Edit History

Dette er jo egentlig ganske enkelt. Men man kan begynne å nærme seg moralfilosofi om man ikke er forsiktig ;)

Spørsmålet er jo "i hvilken grad skal ønsket til et enkeltmenneske eller en liten gruppe mennesker få forrang foran andre individers eller gruppers behov".

Noen ganger løser dette seg selv. Et tenkt eksempel er fire båter som alle ønsker en rolig kveld alene i uthavn. Dersom uthavnen er stor nok for de fire, og alle er rolige, vil nok alle konkludere med at selv om de helst skulle vært helt alene i uthavnen, er det bare rett og rimelig at de gir etter på deres ønske om å være helt alene, fordi de andre båtene også må få en del av deres ønske oppfylt.  

I den andre enden er de som mener at deres ønske må trumfe alle andre. Ett tenkt eksempel kunne være at første båt som kom til Dragsund bestemme seg for at de ønsket å ha plassen alene og trekke en kjetting over innløpet. 

De ville da ment at deres ønske om å ha det slik de vil, altså å være helt alene, er viktigere enn alles andre ønsker, altså å få lov til å benytte Dragsund.

Da nærmer man seg særdeles ubehagelige mennesketyper, men det finnes jo en del slike mennesker. En del av disse har psykopatiske eller sosiopatiske trekk (interessant forskjell på disse to typene). Typiske tegn man kan se etter er utsagn som  "hvis de gjør x så må de forvente y og det er derfor riktig å gjøre y mot dem" og "jeg er en katt i en verden full av mus". (Begge er direkte sitater hentet fra studier på psykopater). 

Nå er det vel ingen som har med seg en kjede til å stenge Det gyldne horn i båten, men med en del forbehold, så følger de som legger seg i en uthavn sammen med mange andre mennesker og bestemmer seg for å lage bråk og fyll samme prinsippet - de ønsker å ha hele havnen på sine premisser og det er ikke så interessant hva andre mener eller ønsker. 

Sier en del forbehold, fordi gruppedynamikk har mye å si, det samme har rus. Følelsen av at "dette er noe helt spesielt" kan også innvirke. En samling av ellers omtenksomme mennesker kan f.eks. gjøre mye uhensynsfullt på et utdrikningslag, og det er viktig å vise litt forståelse for slikt også.
Disse på videoen som aktivt gikk inn for å ødelegge for andre (i alle fall i urineringen på vei ut) kan i andre sammenhenger være samvittighetsfulle og gode mennesker, og ville skamme seg dypt over hva de har gjort. Da er det viktig å være forståelsesfull og godta unnskyldningen. 

Nå forstår jeg det slik at det ikke var ungdom, men er det ungdom så har de ikke fullt ut utviklet evnen til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og hva det gjør med andre, vi har vel alle - uansett om vi vil det eller ønsker å innrømme det - vært der. Der er det også viktig å forsøke å være den store part å ta hensyn til slikt, selv om man også kan være streng. Nettopp fordi mange mangler evnen til å forstå.

 Eksempelvis synes jeg det var helt håpløst at foreldrene våre nektet oss å sprenge kinaputter og kjøre gummibåter (med motorer fra 80- tallet) døgnet rundt når vi var på båtferie. Meg i en alder av 36 forstår hvorfor foreldrene mine og foreldrene til kameratene mine nektet oss det om andre båter var nære eller det gikk mot kveld, selv om meg i en alder av 8 nok ikke hadde samme forståelse.

En del mennesker vil aldri utvikle den evnen til å forstå dette, og da er det igjen viktig at vi er diplomatiske og forsøker å fortelle på en skånsom måte, samtidig som man hjelper dem med å forstå det de ellers ikke ville forstå. Eksempelvis er "nå må dere pokker se å slå av musikken" uheldig, mens "unnskyld, vi har en fireåring som ikke får sove fordi musikken er ganske høy, kunne dere være så snill å dempe?" er bedre, fordi man hjelper dem med å forstå hvorfor det de gjør er lite hensynsfullt. Greit å huske at de aller fleste mennesker (med noen unntak) ønsker å ta hensyn, de bare forstår det ikke selv når de ikke gjør det. 

Dette ble litt lengre enn forutsett. Tilbake til hjemmekontor.

