Hentetråd, en komprimert en litt i ettertid! Porsgrunn-Fauske 915 nm

[Stefanesai]

Tja, 

 

Henteturen for vår nyinnkjøpte Nauticat 38 skjedde under såpass «kjappe» omstendigheter at planen om en lang, fin, spennende hentetråd med masse fine bilder, skrevet og oppdatert hver kveld med en liten «ankerdram» gikk rett vest...

 

Kortversjonen: gikk tålig bra, hjemme, 14 dager, 915,3 nautiske mil, mye motor, litt seil, fint vær, dårlig vær, motvind, medvind, sidevind og ingen vind. Godt mot, medlemskap i RS fungerer. 

 

Litt lengre versjon følger:

På grunn av noe gammelt og delvis defekt elektronisk utstyr ombord, bestemte vi oss for å fremskynde fremtidige investeringer, og slå til på en mer eller mindre omfattende oppgradering av dette. Se egen tråd forøvrig... men det endte med et jævla stress for å få alt i tide, og få sendt ned/tatt med i bagasjen alt som skulle til. 
 

Nyinnkjøpte båten skulle på land for bunnsmøring og vask, sannsynligvis i omvendt rekkefølge, uka før vi skulle hente. Derfor ble tridatagiver (vanntemp/dybde/fart) sendt ned for installering av selger mens båten var oppe. Det kunne forsåvidt endt som en egen tråd, med konklusjon Posten virker best i teorien... så blir DHL på meg neste gang noe haster. 
 

1.7 reiste jeg (kapteinen) og fruen/kjerringa/rederinnen/styreleder/matros, kokk og sjef, nedover fra Bodø. Hentet av selger på flyplassen i Sandefjord, og kjørt til Brevik hvor skuta ventet! En times gjennomgang av det viktigste, så reiste han hjem, og der satt vi da, foreløpig smilende, og under rådende forhold ved godt mot og særdeles fornøyd med tingenes iboende faenskap. Pizza og øl på lokal sjappe, Deretter proviantering (følte oss som youtubeseilerhelter, bare uten YouTube, der vi dro rundt på trillekoffert og ryggsekk i provianteringsærend før den store reisen...) før resten av kvelden gikk med til å få liv i medbragt utstyr for et halvt hundre tusen! Dette skulle monteres midlertidig, og så ferdigstilles i fred og ro hjemme. 
 

Akkurat det skulle ikke gå smertefritt, vi slet med å få parret (som nordlendinger pleier ikke parring være problematisk, på generelt grunnlag) trådløs vindgiver, og det, kombinert med det faktum at timene gikk, førte til at vindmåleren tidlig neste morra ble montert midlertidig bak på daviten i stedet for i masta. For den var nemlig mye høyere sett ovenfra enn sett nedenfra, og litt mangel på sikring gjorde at en kjapp tur opp i toppen (den har trinn) ble nettopp det, kjapp. Å borre og skru nye fester med en hånd uten sikring ble av undertegnede (farget av situasjonen) vurdert som ikke farbar rute, og foreløpig skrinlagt. Å la den stå bak i turbulensen gjorde den i praksis ubrukelig, men hjem skulle vi okke som🙂

 

Ca halv ni på morran var det fram med øksa og hogge av tampene, sånn metaforisk sett, vi forlot etter å følt at elektronikk var høvelig OK og morrasjekk av olje og kjøling. Første mål var ned og til venstre på kartet, høyre (kremt styrbord) for oss i fartsretningen, altså sørvest. Langesund, bunkring av diesel stod på programmet. Det gikk fint som snus, fylte ca 320 liter og ei flaske Alron dieseltilsetning på hver tank for syns skyld, to nye patroner/utløsere til redningsvestene og avgående bar det. Båten gikk fint og lett, uanstrengt på relativt lavt turtall (ca 16-1700 av 2600 mulige) gav oss ei fart ut av fjorden der på ca 8 knop. 
 

