvd å holde oversikt og vise hensyn, holder god avstand når jeg kjører forbi noen, passer på vikeplikten og slakker av for kajakker og andre mindre båter. Så det er da noe.

 

Som dere leser over har imidlertid alle vi har møtt på vært veldig hjelpsomme og hyggelige, og for oss har det vært helt uvurderlig. Det gjør ting SÅÅÅ mye enklere når det står en på land for å hjelpe oss inn. Så prøv å bær over med oss mens vi strever oss oppover læringskurven. 

Foreløpig er vi nok folk i båt på tur, men håper at det etterhvert kan bli ordentlige båtfolk av oss etterhvert også!

 

God sommer!

 

Det har de siste ukene blitt skrevet endel om at mange er bekymret for hvordan årets båtsesong skal bli, når det er så mange på sjøen med båt for første gang. 

 

Siden jeg er en av disse tenkte jeg det kunne være greit å fortelle litt om mine erfaringer så langt.

 

Litt bakgrunnsinfo:

Vi er en familie på fire med to gutter på 2 og 7. Jeg har forsåvidt vokst opp med båt, og har farta rundt i joller på 8-12 fot frem til jeg var 16. Etter det har jeg fartet endel rundt i mine foreldres 17 fots skjærgårdsjeep. Nå har vi imidlertid kjøpt oss en 27 fots cabincruiser (Bayliner 275) og da føler ihvertfall jeg meg som en nykommer på sjøen igjen. For de som ikke kjenner båten, har den ganske så slak v-bunn (mener det er 16 grader?) og godt vindfang, så det er duket for mange interessante situasjoner i forbindelse med finmanøvrering i havner fremover. Heldigvis har den baugpropell, ellers tror jeg båten bare måtte ligget fortøyd i hele sommer. Men vi har ikke ankervinsj, kona er nylig kneoperert, 2 åringen er truendes til å finne på hva som helst mens 7 åringen veldig gjerne vil hjelpe til, men enn så lenge har endel å lære :) 

 

Vi har allerede rukket noen turer ut på sjøen, og til nå har det ofte oppstått situasjoner jeg har gremmes litt over i ettertid 

 

* Den første episoden oppstod da jeg skulle bunkre opp på Vrengen Maritime dagen før 17. mai-eskadren på Færder. Det var endel vind, og det var bare meg og 7-åringen som var med på dette oppdraget. Jeg kom meg inntil bryggen ganske så greit, men fikk vinden inn rett aktenfra, så før jeg fikk beveget meg bakover for å feste tauet hadde allerede akterenden drevet av, slik at jeg ikke lenger fikk tak i land. 

 

Dette gjentok seg et par ganger, før jeg prøvde meg på en feilslått spring-manøver som endte med at jeg "plutselig" stod med baugspydet rett i brygga. Men på 4. forsøk fikk jeg omsider tak i brygga før den forsvant, og det ble da diesel på oss.

 

I ettertid har jeg kommet på at jeg selvfølgelig burde gått med baugen mot vinden, men det tenkte jeg ikke på da....

 

* En annen episode oppstod da vi skulle gå fra en uthavn hvor vi lå longside. Det var vindstille og fine forhold, og vi hadde kommet i prat med et hyggelig par som lå rett ved oss. Vi hadde pratet om at vi var nykomlinger på sjøen, så da vi skulle dra tilbød de seg å holde båten på plass til vi fikk tatt fortøyninger og fendere og var klare til å dra. Som sagt så gjort, så vi rydder vekk og setter ivei. Jeg thruster ivei fra land med baugpropellen, men har selvfølgelig glemt å gi beskjed til hjelperen om mine intensjoner og dermed er det nummeret før stakkaren havner på sjøen... Men det gikk bra :) Håper bare ikke den opplevelsen bidrar til at han er mer skeptisk til å hjelpe andre nykommere seinere i år...

