Edit History

Etter flere års samliv med Frøya begynte hun å lekke en gul væske inn i kjølsvinet. Hvor kom den gule væsken fra? Etter å ha luktet og smakt var konklusjonen entydig: Jeg hadde ingen idé! Lukten var svak og litt sur. Litt som gammel båtlukt. Smaken svakt bittert. Fikk ingen assosiasjoner verken til sjøvann, drivstoff eller kjølevæske. Mengdene var små og kunne vært neglisjert. Men kjølsvinet skal være tørt. Så de ukentlige to-tre spiseskjeene måtte bekjempes.

Jeg er godt kjent med lekkasjer. Hun lakk som en sil gjennom hyttetaket da jeg kjøpte henne. En etter en ble bolter og andre gjennomføringer møysomt fjernet, hullene boret opp i større dimensjon og støpt igjen, og boret opp igjen i riktig dimensjon, slik at vannet som trengte inn gjennom et hull, skulle komme ut innvendig gjennom samme hull og ikke et annet hull et annet sted i taket, slik som det hadde vært. Etter å ha gjentatt denne operasjonen 28 ganger ble hun tett. I hyttetaket. Så var det å bytte vinduspakningene. Som ikke lenger kunne skaffes til en 40 år gammel båt. Det ble å demontere aluminiumsrammene, ta ut vinduene, finne en passende tetningsmasse å tette de gamle gummipakningene med, og sette inn vinduene igjen med rammer og det hele. Litt plunder med gamle syrefastskruer som satt fast i aluminiumsrammene, men det lot seg løse. Så en dag kom det vann ned gjennom skrogsiden på styrbord side.Løsningene ble å ta av fotlista, tette mellom skrog og dekk, og skru på fotlista igjen. Og fikk samtidig tettet innfestingen av rekkestøttene. På styrbord side. Nå lekker hun på babord side. Som jeg har nevnt i en tidligere tråd: En båt kan være helt tett. For en kort periode. Tror jeg bare har ett år der jeg ikke har opplevd uønsket vanninntrenging i løpet av sesongen, i løpet av de snart ti årene Frøya har vært mi. Hun har vært lekk nesten alle steder en båt kan være lekk.

Men tilbake til de centiliterne med gul væske som noen ganger viste seg i kjølsvinet. Tiltross for at det ikke luktet og ikke smakte som drivstoff, demonterte jeg sideveggen til stikkøya for å komme til dieseltanken under cockpitdørken. Lette med lys og lykte, og med fingrene, etter lekkasje. Tørt som på et tørrfisklager. Hvor ellers kunne væsken komme fra? Stuerommet i akterbenken i cockpiten, selvsagt! Der har jeg jo hatt stående både reservekanne med diesel, noen rester av motorolje, kjølevæske og andre væsker. Dessuten er det rommet drenert fram til kjølsvinet! Selvsagt må det være der! OK, jeg lempet ut dieselkanne, oljedunker, kjølevæskekanner, fiskestang og fiskesnelle, diverse som fulgte med båten da jeg kjøpte den. Og finner nederst ei ganske så fuktig myr, omkranset av et rikt organisk liv, svartsopp og annet. 42 år uten rengjøring setter sine spor. Ikke rart at det luktet surt av den gule væsken. Jeg setter spaden i myra, og graver meg til bunns. Rensker opp og blir kvitt all fast masse. Det viser seg at dreneringa av rommet ikke er i bunnen, men noen cm over, noe som har bidratt til ukjente livsformer og en blomstrende mikroaktivitet. Førti år med svartsopp og avsetninger er krevende å fjerne. Bruker 2 timer første dagen med såpevann og skrubb. Da er jeg ferdig med styrbord side. Et område på omtrent halve kvadratmeteren. Byttet vaskevann fire ganger. Inngrodd skitt på ganske grov overflate er krevende å fjerne. Litt mer innsats et par dager senere, så var rommet nesten som nytt. For å teste at oppryddinga hadde effekt, slår jeg noen liter friskt, rent ferskvann ned i rommet, og det forsvinner inn dreneringshullet.

Jeg forflytter meg ned i kabinen, og forventer at kjølen er halvfull av rent, klart vann. Nei. Der er det bare to dråper av en ukjent, gul væske. Hva i all verden! Hvor er de literne med vann jeg nettopp tømte ned i cockpitbenken? Som beviselig forsvant inn i dreneringshullet? Som ligger under vannlinjen? Konklusjonen må være at vannet er ett eller annet sted i bunnen av båten.

Men hvor? Og hvor mye annet er det der? Det er jo et stykke fra aktre cockpitbenk til kjølsvinet framme under "salongen". Kan det være en underjordisk sjø der? Med et sjøuhyre eller en sjøorm? Kan det være der do-draugen bor?

Kanskje vi finner svaret i neste episode ....