Og hva vi selv ville ha gjort? Vi har kjøpt Rocna og ankrer på steder der det ikke er så mye folk...
(Fordi vi hverken liker bråk eller å konfrontere folk, ikke fordi vi selv bråker ;) )

Dette er jo egentlig ganske enkelt. Men man kan begynne å nærme seg moralfilosofi om man ikke er forsiktig ;)

Spørsmålet er jo "i hvilken grad skal ønsket til et enkeltmenneske eller en liten gruppe mennesker få forrang foran andre individers eller gruppers behov".

Noen ganger løser dette seg selv. Et tenkt eksempel er fire båter som alle ønsker en rolig kveld alene i uthavn. Dersom uthavnen er stor nok for de fire, og alle er rolige, vil nok alle konkludere med at selv om de helst skulle vært helt alene i uthavnen, er det bare rett og rimelig at de gir etter på deres ønske om å være helt alene, fordi de andre båtene også må få en del av deres ønske oppfylt.  

I den andre enden er de som mener at deres ønske må trumfe alle andre. Ett tenkt eksempel kunne være at første båt som kom til Dragsund bestemme seg for at de ønsket å ha plassen alene og trekke en kjetting over innløpet. 

De ville da ment at deres ønske om å ha det slik de vil, altså å være helt alene, er viktigere enn alles andre ønsker, altså å få lov til å benytte Dragsund.

Da nærmer man seg særdeles ubehagelige mennesketyper, men det finnes jo en del slike mennesker. En del av disse har psykopatiske eller sosiopatiske trekk (interessant forskjell på disse to typene). Typiske tegn man kan se etter er utsagn som  "hvis de gjør x så må de forvente y og det er derfor riktig å gjøre y mot dem" og "jeg er en katt i en verden full av mus". (Begge er direkte sitater hentet fra studier på psykopater). 

Nå er det vel ingen som har med seg en kjede til å stenge Det gyldne horn i båten, men med en del forbehold, så følger de som legger seg i en uthavn sammen med mange andre mennesker og bestemmer seg for å lage bråk og fyll samme prinsippet - de ønsker å ha hele havnen på sine premisser og det er ikke så interessant hva andre mener eller ønsker. 

Sier en del forbehold, fordi gruppedynamikk har mye å si, det samme har rus. Følelsen av at "dette er noe helt spesielt" kan også innvirke. En samling av ellers omtenksomme mennesker kan f.eks. gjøre mye uhensynsfullt på et utdrikningslag, og det er viktig å vise litt forståelse for slikt også.
Disse på videoen som aktivt gikk inn for å ødelegge for andre (i alle fall i urineringen på vei ut) kan i andre sammenhenger være samvittighetsfulle og gode mennesker, og ville skamme seg dypt over hva de har gjort. Da er det viktig å være forståelsesfull og godta unnskyldningen. 

Nå forstår jeg det slik at det ikke var ungdom, men er det ungdom så har de ikke fullt ut utviklet evnen til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og hva det gjør med andre, vi har vel alle - uansett om vi vil det eller ønsker å innrømme det - vært der. Der er det også viktig å forsøke å være den store part å ta hensyn til slikt, selv om man også kan være streng. Nettopp fordi mange mangler evnen til å forstå.

 Eksempelvis synes jeg det var helt håpløst at foreldrene våre nektet oss å sprenge kinaputter og kjøre gummibåter (med motorer fra 80- tallet) døgnet rundt når vi var på båtferie. Meg i en alder av 36 forstår hvorfor foreldrene mine og foreldrene til kameratene mine nektet oss det om andre båter var nære eller det gikk mot kveld, selv om meg i en alder av 8 nok ikke hadde samme forståelse.

En del mennesker vil aldri utvikle den evnen til å forstå dette, og da er det igjen viktig at vi er diplomatiske og forsøker å fortelle på en skånsom måte, samtidig som man hjelper dem med å forstå det de ellers ikke ville forstå. Eksempelvis er "nå må dere pokker se å slå av musikken" uheldig, mens "unnskyld, vi har en fireåring som ikke får sove fordi musikken er ganske høy, kunne dere være så snill å dempe?" er bedre, fordi man hjelper dem med å forstå hvorfor det de gjør er lite hensynsfullt. Greit å huske at de aller fleste mennesker (med noen unntak) ønsker å ta hensyn, de bare forstår det ikke selv når de ikke gjør det. 

Dette ble litt lengre enn forutsett. Tilbake til hjemmekontor.