Jo lenger ut vi kom desto mere sjø, etterhvert begynte (mot)vinden å ta seg opp. Det gjorde også sjøsyken... og reisesyketabletter skulle jo ingen ta før det forelå konkrete beviser på at reisesyke var etablert, må skjønne.  Vi måtte og prøve å heise seil, det gikk fint som faen det, bortsett fra kun motvind og litt kvalm stemning... så i stedet for å være kvalm i retning England snurret vi inn alle løse kluter, og steamet direkte mot Kristiansand! Vinden økte også noe, sjø økte og med litt uggen stemning og en kone som ser døden i hvitøyet der det verken finnes død eller hvite øyne, så satte vi kursen mot smulere farvann utpå dagen. Vi gikk innaskjærs mot Arendal, og grugledet oss (meg, kona har en evne til ikke å tenke på sånt) til en fremmed havn, fremmed båt, vindfull adkomst og sikkert 1000 par (hvit)øyne retter mot oss til første gangen vi skal legge til med 12-13 tonn 40 år gammel dame... det gikk imidlertid relativt greit, med teorien om «better safe than sorry» valgte jeg å gå inn mot brygga litt for sakte og forsiktig, og blåste egentlig av før vi fikk tamp i land. Men god plass og ingen dramatikk, så tok bare en runde rundt og prøvde på nytt, med litt mer sig i skuta. Suksess, kanskje delvis fordi det kom sprettende en ung kar i kortbukser og tok imot første tauet😁. Velger uansett å ta æra sjøl, selv om jeg er fryktelig beskjeden, og nordlending🥴😎. Etterhvert som dagene gikk fikk vi en fin rutine på tillegging, studering av havn på kart eller app, en felles plan, kona er en ræser på å ordne fendre og tau blir gjort klart i alle ender. 
 

Det var imidlertid snasne greier å få seg litt mat, ei kald øl, og fordøye (!) dagen. Det ble også montert plaster bak øret på alle to besetningsmedlemmer, og full av inntrykk ble det da altså kveld i skuta i Arendal. Underveis (og første dagen) var det endel saker vi oppdaget at vi burde ha, bl.a manglet vi en antenneskjøt og litt kabel for å få både AiS og vhf opp og gå. Ryktene kunne fortelle om en feit båtutstyrsbutikk i området, så det ble en taxitur med en blid sørlendingstaxisjåfør opp dit og handle inn det vi mente vi trengte. Mye rart der, men betjeninga så ut som de hadde alt annet å tenke på enn kundeservice, så etter å ha fortalt ho eine unge dama der noen velvalgte setninger på nordnorsk, med påfølgende beskjed om å slutte å jåsse (oversatt:tulle, ish...) klarte vi å enes om hvilke deler jeg trengte til antenna (man MÅ ikke være synsk for å bruke øyne og se forskjell på to kontakter som bør passe sammen). Det var godt å komme seg derfra, for å si det sånn. Var litt svett der ei stund...

 

Antenne ble montert, resten ble stuvet vekk (ish...) og igjen kastet vi loss og forlot Arendal! 
 

Når vi kom ut i åpent farvann var det mer sjø enn dagen før, motvinden var naturligvis på plass og den berømte kona lagde lyder som jeg enda ikke forstår helt ordrett hva betyr, men dyyyp skepsis er vel muligens dekkende. Det var ikke lange tida før alt utendørs var søkkvått av sjøsprøyt, men med to kropper som fungerte var det likevel betydelig bedre stemning enn i tilsvarende situasjon dagen før. Værmeldinga var ikke helt strålende de neste dagene, så vi bestemte oss for å pushe på litt ekstra denne dagen, for å ha et best mulig utgangspunkt for Lindesnes og Jæren. En ellers forholdsvis begivenhetsløs dag, vi holdt oss sånn halvveis på dypt vann, de der helvetes blåsene dukket jo opp tett som hagl innimellom, vet ikke om det er teiner eller garn, men de var overalt. Så dagen gikk med til å ha øynene åpne. Etterhvert fikk også kona trua på at båten ikke kom til å gå rett til bunns, og den tryggheten må man vel bare la båten få tid til å opparbeide. Det ruller og stamper, men båten imponerte stort. Ikke noe lyder og knaking og dramatikk, den går som et (vått) lokomotiv og brøyter seg vei. Farten var stort sett uforandret uansett vind og sjø, strøm og tidevann utgjorde litt men motor pusker med sitt helt uanstrengt og om man henger fast etter armene i styrhuset så er det stort sett spruten på rutene, mangelen på sikt og lydene av ommøblering av kopper og kar inni skapene som lager stemning ombord. 7-8 knop hele dagen. Det gikk såpass fint at vi bestemte oss for å pushe helt til Mandal. Da kunne vi angripe sydligste punkt på neste morra, og få hele dagen oppover Jæren. Blei ei trang men fin «parkering» i Mandal, takk Gud osv for pysevispen i snuten... heldigvis vindstille! Inne i havna!