 

* Så var vi (som alle andre) ute på tur i pinsen. Vi kjørte rundt på leit etter et ålreit sted og hadde bestemt oss for å starte kikken på Ildverket og jobbe oss nordover. Vi ser at bryggen på vestsiden av Ildverket er full, og jeg tar dermed en U-sving i plan rett utenfor denne bryggen. Jeg bedømte det der og da som en helt grei skuring, jeg hadde det jeg trodde var god avstand, og slike manøvre har ikke medført større plager for andre når jeg har gjort det i joller og en liten skjærgårdsjeep tidligere. Det viser seg imidlertid at en 27 fots cabincruiser har en noe større svingradius enn en 17 fots skjærgårdsjeep, og den lager også en god del bølger, så når jeg ser tilbake på denne manøveren var nok ikke det mitt sterkeste øyeblikk her i verden. Jeg beklager!

 

* Til slutt fant vi oss en plass nord på Bustein, vi organiserer oss og kona kaster raskt dreggen før hun returnerer til 2-åringen for å hindre at han klatrer til sjøs. 7-åringen har fått beskjed om å få tauet foran i land. Det var stille og fint, så jeg hadde gått igjennom prosessen med ham i detalj på en rolig og pedagogisk måte. På land står det en fyr som antagelig har lukta lunta og står klar for å hjelpe oss. 

 

Vi nærmer oss land og poden står på dekk med tampen. Det jeg imidlertid IKKE har fått lært ham ennå, er hvordan man kaster et tau. Så han står i baugen og prøver å rekke over tauet til "den gode hjelper" på land. Nå er ikke armene på 7-åringer fryktelig lange, og båten vår har stengt pulpit, så det funker bare sådær. Jeg ser at her trengs det antagelig litt assistanse, så jeg bakker opp og stopper båten (tror jeg) for å hjelpe til med å få tauet i land. Ankertauet er ikke festet noe sted og ett eller annet må ha skjedd, for før jeg får tauet i land og kommet meg tilbake til rors, må hjelperen bruke all sin makt på å unngå at baugen dunker i fjellet. Tusen takk! 

 

* Ellers er jo båten en amerikaner, og har ingen dollbord. Dermed er det enklest å borde skipet fra badeplattformen, og jeg bakker derfor alltid inn i båsen. Vi ligger på Kjøpmannskjær, og den dominerende vindretningen der blir sidevind for meg når jeg skal bakke inn. Med godt vindfang og høy puls er dette alltid like spennende. Jeg har imidlertid vært føre var og kledd inn absolutt hele båsen med bryggefendere, men hadde selvfølgelig oversett en liten stålkant helt ytterst på utriggeren.

 

Så en dag med litt ekstra vind fra siden, klarer jeg selvfølgelig å bumpe borti denne kanten med badeplattformen, og får et lite hakk i gelcoaten. Så da har jeg fått lært meg å bruke gelcoat-sparkel óg 

 

* Legge til longside på en flytebrygge i kraftig fralandsvind. Her kom jeg omsider inntil bryggen og tenkte det var greit å få fortøyd akterenden fort først, siden jeg alltids kunne få inn baugen med baugpropellen etterpå (har fjernkontroll). Dermed hoppet jeg raskt til land, men glemte å ta med meg tauet  Dermed forsvinner båten avgårde! Jeg rekker heldigvis å få tak i rekka foran og får hoppet på båten igjen før både båt og familie seiler avgårde. Klar for et nytt forsøk gjør jeg klar tauverket, men klarer da å få vippet av en av fenderene (henger bare i fenderholder fra BT), og den driver avgårde før jeg får tak i den igjen. Dermed blir det å prøve å finmanøvrere skuta med land på en side, flytebrygge på en annen og en stakkars seilbåt som ligger fortøyd i en bøye like ved på en tredje side. 

 

Vi får imidlertid til slutt tak i fenderen før vi krasjer i noe som helst, og får omsider lagt til brygga. Great success! 

 

* Til slutt, så har knuter vist seg å være problematisk. Jeg har sittet og tørrtrent på pålestikk og andre knuter i sofaen hjemme, og det funker bra der. Men straks jeg er i uthavn dukker de merkeligste knuter opp når jeg prøver å fortøye båten...Pussige greier.

 

Flere av disse situasjonene har oppstått pga. stress, selv om jeg egentlig allerede visste bedre, mens andre situasjoner har oppstått helt uten at jeg kunne tenkt meg at det kunne bli et problem. Uansett vil jeg gjerne at dere skal vite at alle disse situasjonene har bidratt til en ganske så bratt læringskurve for meg, og jeg regner med det vil være tilsvarende for mange andre nykomlinger også. 