Og hva vi selv ville ha gjort? Vi har kjøpt Rocna og ankrer på steder der det ikke er så mye folk...

Dette er jo egentlig ganske enkelt. Men man kan begynne å nærme seg moralfilosofi om man ikke er forsiktig ;)

Spørsmålet er jo "i hvilken grad skal ønsket til et enkeltmenneske eller en liten gruppe mennesker få forrang foran andre individers eller gruppers behov".

Noen ganger løser dette seg selv. Et tenkt eksempel er fire båter som alle ønsker en rolig kveld alene i uthavn. Dersom uthavnen er stor nok for de fire, og alle er rolige, vil nok alle konkludere med at selv om de helst skulle vært helt alene i uthavnen, er det bare rett og rimelig at de gir etter på deres ønske om å være helt alene, fordi de andre båtene også må få en del av deres ønske oppfylt.  

I den andre enden er de som mener at deres ønske må trumfe alle andre. Ett tenkt eksempel kunne være at første båt som kom til Dragsund bestemme seg for at de ønsket å ha plassen alene og trekke en kjetting over innløpet. 

De ville da ment at deres ønske om å ha det slik de vil, altså å være helt alene, er viktigere enn alles andre ønsker, altså å få lov til å benytte Dragsund.

Da nærmer man seg særdeles ubehagelige mennesketyper, men det finnes jo en del slike mennesker. En del av disse har psykopatiske eller sosiopatiske trekk (interessant forskjell på disse to typene). Typiske tegn man kan se etter er utsagn som  "hvis de gjør x så må de forvente y og det er derfor riktig å gjøre y mot dem" og "jeg er en katt i en verden full av mus". (Begge er direkte sitater hentet fra studier på psykopater). 

Nå er det vel ingen som har med seg en kjede til å stenge Det gyldne horn i båten, men med en del forbehold, så følger de som legger seg i en uthavn sammen med mange andre mennesker og bestemmer seg for å lage bråk og fyll samme prinsippet - de ønsker å ha hele havnen på sine premisser og det er ikke så interessant hva andre mener eller ønsker. 

Sier en del forbehold, fordi gruppedynamikk har mye å si, det samme har rus. Følelsen av at "dette er noe helt spesielt" kan også innvirke. En samling av ellers omtenksomme mennesker kan f.eks. gjøre mye uhensynsfullt på et utdrikningslag, og det er viktig å vise litt forståelse for slikt også.
Disse på videoen som aktivt gikk inn for å ødelegge for andre (i alle fall i urineringen på vei ut) kan i andre sammenhenger være samvittighetsfulle og gode mennesker, og ville skamme seg dypt over hva de har gjort. Da er det viktig å være forståelsesfull og godta unnskyldningen. 

Nå forstår jeg det slik at det ikke var ungdom, men er det ungdom så har de ikke fullt ut utviklet evnen til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og hva det gjør med andre, vi har vel alle - uansett om vi vil det eller ønsker å innrømme det - vært der. Der er det også viktig å forsøke å være den store part å ta hensyn til slikt, selv om man også kan være streng. Nettopp fordi mange mangler evnen til å forstå.

 Eksempelvis synes jeg det var helt håpløst at foreldrene våre nektet oss å sprenge kinaputter og kjøre gummibåter (med motorer fra 80- tallet) døgnet rundt når vi var på båtferie. Meg i en alder av 36 forstår hvorfor foreldrene mine og foreldrene til kameratene mine nektet oss det, selv om meg i en alder av 8 nok ikke hadde samme forståelse.

En del mennesker vil aldri utvikle den evnen til å forstå dette, og da er det igjen viktig at vi er diplomatiske og forsøker å fortelle på en skånsom måte, samtidig som man hjelper dem med å forstå det de ellers ikke ville forstå. Eksempelvis er "nå må dere pokker se å slå av musikken" uheldig, mens "unnskyld, vi har en fireåring som ikke får sove fordi musikken er ganske høy, kunne dere være så snill å dempe?" er bedre, fordi man hjelper dem med å forstå hvorfor det de gjør er lite hensynsfullt. Greit å huske at de aller fleste mennesker (med noen unntak) ønsker å ta hensyn, de bare forstår det ikke selv når de ikke gjør det. 

Dette ble litt lengre enn forutsett. Tilbake til hjemmekontor.

