Hulda
Pause fra renhold i heimen.
Jaha. Man forutsetter 400 V TNC-fordeling fra land, moderne greier. Relativt. Om noen korrigerer hobbyelektriker'n her, er det helt greit. Imidlertid går konklusjonen fra korrosjonsgeniet fra 'ikke mulig' til 'svært sannsynlig'. Det skal ikke mer til enn en passivert anode, eller en lurvete kobling til før kommentaren i Elsikkerhet 66 om 'galvanisk tæring' er en realitet. Eller elektrolytisk betinget korrosjon, som sikkert noen vil like å kalle fenomenet. Forholdet er at det vil gå en strøm av elektroner mellom bryggejord og 'bunnjord' der sjøen er elektrolytt. Det artige er at, på generelt grunnlag, en anode kan bli 'edlere' i spenningsrekken skulle tilsi om den blir 'pumpet opp' med elektroner. Dette vil gjøre at ioner av kalk, magnesium og andre mineraler med plusslading vil klistre seg til anodeoverflaten. Belegget blir tilnærmet diffusjonstett og anoden passiverer. Skal jeg gi dypere forklaring, må jeg repetere pensum, og deg gidder jeg ikke nå. Det er samme elektrokjemien som brukes til forgylling, forkobring, osv. Det hele styres av hvilken vei elektronstrømmen går, hva som opptrer som anode og katode. Det er flere variabler inne i denne suppen som jeg ikke tar med her.
Volta venter.
Hadde det vært meg, ville jeg brukt mine siste pensjonskroner på skilletrafo og lokalt TT-anlegg.