 

Og som sagt, så gjort! Kom oss avgårde i rimelig tid neste dag, noe bedre vær var det, så vi hadde en ide om at det hadde tross alt vært litt artig å runde Lindesnes under seil! Og med lite vind, bare 2-3 m/s gikk det i grunnen rimelig sakte. Det oppstod også enn MOB-situasjon litt nordvest for oss, så vi snurra inn laknene og fortsatte for motor. Dette var ingen ferie, det var hentetur, og vi hadde langt igjen... Vi meldte oss til tjeneste, men ville trenge ca en time, og fikk således beskjed om å holde kurs og skarp utkikk. Situasjonen ble etterhvert avklart. Vi vet ikke hva som hendte men fikk fortalt via de hjemme at en kar ble funnet på et skjær. Samme saken eller ikke, det vet vi ikke. 
 

Jæren foreløp helt udramatisk, fulgte råd fått her om å holde oss på et par hundre meters dybde (dette hørtes ikke bra ut i hodet mitt, men dere skjønner vel...) og bortsett fra noe sjø, spes mot slutten av dagen, var det etterhvert avslappet stemning ombord. Målet var Egersund, det passerte vi glatt og bestemte oss for å satse på ei natt i Tananger. Der kom vi inn sent, og vi stressa også litt på grunn av den værmeldinga som forelå for de neste dagene. Under daglig motorsjekk ble det oppdaget en morken dieselslange, og det forsvinner også endel motorolje. Vi går opp mot 100 NM på de lengste dagene, og selv om vi ikke kjører hardt har vi allerede kjørt mer enn båten har gått de forrige to årene. Dette er også 40 år gammelt, og etter hva vi vet ikke vært rørt mekanisk. Så vurderingen er at om vi kommer oss avgårde i normal tid på neste morra, så vil Haugesund være mer gunstig for oss å ligge værfast enn Tananger. Det var også meldt mye sjø uti der etter været som var meldt, som vi da måtte krysse dersom vi ventet. Vi bestemte oss derfor for å ta en kortere dagsetappe, med mål om Haugesund. Den planen ble fulgt. Ble tatt igjen av en og annen forholdsvis feit bølge før vi kom oss inn Karmsundet, såpass voldsomt at et vannglass ofret seg, og kona tok på redningsvest. Inne! Telefon ble satt opp som krengningsmåler for å berolige besetningen om at båten enda har «rettende moment i plenty monn». Også dette gikk fint, innseiling og fortøyning i Haugesund, som av den hyggelige bergenseren i båten foran oss ble beskrevet som en eneste lang pub, gikk som snus og på kvelden og natta var det friskt, selv inne i havna. Fikk benyttet en dag i ro til bytte av dieselslange og litt generelt vedlikehold. Vi slet også litt med ene dassen, vi har to. Ene går rett ut, andre har kvern og i septiktank. Den med tank var litt treg å skylle ned, og noe kom tilbake etter en stund, med påfølgende dårlig lukt og stemning på den dassen. Jeg tok først på meg skylda etter tidligere å ha lagt tidenes kabel der, men ved ettersyn viste det seg å være en tett avlufting. Bygde seg altså opp trykk i tanken... som forklarte hvorfor alt ble så mye bedre når ventil for tømming til sjø stod åpen. Et skrujern i stussen for avlufting, et «Phhhhhhhffffffffffffffffff» og så ble alt så meget bedre! (Hmmm nå ser jeg at den setninga kan brukes i flere sammenhenger😆😇)Mandagen ble tilbragt i båten og i byen, og utover dagen roet været seg betraktelig. Det gjorde jo ingenting, for den berømte Sletta er jo første greia som skal forseres på veien videre. 
 

