Arne2
Det er da det samme hvordan man definerer eller hvor man sykler, det viktige er jo det som skjer i praksis.
Det Kongelige Norske Båtforbundet definerer slik:
*******
Galvanisk tæring
Galvanisk tæring er en naturlig prosess som oppstår når to ulike metaller har kontakt med hverandre, samtidig som de er i forbindelse med en elektrolytt, som for eksempel sjøvann. Siden ulike metaller har forskjellige, naturlige spenninger, vil det begynne å gå en strøm i denne kretsen. Det minst edle metallet vil begynne å korrodere.
Elektrolyse
Hvis man kopler en spenningskilde, for eksempel et batteri, til/mellom to metaller som har kontakt med en elektrolytt, blir det et helt annet, og langt større problem. Fordi spenningen i denne kretsen er langt større enn i en naturlig galvanisk celle, blir strømmen i kretsen tilsvarende høyere, og tæringen vesentlig mer voldsom.
https://knbf.no/rad-tips/item/galvanisk-taering-i-havn
*******
For meg så er det en helt grei måte å definere på.
Man må jo ikke koble en offeranode til landstrøm, til 230V eller 12V for å få offeranoden til å fungere. Den galvansike tæringen skjer uten at det er nødvendig. Det samme kan jo skje mellom to metaller eller to metallegeringer.
En jordfeilstrøm i et 230V vekselstrømanlegg kan vel ellers tid om annen slumpe til å være en sinsusformet likespenning som altså kan gi "elektrolyttisk tæring". Det samme kan DC fra batteri. DC spenningen i jordleder på et landanlegg kan vel også ofte være mindre enn 12V, slik at batterispenningen blir den kraftigste av disse to variantene..
