zooper
En Tohatsu 8hk totakter er i en klasse for seg selv når det gjelder båtmotorer - da mtp vekt/hk. De fleste i som selges nær de største kystbyene går på under timen. Skal man ha en slik må man belage seg på å kaste nettet langt og bredt, og slå til raskt. Etter mange forsøk fikk jeg til slutt tilslag på en motor - som lå åtte timer unna. For en gjenstand på 8.000,- som kan fraktes til hundrelapper er det usett og fjernhandel som gjelder. Jeg har gjort det før, og ville gjort det samme igjen. En gjennomsnittlig 15 år gammel 8hk Tohatsu er verdt 8.000,-, en ubrukt er verdt mye mer.
Jeg skulle nok ha stilt mer kontrollspørsmål. Men, jeg har undersøkt disse motorenes verdi. Motoren ble opprinnelig markedsført sammen med båt, som en fungerende enhet - og således burde min undersøkelsesplikt vært tilstrekkelig oppfylt... om noe magert.
Kjøper du feks en bruktbil til 50.000,-. Dersom motoren som virket å fungere normalt skulle ende med å skjøre seg fullstendig etter noen uker, for feil som hverken kunne vært kjent for selger eller kjøper - uansett undersøkelser - ja så gir dette rett til reklamasjon eller avslag. Prisen man betaler skal reflektere den verdien det var rimelig å anta at gjensatnden skulle ha på kjøpstidspunktet. Den samme bilen uten fungerende motor er knapt verdt vrakpanten. Man kan ikke gjemme seg bak "selges som den står", selges som dele-objekt eller rep-objekt, eller "visste ikke" eller kjøper undersøkte ikke, osv. Selger man feks en delemotor skal delene være verdt prisen man betaler for.
Jeg har her betalt markedspris for en motor som ligger i øvre sjiktet når det gjelder kvalitet (tatt modell og alder i betraktning). Når det viser seg at den ikke er i den stand det skulle være rimelig å anta at den skulle ha (gitt modell, alder og pris), ja så oppstår det en reklamasjonsrett.
Jeg kan godt leve med å å senke en dags arbeid og 20% av kjøpssum i materielle kostnaderfor å få den i nærheten av den stand man burde forventet seg at den var i utgangspunktet. Men, når jeg kanskje sitter med noe som best egner seg til fortøyningsmoring til jolla den ble kjøpt inn til, eller merkostnaden i alt fra transport og materialer/deler nærmer seg det dobbelte, og arbeidet det firedoblede - ja da stiller det seg litt annerledes - synes jeg.
Nå har det seg ikke slik at jeg ødela propellen. Den var allerede ødelagt - den tålte ikke fullt gasspådrag. Man må kunne forvente at en motor som selges som "fungerende" skal kunne ta båten opp i plan med fullt gasspådrag.
.d
Rettslig så er jeg bombesikker på at jeg har en god sak - om det skulle vært en sånn en kranglefant at jeg var villig til å kaste bort livet mitt på å ta det så langt (jeg gikk ut av skolden med toppkarakter innen markedsrett). Nå kan jeg være enig i at det kanskje ikke er verdt bryet å gjøre noe videre ut av denne saken, og jeg kan leve med å ha kjøpt katta i sekken av en som ikke vil komme meg i møte. Men er det urimelig å be om et avslag her? Og, i så fall, hvor mye?
Min tro på folk flest sin redelighet gjør at jeg kan klandre meg selv for situasjonen jeg befinner meg i, og jeg ber heller ikke om noe sympati for dette. Dette fratar likevel ikke selger for sitt moralske og juridiske ansvar - og av prinsipp synes jeg at man skal holde alle ansvarlige for sitt ansvar. Jeg tar på min kappe at jeg ikke fikk helt den motoren jeg ville ha, og at jeg har hatt mye bry og kostnader med den. Jeg vil bare ikke at selger skal gå helt fri og gi meg et lite avslag.
Dersom motoren derimot skulle vise seg å ikke kunne repareres kostandsmessig forsvarlig - ja da kjenner jeg på meg at jeg kanskje vil kreve å få hevet hele kjøpet, minus frakt og de merkotnader jeg har hatt for deler og arbeid. Dersom selger da gjør seg vanskelig her, ja da kjenner jeg på meg at jeg kanskje er villig til å ta det hele veien og søke å få dekket alt - selv om det innebærer en økonomisk og juridisk risiko som kan koste meg enda mer - av rent prinsipp.... men kanskje ikke når jeg har fått roet meg ned :D... for nå er jeg mest sur på at selger ikke engang gidder å svare.