 

Som dere leser over har imidlertid alle vi har møtt på vært veldig hjelpsomme og hyggelige, og for oss har det vært helt uvurderlig. Det gjør ting SÅÅÅ mye enklere når det står en på land for å hjelpe oss inn. Så prøv å bær over med oss mens vi strever oss oppover læringskurven. 

Foreløpig er vi nok folk i båt på tur, men håper at det etterhvert kan bli ordentlige båtfolk av oss etterhvert også!

 

God sommer!

 

Det har de siste ukene blitt skrevet endel om at mange er bekymret for hvordan årets båtsesong skal bli, når det er så mange på sjøen med båt for første gang. 

 

Siden jeg er en av disse tenkte jeg det kunne være greit å fortelle litt om mine erfaringer så langt.

 

Litt bakgrunnsinfo:

Vi er en familie på fire med to gutter på 2 og 7. Jeg har forsåvidt vokst opp med båt, og har farta rundt i joller på 8-12 fot frem til jeg var 16. Etter det har jeg fartet endel rundt i mine foreldres 17 fots skjærgårdsjeep. Nå har vi imidlertid kjøpt oss en 27 fots cabincruiser (Bayliner 275) og da føler ihvertfall jeg meg som en nykommer på sjøen igjen. For de som ikke kjenner båten, har den ganske så slak v-bunn (mener det er 16 grader?) og godt vindfang, så det er duket for mange interessante situasjoner i forbindelse med finmanøvrering i havner fremover. Heldigvis har den baugpropell, ellers tror jeg båten bare måtte ligget fortøyd i hele sommer. Men vi har ikke ankervinsj, kona er nylig kneoperert, 2 åringen er truendes til å finne på hva som helst mens 7 åringen veldig gjerne vil hjelpe til, men enn så lenge har endel å lære :) 

 

Vi har allerede rukket noen turer ut på sjøen, og til nå har det ofte oppstått situasjoner jeg har gremmes litt over i ettertid 

 

* Den første episoden oppstod da jeg skulle bunkre opp på Vrengen Maritime dagen før 17. mai-eskadren på Færder. Det var endel vind, og det var bare meg og 7-åringen som var med på dette oppdraget. Jeg kom meg inntil bryggen ganske så greit, men fikk vinden inn rett aktenfra, så før jeg fikk beveget meg bakover for å feste tauet hadde allerede akterenden drevet av, slik at jeg ikke lenger fikk tak i land. 

 

Dette gjentok seg et par ganger, før jeg prøvde meg på en feilslått spring-manøver som endte med at jeg "plutselig" stod med baugspydet rett i brygga. Men på 4. forsøk fikk jeg omsider tak i brygga før den forsvant, og det ble da diesel på oss.

 

I ettertid har jeg kommet på at jeg selvfølgelig burde gått med baugen mot vinden, men det tenkte jeg ikke på da....

 

* En annen episode oppstod da vi skulle gå fra en uthavn hvor vi lå longside. Det var vindstille og fine forhold, og vi hadde kommet i prat med et hyggelig par som lå rett ved oss. Vi hadde pratet om at vi var nykomlinger på sjøen, så da vi skulle dra tilbød de seg å holde båten på plass til vi fikk tatt fortøyninger og fendere og var klare til å dra. Som sagt så gjort, så vi rydder vekk og setter ivei. Jeg thruster ivei fra land med baugpropellen, men har selvfølgelig glemt å gi beskjed til hjelperen om mine intensjoner og dermed er det nummeret før stakkaren havner på sjøen... Men det gikk bra :) Håper bare ikke den opplevelsen bidrar til at han er mer skeptisk til å hjelpe andre nykommere seinere i år...

 

* Så var vi (som alle andre) ute på tur i pinsen. Vi kjørte rundt på leit etter et ålreit sted og hadde bestemt oss for å starte kikken på Ildverket og jobbe oss nordover. Vi ser at bryggen på vestsiden av Ildverket er full, og jeg tar dermed en U-sving i plan rett utenfor denne bryggen. Jeg bedømte det der og da som en helt grei skuring, jeg hadde det jeg trodde var god avstand, og slike manøvre har ikke medført større plager for andre når jeg har gjort det i joller og en liten skjærgårdsjeep tidligere. Det viser seg imidlertid at en 27 fots cabincruiser har en noe større svingradius enn en 17 fots skjærgårdsjeep, og den lager også en god del bølger, så når jeg ser tilbake på denne manøveren var nok ikke det mitt sterkeste øyeblikk her i verden. Jeg beklager!