Neste morra, Tirsdag og da altså dag 5 startet som planlagt, vi ladet opp og stakk sånn i 9-tida. Morgener er ikke det vi er best på. Var litt rufsete og sletta var ikke så slett som navnet skulle antyde. Var ikke veldig mye sjø, men rotete og ujevnt underlag. Vinden som var kom nordfra, så vi fortsatte for motor og hadde et forholdsvis hårete mål om Fedje, i beste fall. Vi hadde en forholdsvis klar strategi, det meldes ikke seilevær for oss, og med et akkurat passert uvær kunne vi forvente endel sjø. Så planen og alternativene var, først sletta. Om vi er ferdig der og forholdene er levelige peise vi på korteste fei mot Fedje, og har da lagt inn et par alternative havner hvor vi kunne stikke oss inn dersom det ble dritt uti der. Var stemninga dårlig etter sletta, skulle vi gå inn fjorden og heller ha en roligere dag, kanskje seile litt sakte.. retning Bergen eller deromkring. Så fikk vi se da, hvor langt vi kom.

 

Vi holdt koken utaskjærs, og i 23-tiden og vel så det nærmet vi oss fedje. Vindfull innseiling til havna der, en ledig plass ved brygga, tidenes lukeparkering og tidenes mottakelse av verten og høvding i havna. Han tok imot tau, knøt fast og sa: fortøy ferdig, og så øl der! Og pekte inn i baren, som da var stengt! Det endte altså med en jævlig trivelig kveld/natt med innehaver og hans innfødte venn. Fedje anbefales altså på det sterkeste, et sted hvor man følte seg velkommen og vel så det! Om noen stikker dit, så hils fra de to nordlendingene i Nauticaten🤷🏻‍♂️😁😁

 

Den tidlige planlagte avreisen neste morgen ble av overnevnte årsaker ikke så tidlig som planlagt, men vi kom oss avgårde etter frokost og obligatorisk sjekk av tingenes tilstand. Vel ute av havna var det faktisk brukbare forhold, så vi heiste seil og seilte et stykke til litt utpå dagen. Fort å bli bortskjemt med varmt og godt styrhus, så når vi ble kalde og sånn gikk vi inn og fyrte i gang Forden🙂. Seilte greit 5-6 knop på kryss i noe sjø, det får være greit nok. 
 

Vi holder oss på sporet etter en litt sein start på dagen og moralen på S/Y Nina var noe slapp etter å ha bli lokket ut på eventyr på Fedje... men selv om vi ikke kom oss så langt som vi hadde planlagt denne dagen, så ble det likevel en helt grei etappe. Når vi kom oss inn fra «storhavet» på ettermikvelden, og bestemte oss for alternativ havn, som da var Kalvåg, fikk vi øvd oss litt på seiling inne i skjermet farvann på kvelden. Den tunge, treige Nauticaten, som ikke kan seile (sies det😆), hadde vi oppe i 7,4 knop på kryss, med kun genoa og storseil. Og neppe trimmet til fingerspissene... og at vi fikk øvd litt på dette var jo veldig greit, skulle det vise seg neste kveld...

 

Vi klappet til kai med bravur, dog dårlig med applaus ift egenfølt mestring, i halv ti tida på kvelden, og gjorde kort prosess. Kona, fornøyd som hun var etter at skuta hadde bevist sin sjødyktighet, grudde seg allerede til Stad, og vi var begge slitne. 
 