Etter flere års samliv med Frøya begynte hun å lekke en gul væske inn i kjølsvinet. Hvor kom den gule væsken fra? Etter å ha luktet og smakt var konklusjonen entydig: Jeg hadde ingen idé! Lukten var svak og litt sur. Litt som gammel båtlukt. Smaken svakt bittert. Fikk ingen assosiasjoner verken til sjøvann, drivstoff eller kjølevæske. Mengdene var små og kunne vært neglisjert. Men kjølsvinet skal være tørt. Så de ukentlige to-tre spiseskjeene måtte bekjempes.

Jeg er godt kjent med lekkasjer. Hun lakk som en sil gjennom hyttetaket da jeg kjøpte henne. En etter en ble bolter og andre gjennomføringer møysomt fjernet, hullene boret opp i større dimensjon og støpt igjen, og boret opp igjen i riktig dimensjon, slik at vannet som trengte inn gjennom et hull, skulle komme ut innvendig gjennom samme hull og ikke et annet hull et annet sted i taket, slik som det hadde vært. Etter å ha gjentatt denne operasjonen 28 ganger ble hun tett. I hyttetaket. Så var det å bytte vinduspakningene. Som ikke lenger kunne skaffes til en 40 år gammel båt. Det ble å demontere aluminiumsrammene, ta ut vinduene, finne en passende tetningsmasse å tette de gamle gummipakningene med, og sette inn vinduene igjen med rammer og det hele. Litt plunder med gamle syrefastskruer som satt fast i aluminiumsrammene, men det lot seg løse. Så en dag kom det vann ned gjennom skrogsiden på styrbord side.Løsningene ble å ta av fotlista, tette mellom skrog og dekk, og skru på fotlista igjen. Og fikk samtidig tettet innfestingen av rekkestøttene. På styrbord side. Nå lekker hun på babord side. Som jeg har nevnt i en tidligere tråd: En båt kan være helt tett. For en kort periode. Tror jeg bare har ett år der jeg ikke har opplevd uønsket vanninntrenging i løpet av sesongen, i løpet av de snart ti årene Frøya har vært mi. Hun har vært lekk neste alle steder en båt kan være lekk.

Men tilbake til de centiliterne med gul væske som noen ganger viste seg i kjølsvinet. Tiltross for at det ikke luktet og ikke smakte som drivstoff, demonterte jeg sideveggen til stikkøya for å komme til dieseltanken under cockpitdørken. Lette med lys og lykte, og med fingrene, etter lekkasje. Tørt som på et tørrfisklager. Hvor ellers kunne væsken komme fra? Stuerommet i akterbenken i cockpiten, selvsagt! Der har jeg jo hatt stående både reservekanne med diesel, noen rester av motorolje, kjølevæske og andre væsker. Dessuten er det rommet drenert fram til kjølsvinet! Selvsagt må det være der! OK, jeg lempet ut dieselkanne, oljedunker, kjølevæskekanner, fiskestang og fiskesnelle, diverse som fulgte med båten da jeg kjøpte den. Og finner nederst ei ganske så fuktig myr, omkranset av et rikt organisk liv, svartsopp og annet. 42 år uten rengjøring setter sine spor. Ikke rart at det luktet surt av den gule væsken. Jeg setter spaden i myra, og graver meg til bunns. Rensker opp og blir kvitt all fast masse. Det viser seg at dreneringa av rommet ikke er i bunnen, men noen cm over, noe som har bidratt til ukjente livsformer og en blomstrende mikroaktivitet. Førti år med svartsopp og avsetninger er krevende å fjerne. Bruker 2 timer første dagen med såpevann og skrubb. Da er jeg ferdig med styrbord side. Et område på omtrent halve kvadratmeteren. Byttet vaskevann fire ganger. Inngrodd skitt på ganske grov overflate er krevende å fjerne. Litt mer innsats et par dager senere, så var rommet nesten som nytt. For å teste at oppryddinga hadde effekt, slår jeg noen liter friskt, rent ferskvann ned i rommet, og det forsvinner inn dreneringshullet.

Jeg forflytter meg ned i kabinen, og forventer at kjølen er halvfull av rent, klart vann. Nei. Der er det bare to dråper av en ukjent, gul væske. Hva i all verden! Hvor er de literne med vann jeg nettopp tømte ned i cockpitbenken? Som beviselig forsvant inn i dreneringshullet? Som ligger under vannlinjen? Konklusjonen må være at vannet er ett eller annet sted i bunnen av båten.

Men hvor? Og hvor mye annet er det der? Det er jo et stykke fra aktre cockpitbenk til kjølsvinet framme under "salongen". Kan det være en underjordisk sjø der? Med et sjøuhyre eller en sjøorm? Kan det være der do-draugen bor?

Kanskje vi finner svaret i neste episode ....