 

* Til slutt fant vi oss en plass nord på Bustein, vi organiserer oss og kona kaster raskt dreggen før hun returnerer til 2-åringen for å hindre at han klatrer til sjøs. 7-åringen har fått beskjed om å få tauet foran i land. Det var stille og fint, så jeg hadde gått igjennom prosessen med ham i detalj på en rolig og pedagogisk måte. På land står det en fyr som antagelig har lukta lunta og står klar for å hjelpe oss. 

 

Vi nærmer oss land og poden står på dekk med tampen. Det jeg imidlertid IKKE har fått lært ham ennå, er hvordan man kaster et tau. Så han står i baugen og prøver å rekke over tauet til "den gode hjelper" på land. Nå er ikke armene på 7-åringer fryktelig lange, og båten vår har stengt pulpit, så det funker bare sådær. Jeg ser at her trengs det antagelig litt assistanse, så jeg bakker opp og stopper båten (tror jeg) for å hjelpe til med å få tauet i land. Ankertauet er ikke festet noe sted og ett eller annet må ha skjedd, for før jeg får tauet i land og kommet meg tilbake til rors, må hjelperen bruke all sin makt på å unngå at baugen dunker i fjellet. Tusen takk! 

 

* Ellers er jo båten en amerikaner, og har ingen dollbord. Dermed er det enklest å borde skipet fra badeplattformen, og jeg bakker derfor alltid inn i båsen. Vi ligger på Kjøpmannskjær, og den dominerende vindretningen der blir sidevind for meg når jeg skal bakke inn. Med godt vindfang og høy puls er dette alltid like spennende. Jeg har imidlertid vært føre var og kledd inn absolutt hele båsen med bryggefendere, men hadde selvfølgelig oversett en liten stålkant helt ytterst på utriggeren.

 

Så en dag med litt ekstra vind fra siden, klarer jeg selvfølgelig å bumpe borti denne kanten med badeplattformen, og får et lite hakk i gelcoaten. Så da har jeg fått lært meg å bruke gelcoat-sparkel óg 

 

* Legge til longside på en flytebrygge i kraftig fralandsvind. Her kom jeg omsider inntil bryggen og tenkte det var greit å få fortøyd akterenden fort først, siden jeg alltids kunne få inn baugen med baugpropellen etterpå (har fjernkontroll). Dermed hoppet jeg raskt til land, men glemte å ta med meg tauet  Dermed forsvinner båten avgårde! Jeg rekker heldigvis å få tak i rekka foran og får hoppet på båten igjen før både båt og familie seiler avgårde. Klar for et nytt forsøk gjør jeg klar tauverket, men klarer da å få vippet av en av fenderene (henger bare i fenderholder fra BT), og den driver avgårde før jeg får tak i den igjen. Dermed blir det å prøve å finmanøvrere skuta med land på en side, flytebrygge på en annen og en stakkars seilbåt som ligger fortøyd i en bøye like ved på en tredje side. 

 

Vi får imidlertid til slutt tak i fenderen før vi krasjer i noe som helst, og får omsider lagt til brygga. Great success! 

 

* Til slutt, så har knuter vist seg å være problematisk. Jeg har sittet og tørrtrent på pålestikk og andre knuter i sofaen hjemme, og det funker bra der. Men straks jeg er i uthavn dukker de merkeligste knuter opp når jeg prøver å fortøye båten...Pussige greier.

 

Flere av disse situasjonene har oppstått pga. stress, selv om jeg egentlig allerede visste bedre, mens andre situasjoner av oppstått helt uten at jeg kunne tenkt meg at det kunne bli et problem. Uansett vil jeg vil gjerne at dere skal vite at alle disse situasjonene har bidratt til en ganske så bratt læringskurve for meg, og jeg regner med det vil være tilsvarende for mange andre nykomlinger også. 

 

Som dere leser over har imidlertid alle vi har møtt på vært veldig hjelpsomme og hyggelige, og for oss har det vært helt uvurderlig. Det gjør ting SÅÅÅ mye enklere når det står en på land for å hjelpe oss inn. Så prøv å bær over med oss mens vi strever oss oppover læringskurven. 