Og apropos Stad, bortsett fra «noe» sjø her og så foregikk turen rimelig uten dramatikk. Foreløpig. Etter å ha rundet Stadlandet og svingt litt østover ble det sånn at vi heiste seil igjen og satt litt ute. Artigste episoden var å vekke ei sovende Havsule, som sikkert var et helt annet sted i drømmene sine, der den lå og duppet utfor stad. Et rop pålydende «HEI DU!» på klingende nordnorsk, var nok til å vekke jæveln som flaksa, ropa og skreik, og sannsynligvis var «airborn» lenge før bevisstheten var oppe og gikk...🤣. Den lettingen var nok på reint instinkt 😁

 

Noe senere på ettermiddagen putret vi i strålende vær inn mot dagens destinasjon, som var Ålesund. Der har de redningsskøyte. Vet vi nå!

 

Plutselig, og helt uten forvarsel, døde motoren. Dette var da i fjorden rett vest, og bare noen få nautiske mil fra Ålesund. Og DA ble rådyrene gode.... nå driver jeg eget bilbergingsfirma til vanlig, og er vant til å hjelpe folk i nød, men jeg har aldri hatt behov for «veihjelp» selv... Og er jo (kanskje heldigvis) vant til å måtte tenke kjapt innimellom... Kona stakk inn hodet og sa: hvorfor stoppa du motoren? Og det gjorde jeg jo ikke....

 

Prøvde å starte, men stoppa igjen. Dieseltilførsel ganske åpenbart som var problemet... ut og se på vindretningene... blåste littegrann rett mot Ålesund. Opp med gulvet og få tilgang til motoren... hendelen på matepumpa helt slapp. Første tanken var defekt matepumpe. Denne er jo mekanisk og drives av motor. Nå stod vel motor på feil plass slik at hendel for mating ikke fungerte, men dog. Bare å kalle opp Kystradioen på kanal 16... brydde meg ikke med PANPAN-melding, vi hadde enda tid på oss. Ble satt i kontakt med redningsskøyta, og avtalte at de skulle komme å slepe oss inn til havn. I mellomtiden skulle vi heise seil og sørge for å holde oss UNNA land. Egentlig en grei plan, har veldig begrenset seilerfaring, og båten er jo ikke ei sånn pessimistjolle, så å seile elegant inn til gjestebrygge i fremmed havn overlater jeg til andre å forsøke. Her var dagens plutselige mål, å gjøre dette så billig som mulig!

 

Vi heiste kun storseil, og klarte å krysse frem og tilbake i fjorden der i 2-3 knop uten å minske avstanden til land. Som forsåvidt var målet. Det skulle heller ikke gå fort. Etterhvert dukket det opp båt til unnsetning, og vi ble slept inn og parkert i indre havn. Og da var det bare å begynne å skru... etter ei stund ble det konkludert med at matepumpa ikke klarte å suge... demonterte og så egentlig ikke noe åpenbart galt. Men fant en liten løs bit i ene ventilen, og etter å ha pumpet ei stund for hånd begynte den plutselig å suge igjen. Monterte, og startet opp. Så snart lufta forsvant ut av systemet gikk forden som ei klokke igjen...

 

Det er imidlertid noe med ting som av ukjent grunn enten ikke virker, eller begynner å virke igjen.... så det ble en fæl kveld med grublerier og en plan for neste dag ble lagt. Hva skulle man gjort uten Biltema... og 6-700 kroner i taxiregning? På kvelden fyrte vi i gang, og vi gikk til diesefylling for å fylle tankene igjen. Den kvelden lærte jeg at vi ikke bruker den store pistolen, på tross av store tanker. Når fokket står ut av påfyllinga, som er beleilig plassert utenfor åpne skyvedører.... og det luktet nok diesel i båten etter kveldens reparasjon! 
 

Uansett, på tross av en nå fungerende motor, så ble det taxi til Biltema på morran. Hadde to planer, en plan A og en plan B. Plan A var å legge opp en separat elektrisk matepumpe, ferdig med strøm og slanger, slik at det ved et tilsvarende havari vi være snakk om å bytte om på to slanger og slå på en bryter for å igjen ha diesel til motor.

 

plan B, om dårlig forfilter eller blokkering i tank hadde noe med problemet å gjøre, det ble kjøpt en påhengsmotortank, og fylt med 20 liter ren diesel. Denne kunne vi koble på elektrisk pumpe og kjøre rett inn på finfilter. Denne tanken gir oss minst 4 timers gangtid. Forfilterinnsats ble også byttet. 
 