Og hva vi selv ville ha gjort? Vi har kjøpt Rocna og ankrer på steder der det ikke er så mye folk...

Dette er jo egentlig ganske enkelt. Men man kan begynne å nærme seg moralfilosofi om man ikke er forsiktig ;)

Spørsmålet er jo "i hvilken grad skal ønsket til et enkeltmenneske eller en liten gruppe mennesker få forrang foran andre individers eller gruppers behov".

Noen ganger løser dette seg selv. Et tenkt eksempel er fire båter som alle ønsker en rolig kveld alene i uthavn. Dersom uthavnen er stor nok for de fire, og alle er rolige, vil nok alle konkludere med at selv om de helst skulle vært helt alene i uthavnen, er det bare rett og rimelig at de gir etter på deres ønske om å være helt alene, fordi de andre båtene også må få en del av deres ønske oppfylt.  

I den andre enden er de som mener at deres ønske må trumfe alle andre. Ett tenkt eksempel kunne være at første båt som kom til Dragsund bestemme seg for at de ønsket å ha plassen alene og trekke en kjetting over innløpet. 

De ville da ment at deres ønske om å ha det slik de vil, altså å være helt alene, er viktigere enn alles andre ønsker, altså å få lov til å benytte Dragsund.

Da nærmer man seg særdeles ubehagelige mennesketyper, men det finnes jo en del slike mennesker. En del av disse har psykopatiske eller sosiopatiske trekk (interessant forskjell på disse to typene). Typiske tegn man kan se etter er utsagn som  "hvis de gjør x så må de forvente y og det er derfor riktig å gjøre y mot dem" og "jeg er en katt i en verden full av mus". (Begge er direkte sitater hentet fra studier på psykopater). 

Nå er det vel ingen som har med seg en kjede til å stenge Det gyldne horn i båten, men med en del forbehold, så følger de som legger seg i en uthavn sammen med mange andre mennesker og bestemmer seg for å lage bråk og fyll samme prinsippet - de ønsker å ha hele havnen på sine premisser og det er ikke så interessant hva andre mener eller ønsker. 

Sier en del forbehold, fordi gruppedynamikk har mye å si, det samme har rus. Følelsen av at "dette er noe helt spesielt" kan også innvirke. En samling av ellers omtenksomme mennesker kan f.eks. gjøre mye uhensynsfullt på et utdrikningslag, og det er viktig å vise litt forståelse for slikt også.
Disse på videoen som aktivt gikk inn for å ødelegge for andre (i alle fall i urineringen på vei ut) kan i andre sammenhenger være samvittighetsfulle og gode mennesker, og ville skamme seg dypt over hva de har gjort. Da er det viktig å være forståelsesfull og godta unnskyldningen. 

Nå forstår jeg det slik at det ikke var ungdom, men er det ungdom så har de ikke fullt ut utviklet evnen til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og hva det gjør med andre, vi har vel alle - uansett om vi vil det eller ønsker å innrømme det - vært der. Der er det også viktig å forsøke å være den store part å ta hensyn til slikt, selv om man også kan være streng. Eksempelvis synes jeg det var helt håpløst at foreldrene våre nektet oss å sprenge kinaputter og kjøre gummibåter (med motorer fra 80- tallet) når vi var på båtferie. Meg i en alder av 36 forstår hvorfor foreldrene mine og foreldrene til kameratene mine nektet oss det, selv om meg i en alder av 8 nok ikke hadde samme forståelse.

En del mennesker vil aldri utvikle den evnen til å forstå dette, og da er det igjen viktig at vi er diplomatiske og forsøker å fortelle på en skånsom måte, samtidig som man hjelper dem med å forstå det de ellers ikke ville forstå. Eksempelvis er "nå må dere pokker se å slå av musikken" uheldig, mens "unnskyld, vi har en fireåring som ikke får sove fordi musikken er ganske høy, kunne dere være så snill å dempe?" er bedre, fordi man hjelper dem med å forstå hvorfor det de gjør er lite hensynsfullt. Greit å huske at de aller fleste mennesker (med noen unntak) ønsker å ta hensyn, de bare forstår det ikke selv når de ikke gjør det. 

Dette ble litt lengre enn forutsett. Tilbake til hjemmekontor.

Og hva vi selv ville ha gjort? Vi har kjøpt Rocna og ankrer på steder der det ikke er så mye folk...