Foreløpig er vi nok folk i båt på tur, men håper at det etterhvert kan bli ordentlige båtfolk av oss etterhvert også!

 

God sommer!

 

Det har de siste ukene blitt skrevet endel om at mange er bekymret for hvordan årets båtsesong skal bli, når det er så mange på sjøen med båt for første gang. 

 

Siden jeg er en av disse tenkte jeg det kunne være greit å fortelle litt om mine erfaringer så langt.

 

Litt bakgrunnsinfo:

Vi er en familie på fire med to gutter på 2 og 7. Jeg har forsåvidt vokst opp med båt, og har farta rundt i joller på 8-12 fot frem til jeg var 16. Etter det har jeg fartet endel rundt i mine foreldres 17 fots skjærgårdsjeep. Nå har vi imidlertid kjøpt oss en 27 fots cabincruiser (Bayliner 275) og da føler ihvertfall jeg meg som en nykommer på sjøen igjen. For de som ikke kjenner båten, har den ganske så slak v-bunn (mener det er 16 grader?) og godt vindfang, så det er duket for mange interessante situasjoner i forbindelse med finmanøvrering i havner fremover. Heldigvis har den baugpropell, ellers tror jeg båten bare måtte ligget fortøyd i hele sommer. Men vi har ikke ankervinsj, kona er nylig kneoperert, 2 åringen er truendes til å finne på hva som helst mens 7 åringen veldig gjerne vil hjelpe til, men enn så lenge har endel å lære :) 

 

Vi har allerede rukket noen turer ut på sjøen, og til nå har det ofte oppstått situasjoner jeg har gremmes litt over i ettertid 

 

* Den første episoden oppstod da jeg skulle bunkre opp på Vrengen Maritime dagen før 17. mai-eskadren på Færder. Det var endel vind, og det var bare meg og 7-åringen som var med på dette oppdraget. Jeg kom meg inntil bryggen ganske så greit, men fikk vinden inn rett aktenfra, så før jeg fikk beveget meg bakover for å feste tauet hadde allerede akterenden drevet av, slik at jeg ikke lenger fikk tak i land. 

 

Dette gjentok seg et par ganger, før jeg prøvde meg på en feilslått spring-manøver som endte med at jeg "plutselig" stod med baugspydet rett i brygga. Men på 4. forsøk fikk jeg omsider tak i brygga før den forsvant, og det ble da diesel på oss.

 

I ettertid har jeg kommet på at jeg selvfølgelig burde gått med baugen mot vinden, men det tenkte jeg ikke på da....

 

* En annen episode oppstod da vi skulle gå en uthavn hvor vi lå longside. Det var vindstille og fine forhold, og vi hadde kommet i prat med et hyggelig par som lå rett ved oss. Vi hadde pratet om at vi var nykomlinger på sjøen, så da vi skulle dra tilbød de seg å holde båten på plass til vi fikk tatt fortøyninger og fendere og var klare til å dra. Som sagt så gjort, så vi rydder vekk og setter ivei. Jeg thruster ivei fra land med baugpropellen, men har selvfølgelig glemt å gi beskjed til hjelperen om mine intensjoner og dermed er det nummeret før stakkaren havner på sjøen... Men det gikk bra :) Håper bare ikke den opplevelsen bidrar til at han er mer skeptisk til å hjelpe andre nykommere seinere i år...

 

* Så var vi (som alle andre) ute på tur i pinsen. Vi kjørte rundt på leit etter et ålreit sted og hadde bestemt oss for å starte kikken på Ildverket og jobbe oss nordover. Vi ser at bryggen på vestsiden av Ildverket er full, og jeg tar dermed en U-sving i plan rett utenfor denne bryggen. Jeg bedømte det der og da som en helt grei skuring, jeg hadde det jeg trodde var god avstand, og slike manøvre har ikke medført større plager for andre når jeg har gjort det i joller og en liten skjærgårdsjeep tidligere. Det viser seg imidlertid at en 27 fots cabincruiser har en noe større svingradius enn en 17 fots skjærgårdsjeep, og den lager også en god del bølger, så når jeg ser tilbake på denne manøveren var nok ikke det mitt sterkeste øyeblikk her i verden. Jeg beklager!

