Hvor likeverdige skippere er du og din bedre halvdel?

[zooper]

Det er ganske tydelig at i parforhold flest så er det ganske skjevt fordelt. Og det er synd av flere grunner.

 

For det første så fungerer et samarbeid mellom vakthavende skipper og mannskap mye bedre når man har erfaring med den andres oppgaver - samarbeidet blir mer intuitivt, og det kan foregå på et premiss av tillit. Det gir redusert stress og irritasjon, gir økt sikkerhet og økt trivsel.

 

For det andre så kan det være trivelig med litt avveksling.

 

For det tredje så er det veldig fint om begge føler seg trygge nok til å legge ut på et seilas uten den andre. Det gir mer glede, og det gjør også at balansen mellom bruk/kost går bedre ihop.

 

Sist men ikke minst, det blir lettere å få aksept for å bruke tid og penger på skuta når begge er like investerte og delaktige i den.

 

Det er trist å se når skipperen hoier og skriker på mannskapet, og mannskapet sliter. Eller når man knapt har noe som kan kalles mannskap, eller som bare fungerer som; hushjelp, barnevakt, håndlanger eller bare som passasjer som ikke forstår en pøkk og som både må vartes opp og få hjelp til all ting. Det er trist når partnerne står så frahverandre at de ikke kan leve seg inn i hverandres opplevelser eller kunne ta del i disse.

 

Den eneste gode tingen er at det blir mindre rift om godet av å være skipper eller ta ut båten alene.

 

Selv er jeg såpass heldig at min nye flamme ønsker å lære, og bruker tid på det. Det vil nok ta en god stund før hun føler seg komfortabel nok til å ta føringen, og enda lenger før hun ville tatt ut båten uten meg.

 

Jeg lever i den tro at om jeg oppmuntrer henne, lar henne slippe til, unngår å gripe inn, utfordrer henne, ikke stresser, lar henne prøve og feile og gjøre sine egne erfaringer, osv - at vi vil komme dit.

 

Så får vi se hvor keen hun blir på å lære seg motor, ta del i opplag og båtpuss, osv.

Redigert 24.Juni.2020 av zooper (see edit history)

[Too Much]

Så du 

zooper skrev 22 minutter siden:

Eller når man knapt har noe som kan kalles mannskap,

 

Så når noen etter mye frem og tilbake får med seg den bedre halvdel  uten interesse for båter eller har manglende evner utover å dele på huslige sysler og soling og hyggelige kvelder så bør man bli hjemme eller?

[Sjeldenutpå]

Ok

[zooper]

Man kan ha det topp på vannet uten sin bedre halvdel, ja noen ganger bedre.

 

Man kan også ha det topp om den som er med ikke er like engasjert i å være hverken skipper eller matros, ja eller å være i båt i det heletatt. Men det er jo bedre om begge er engasjert.

 

Jeg tror mange av oss må skylde oss selv for at vår bedre halvdel ikke er like engasjert. Noen kunne fått mye glede av å ha blitt innvidd og erfaren i båt mannskap, men hvor disse går uoppdaget. Andre finnes det ikke håp for.

 

Selv seiler jeg og liker både det sportslige ved å seile i litt ruskevær og det å kose seg på flatt vann i strålende sol, samt kose meg både i gjestehavn og uthavn... Alle gleder som jeg ønsker å dele.

[MB Sofie]

Jeg og Kona hadde litt, annstrengt hoie å kjefte forhold på sjøen til å begynne med.

Altså ikke missforstå, var ikke sån at vi sto å skreik til hverandre.

Vi snudde på flisa, for det var ikke hyggelig for noen av oss, ved å alltid ta oss god tid.

1. Vi går inn, titter begge to på området vi vil legge til.

2. Vi diskuterer å snakker sammen om hva vi begge skal gjøre

3. Vi er på land å koser oss 

Når det kommer til brygger er vi ganske sammkjørte, her er det lite som må sies, annet enn hvilken side som skal mot brygga.

 

Dette var noe vi "fikset" veldig tidlig i forholdet.

Nå er vi gift, vært det i 4 år, og sammen i 8år 

Jeg har Italiensk spagettisaus blod i årene, så å roe meg ned er noe jeg har måtte lære meg.

Blitt ganske flink faktisk om jeg kan si det selv! 

Redigert 24.Juni.2020 av Morten83 (see edit history)

[Midtpinne]

Kona la til for første gang for noen dager siden. Det er ikke en enkel båt å legge til, en 35 fot langkjølet båt med aksel som trekker vekk fra utliggeren vi legger til på.

 

Jeg tenker at det er kjempebra, alle har godt av å se hvordan jobben til de andre er av og til. I tillegg er det en trygghet i å ha flere ombord som kan håndtere båten.

[-morten-]

Min sambo har null interesse for sjømanskap og navigering. Jeg ordner alt i båten og vedrørende båten brygga og naust. Hun kan kjøre båten men tror aldri hun har lagt til med noen av båtene vi har hatt!  Hun kommer nok heller ikke til å bidra noe økonomisk til neste båt! hun sier vi har jo en båt, den er jo grei nok den!!  Sønnen derimot håndterer det meste ombord i båten tross at han bare er 15. Han er interessert i alt om båt motorer og generelt ting som brommer! så vi er i det minste 2 mot 1

[zooper]

Morten83 skrev for 2 timer siden:

Jeg og Kona hadde litt, annstrengt hoie å kjefte forhold på sjøen til å begynne med.

Altså ikke missforstå, var ikke sån at vi sto å skreik til hverandre.

Vi snudde på flisa, for det var ikke hyggelig for noen av oss, ved å alltid ta oss god tid.

1. Vi går inn, titter begge to på området vi vil legge til.

2. Vi diskuterer å snakker sammen om hva vi begge skal gjøre

 

Enig. Tar man seg god tid og snakker gjennom alle tingene som skal skje og gjøres, med evt følgeplaner, i god tid før de skal gjennomføres - ja da går ting mye lettere 

 

Midtpinne skrev 52 minutter siden:

Kona la til for første gang for noen dager siden. Det er ikke en enkel båt å legge til, en 35 fot langkjølet båt med aksel som trekker vekk fra utliggeren vi legger til på.

 

Jeg tenker at det er kjempebra, alle har godt av å se hvordan jobben til de andre er av og til. I tillegg er det en trygghet i å ha flere ombord som kan håndtere båten.

 

Så bra! De første gangene man er utfor en ny situasjon med båt kan oppleves skummelt. Og så, er det å gjøre det igjen og igjen.

[Amfea]

På vår båt er det aldri mer enn 1 skipper under seilas. Den jobben har jeg fått, og trives med det. Havnemanøver er alltid planlagt, og med en plan B tilgjengelig. Altså ingen skriking til den på dekk. Da går jeg heller utpå igjen og forsikrer meg om at hun skjønner hva jeg tenker. (Ikke alltid like enkelt) Som skipper er jeg suveren så lenge vi er i sjøen. Til kai er vi « på hytten» og deler på godene. Hun har flere turer på egenhånd med venninner, og da er hun suveren skipper. En sjef ombord = Mindre stress for alle.