Etter flere års samliv med Frøya begynte hun å lekke en gul væske inn i kjølsvinet. Hvor kom den gule væsken fra? Etter å ha luktet og smakt var konklusjonene entydig: Jeg hadde ingen idé! Lukten var svak og litt sur. Litt som gammel båtlukt. Smaken svakt bittert. Fikk ingen assosiasjoner verken til sjøvann, drivstoff eller kjølevæske. Mengdene var små og kunne vært neglisjert. Men kjølsvinet skal være tørt. Så de ukentlige to-tre spiseskjeene måtte bekjempes.

Jeg er godt kjent med lekkasjer. Hun lakk som en sil gjennom hyttetaket da jeg kjøpte henne. En etter en ble bolter og andre gjennomføringer møysomt fjernet, hullene boret opp i større dimensjon og støpt igjen, og boret opp igjen i riktig dimensjon, slik at vannet som trengte inn gjennom et hull, skulle komme ut innvendig gjennom samme hull og ikke et annet hull et annet sted i taket, slik som det hadde vært. Etter å ha gjentatt denne operasjonen 28 ganger ble hun tett. I hyttetaket. Så var det å bytte vinduspakningene. Som ikke lenger kunne skaffes til en 40 år gammel båt. Det ble å demontere aluminiumsrammene, ta ut vinduene, finne en passende tetningsmasse å tette de gamle gummipakningene med, og sette inn vinduene igjen med rammer og det hele. Litt plunder med gamle syrefastskruer som satt fast i aluminiumsrammene, men det lot seg løse. Så en dag kom det vann ned gjennom skrogsiden på styrbord side.Løsningene ble å ta av fotlista, tette mellom skrog og dekk, og skru på fotlista igjen. Og fikk samtidig tettet innfestingen av rekkestøttene. På styrbord side. Nå lekker hun på babord side. Som jeg har nevnt i en tidligere tråd: En båt kan være helt tett. For en kort periode. Tror jeg bare har ett år der jeg ikke har opplevd uønsket vanninntrenging i løpet av sesongen, i løpet av de snart ti årene Frøya har vært mi. Hun har vært lekk neste alle steder en båt kan være lekk.

Men tilbake til de centiliterne med gul væske som noen ganger viste seg i kjølsvinet. Tiltross for at det ikke luktet og ikke smakte som drivstoff, demonterte jeg sideveggen til stikkøya for å komme til dieseltanken under cockpitdørken. Lette med lys og lykte, og med fingrene, etter lekkasje. Tørt som på et tørrfisklager. Hvor ellers kunne væsken komme fra? Stuerommet i akterbenken i cockpiten, selvsagt! Der har jeg jo hatt stående både reservekanne med diesel, noen rester av motorolje, kjølevæske og andre væsker. Dessuten er det rommet drenert fram til kjølsvinet! Selvsagt må det være der! OK, jeg lempet ut dieselkanne, oljedunker, kjølevæskekanner, fiskestang og fiskesnelle, diverse som fulgte med båten da jeg kjøpte den. Og finner nederst ei ganske så fuktig myr, omkranset av et rikt organisk liv, svartsopp og annet. 42 år uten rengjøring setter sine spor. Ikke rart at det luktet surt av den gule væsken. Jeg setter spaden i myra, og graver meg til bunns. Rensker opp og blir kvitt all fast masse. Det viser seg at dreneringa av rommet ikke er i bunnen, men noen cm over, noe som har bidratt til ukjente livsformer og en blomstrende mikroaktivitet. Førti år med svartsopp og avsetninger er krevende å fjerne. Bruker 2 timer første dagen med såpevann og skrubb. Da er jeg ferdig med styrbord side. Et område på omtrent halve kvadratmeteren. Byttet vaskevann fire ganger. Inngrodd skitt på ganske grov overflate er krevende å fjerne. Litt mer innsats et par dager senere, så var rommet nesten som nytt. For å teste at oppryddinga hadde effekt, slår jeg noen liter friskt, rent ferskvann ned i rommet, og det forsvinner inn dreneringshullet.

Jeg forflytter meg ned i kabinen, og forventer at kjølen er halvfull av rent, klart vann. Nei. Der er det bare to dråper av en ukjent, gul væske. Hva i all verden! Hvor er de literne med vann jeg nettopp tømte ned i cockpitbenken? Som beviselig forsvant inn i dreneringshullet? Som ligger under vannlinjen? Konklusjonen må være at vannet er ett eller annet sted i bunnen av båten.

Men hvor? Og hvor mye annet er det der? Det er jo et stykke fra aktre cockpitbenk til kjølsvinet framme under "salongen". Kan det være en underjordisk sjø der? Med et sjøuhyre eller en sjøorm? Kan det være der do-draugen bor?

Kanskje vi finner svaret i neste episode ....