 

* Til slutt fant vi oss en plass nord på Bustein, vi organiserer oss og kona kaster raskt dreggen før hun returnerer til 2-åringen for å hindre at han klatrer til sjøs. 7-åringen har fått beskjed om å få tauet foran i land. Det var stille og fint, så jeg hadde gått igjennom prosessen med ham i detalj på en rolig og pedagogisk måte. På land står det en fyr som antagelig har lukta lunta og står klar for å hjelpe oss. 

 

Vi nærmer oss land og poden står på dekk med tampen. Det jeg imidlertid IKKE har fått lært ham ennå, er hvordan man kaster et tau. Så han står i baugen og prøver å rekke over tauet til "den gode hjelper" på land. Nå er ikke armene på 7-åringer fryktelig lange, og båten vår har stengt pulpit, så det funker bare sådær. Jeg ser at her trengs det antagelig litt assistanse, så jeg bakker opp og stopper båten (tror jeg) for å hjelpe til med å få tauet i land. Ankertauet er ikke festet noe sted og ett eller annet må ha skjedd, for før jeg får tauet i land og kommet meg tilbake til rors, må hjelperen bruke all sin makt på å unngå at baugen dunker i fjellet. Tusen takk! 

 

* Ellers er jo båten en amerikaner, og har ingen dollbord. Dermed er det enklest å borde skipet fra badeplattformen, og jeg bakker derfor alltid inn i båsen. Vi ligger på Kjøpmannskjær, og den dominerende vindretningen der blir sidevind for meg når jeg skal bakke inn. Med godt vindfang og høy puls er dette alltid like spennende. Jeg har imidlertid vært føre var og kledd inn absolutt hele båsen med bryggefendere, men hadde selvfølgelig oversett en liten stålkant helt ytterst på utriggeren.

 

Så en dag med litt ekstra vind fra siden, klarer jeg selvfølgelig å bumpe borti denne kanten med badeplattformen, og får et lite hakk i gelcoaten. Så da har jeg fått lært meg å bruke gelcoat-sparkel óg 

 

* Legge til longside på en flytebrygge i kraftig fralandsvind. Her kom jeg omsider inntil bryggen og tenkte det var greit å få fortøyd akterenden fort først, siden jeg alltids kunne få inn baugen med baugpropellen etterpå (har fjernkontroll). Dermed hoppet jeg raskt til land, men glemte å ta med meg tauet  Dermed forsvinner båten avgårde! Jeg rekker heldigvis å få tak i rekka foran og får hoppet på båten igjen før både båt og familie seiler avgårde. Klar for et nytt forsøk gjør jeg klar tauverket, men klarer da å få vippet av en av fenderene (henger bare i fenderholder fra BT), og den driver avgårde før jeg får tak i den igjen. Dermed blir det å prøve å finmanøvrere skuta med land på en side, flytebrygge på en annen og en stakkars seilbåt som ligger fortøyd i en bøye like ved på en tredje side. 

 

Vi får imidlertid til slutt tak i fenderen før vi krasjer i noe som helst, og får omsider lagt til brygga. Great success! 

 

* Til slutt, så har knuter vist seg å være problematisk. Jeg har sittet og tørrtrent på pålestikk og andre knuter i sofaen hjemme, og det funker bra der. Men straks jeg er i uthavn dukker de merkeligste knuter opp når jeg prøver å fortøye båten...Pussige greier.

 

Flere av disse situasjonene har oppstått pga. stress, selv om jeg egentlig allerede visste bedre, mens andre situasjoner av oppstått helt uten at jeg kunne tenkt meg at det kunne bli et problem. Uansett vil jeg vil gjerne at dere skal vite at alle disse situasjonene har bidratt til en ganske så bratt læringskurve for meg, og jeg regner med det vil være tilsvarende for mange andre nykomlinger også. 

 

Som dere leser over har imidlertid alle vi har møtt på vært veldig hjelpsomme og hyggelige, og for oss har det vært helt uvurderlig. Det gjør ting SÅÅÅ mye enklere når det står en på land for å hjelpe oss inn. Så prøv å bær over med oss mens vi strever oss oppover læringskurven. 

Foreløpig er vi nok folk i båt på tur, men håper at det etterhvert kan bli ordentlige båtfolk av oss etterhvert også!

 

God sommer!