Naturligvis har det ikke vært feilslag i motor etter at dette backup-opplegget kom på plass... som seg hør og bør. Men jeg har en plan om å bygge dette ut il dieselpolerings-opplegg, med slanger og kraner slik at jeg har dette som en backup i tillegg. Naturligvis skal det og kjøpes ny original matepumpe, for har jeg den på lur blir det jo ikke feil med den andre...

 

Var ute fra Ålesund rett etter lunsj etter å ha handlet og montert på morran/formiddagen. Gikk en halvtime for motor, og heiste seil. Hadde fin seilas mesteparten av dagen, gav oss på ettermiddagen når vi nærmet oss Hustadvika. Her hadde vi det mest ujevne føret. Det var ikke meldt mye bølger, et par meter, men det var utrolig rotete sjø på det strekket der. Utover kvelden ble det også mye sjø, store dønninger. Her har vi fartsrekorden, var oppe i 12,4 knop. Fikk bra medfart av en halvfeit en som lurte seg inn på skrå bakfra. Var kurant å bli ferdig med det området der. Kveldens havn, Ringholmen. Her blåste det småjævler, og dette var en skikkelig spøkelsesby. Låste porter, men lys inne. Ingen reaksjon når vi kom inn eller på morran. Etter å ha ringt litt fikk vi tilgang på vann for å fylle vanntanken. Mangla bare sånne kvistballer som ruller forbi.... så vi dusja på morran og forlot!

 

Så bar det innover fjorden, ettersom det nå var blitt Lørdag igjen var vi innom Straumen på Smøla, flott havn og butikk så vi fikk handla litt mat. Beregna noen dager uten proviantering, så greit å gjøre her. Litt av en labyrint, og blåste som faen. Er jo ganske flatt.... og en duddelion holmer og skjær. Men etterpå, medvind innover fjorden, retning nord-øst. Opp med seil og holdt ca 7 knop med vinden i ryggen. Kun storseil, Genoaen ga litt mye kraft til tider, og vinden var ikke stabil nok til å få seilene til å stå på hver sin side. Så genoa ble mest i skyggen fra storseil så ble mest bare blafring, og vi hadde fart nok med kun storseil. Etterhvert begynte det å regne og da fikk vi prøvd å seile innenfra... vinden hadde stabilisert seg rett bakfra lenger inn i fjorden, så satte på autopilot og cruiset mellom 6 og 8 knop, og helt peise stille. Koselig det🙂

 

Vi tok tidlig kveld, og bestemte oss for å prøve ankring. Storfosna, ei øy med et litt trangt innløp til en slags lagune. Blåste relativt godt, men ankret opp og slapp ut relativt mye kjetting. Kjørte ankeret godt fast, spiste og kalte det en dag. Sov som en stein (hadde ankeralarm på) og våkna på samme plass vi hadde sovna. Godt fornøyd! En god frokost og kurs nordover!

 

Denne dagen var fin men ganske begivenhetsløs. Siste «berykta» havstrekket på planen, lang etappe over Folla til Rørvik var på programmet. Ankom på kvelden, fullt i havna og alle satt godt plantet med ryggen til, så i lys av forrige natts vellykkede ankring, så fant vi oss ei lita bukt og tilbragte natta på svai!

 

Neste dag var det flott vær men kaldt... og lite vind. Prøvde oss på litt seiling men når vi var nede i 0,9 knop gav vi opp og kjørte videre med dieselseil. En fin dag oppover Helgelandskysten, her kunne vi godt ha hatt bedre tid. Overnatta ved ei øy som heter Tomma, ca på høyde med Mo i Rana. Fin plass, men virket ikke som folk med båt var annet enn en pest og ei plage. Står oppgitt med tilgang til både strøm og vann, men finnes ikke. SMS til oppgitt nummer ble lest to dager senere og aldri besvart. 