Etter flere års samliv med Frøya begynte hun å lekke en gul væske inn i kjølsvinet. Hvor kom den gule væsken fra? Etter å ha luktet og smakt var konklusjonene entydig: Jeg hadde ingen idé! Lukten var svak og litt sur. Litt som gammel båtlukt. Smaken svakt bittert. Fikk ingen assosiasjoner verken til sjøvann, drivstoff eller kjølevæske. Mengdene var små og kunne vært neglisjert. Men kjølsvinet skal være tørt. Så de ukentlige to-tre spiseskjeene måtte bekjempes.

Jeg er godt kjent med lekkasjer. Hun lakk som en sil gjennom hyttetaket da jeg kjøpte henne. En etter en ble bolter og andre gjennomføringer møysomt fjernet, hullene boret opp i større dimensjon og støpt igjen, og boret opp igjen i riktig dimensjon, slik at vannet som trengte inn gjennom et hull, skulle komme ut innvendig gjennom samme hull og ikke et annet hull et annet sted i taket, slik som det hadde vært. Etter å ha gjentatt denne operasjonen 28 ganger ble hun tett. I hyttetaket. Så var det å bytte vinduspakningene. Som ikke lenger kunne skaffes til en 40 år gammel båt. Det ble å demontere aluminiumsrammene, ta ut vinduene, finne en passende tetningsmasse å tette de gamle gummipakningene med, og sette inn vinduene igjen med rammer og det hele. Litt plunder med gamle syrefastskruer som satt fast i aluminiumsrammene, men det lot seg løse. Så en dag kom det vann ned gjennom skrogsiden på styrbord side.Løsningene ble å ta av fotlista, tette mellom skrog og dekk, og skru på fotlista igjen. Og fikk samtidig tettet innfestingen av rekkestøttene. På styrbord side. Nå lekker hun på babord side. Som jeg har nevnt i en tidligere tråd: En båt kan være helt tett. For en kort periode. Tror jeg bare har ett år der jeg ikke har opplevd uønsket vanninntrenging i løpet av sesongen, i løpet av de snart ti årene Frøya har vært mi. Hun har vært lekk neste alle steder en båt kan være lekk.

Men tilbake til de centiliterne med gul væske som noen ganger viste seg i kjølsvinet. Tiltross for at det ikke luktet og ikke smakte som drivstoff, demonterte jeg sideveggen til stikkøya for å komme til dieseltanken under cockpitdørken. Lette med lys og lykte, og med fingrene, etter lekkasje. Tørt som på et tørrfisklager. Hvor ellers kunne væsken komme fra? Stuerommet i akterbenken i cockpiten, selvsagt! Der har jeg jo hatt stående både reservekanne med diesel, noen rester av motorolje, kjølevæske og andre væsker. Dessuten er det rommet drenert fram til kjølsvinet! Selvsagt må det være der! OK, jeg lempet ut dieselkanne, oljedunker, kjølevæskekanner, fiskestang og fiskesnelle, diverse som fulgte med båten da jeg kjøpte den. Og finner nederst ei ganske så fuktig myr, omkranset av et rikt organisk liv, svartsopp og annet. 42 år uten rengjøring setter sine spor. Ikke rart at det luktet surt av den gule væsken. Jeg setter spaden i myra, og graver meg til bunns. Rensker opp og blir kvitt all fast masse. Det viser seg at dreneringa av rommet ikke er i bunnen, men noen cm over, noe som har bidratt til ukjente livsformer og en blomstrende mikroaktivitet. Førti år med svartsopp og avsetninger er krevende å fjerne. Bruker 2 timer første dagen med såpevann og skrubb. Da er jeg ferdig med styrbord side. Et område på omtrent halve kvadratmeteren. Byttet vaskevann fire ganger. Inngrodd skitt på ganske grov overflate er krevende å fjerne. Litt mer innsats et par dager senere, så var rommet nesten som nytt. For å teste at oppryddinga hadde effekt, slår jeg noen liter friskt, rent ferskvann ned i rommet, og det forsvinner inn dreneringshullet.

Jeg forflytter meg ned i kabinen, og forventer at kjølen er halvfull av rent, klart vann. Nei. Der er det bare to dråper av en ukjent, gul væske. Hva i all verden! Hvor er de literne med vann jeg nettopp tømte ned i cockpitbenken? Som beviselig forsvant inn i dreneringshullet? Som ligger under vannlinjen? Konklusjonen må være at vannet er ett eller annet sted i bunnen av båten.

Men hvor? Og hvor mye annet er det der? Det er jo et stykke fra aktre cockpitbenk til kjølsvinet framme under "salongen". Kan det være en underjordisk sjø der? Med et sjøuhyre eller en sjøorm? Kan det være der do-draugen bor?

Kanskje vi finner svaret i nete episode ....