 

Neste morra, strålende vær og siste fulle etappe opp til Bodø gjøres unna. Lite og ingen vind å se, motor hele dagen. I Bodø venter husets minstemann på snart 7, sammen med Bestemor, så vi ankommer i halv åtte tiden på kvelden i et flott vær. Overnatter i gjestehavna i Bodø under gode forhold, og neste morra venter bare siste 40nm hjem til hjemmehavn. I Bodø blåser det alltid, så får en fin seilas en times tid nordover før vi kommer så langt unna byen at vinden dør. Så blir det motor derfra og hjem. 
 

Så alt i alt en flott tur, som man kanskje skulle brukt 2-3 ganger så lang tid på. Men pliktene kaller, biler må berges og kroner må tjenes.

 

Vi la altså ut fra Brevik ca 0830 2. Juli, og fortøyde hjemme 15. Juli ca kl 1730. Det ble 915,2 nautiske mil (GPS), 134 timer reisetid, snittfart 6,8 knop, maks fart 12,3 knop (Hustadvika). Har ikke fylt opp tankene etter hjemkomst, men i Ålesund hadde vi et forbruk på ca 5 l/t. Må sies svært akseptabelt, men er jo stor motor (4,2l på 80 hk, sikkert bra moment) så under skrogfart går den veldig lett og uanstrengt. 

 

Båten har overbevist både med sin sjødyktighet og trivsel ombord, vi har det flott og med alt som trengs. Innleid befaring med takstmann før kjøp var bortkastet, slett jobb synes jeg. Båten er bra, 40 år sier sitt, men trenger mye kjærlighet en periode. Bærer preg av å ikke alltid ha fått full oppmerksomhet, men målet er at båten skal skinne. Endel jobb for å få seil og rigg i topp stand, men på tross av alle spådommer så seiler skuta bra, bare det blåser litt. I form av sin konstruksjon vil det jo aldri bli noen skarpseiler og regattamaskin, men som motorseiler er nok disse kjent for å være blant de bedre. Og så er det jo direkte vakkert med en slik skute som bærer alle sine seil med stolthet🙂❤️

 

Takk for turen, og sånn🙂👍💸

!

Redigert 24.Juli.2020 av Stefanesai (see edit history)

[Harald 10]

Tusen takk for morsom og interessant lesning !

 

Velskrevet !👌

 

Det var litt som å være med selv !

 

Dere var flinke til å løse utfordringene dere møtte på en svært god måte.

 

Jeg er sikker på at båten blir ekstra fin etter oppgraderingen du skal foreta.

 

Båthilsen fra Trygve

[Bjørn Løvjomås]

Veldig bra skrevet. Å godt kjempet for å få båten hjem.  

[lurvetass]

Grattis med ny båt og flott skrevet.

Og bra jobba med småproblemer og utfordringer underveis.

Men at folk snudde ryggen til nykommer i gjestehavn oppover på den siden av landet også var litt nytt.

Er jo det folk klager over her i Oslofjorden og sørover.

[Stefanesai]

Takk for kommentarer!

 

Det var en fin tur, og man må bare stå på for å få gjennomført det man har satt seg fore. 
 

Ang gjestehavn, vi hadde helt sikkert fått hjelp og plass om vi hadde gjort mere leven ut av situasjon. Det var folk i noen av båtene, vi så dem bak vinduene. Vi skled sakte rundt i havna der sikkert ti minutter, eneste som kom ut var en hyggelig kar fra redningsskøyta, som mente vi sikkert kunne ligge på enden av de vanlige bryggene... men det var fint vær og et par ankerplasser var avmerket på kartet rett i nærheten så vi gjorde det enkelt. Skulle jo bare sove litt, ikke leke turist på land. Så det var helt greit🙂

[sunnmøre]

Flott skildring av turen. To veker er lite, kunne gjerne brukt fleire månadar på ein slik tur. De fekk i alle fall ei flott skute heim til Fauske. Skikkeleg vakker dame😀 Må berre seie at eg er litt misunneleg på styreposisjonen innandørs. I vårt klima er det genialt👍

[Chilli Solbris]

Herlig lesning og virkelig godt gjennomført! Var med på turen selv jo!😁😁😁

Og lykke til med en virkelig god og nydelig skute!😃😃