Jump to content

Edit History

Arne2

Arne2

Nå er det ikke propeller for båter som akkurat er mitt "fag", men heller jetmotorer og flypropeller og ellers drift og overhaul av komponenter for fly og helikopter, men jeg forsøker meg nå med et lite syn på saken alikevell. 

 

Kavitasjon er jo ikke noen skade i seg selv. Kavitasjon kan være årsak til og lede til ulike typer skader, i første omgang typisk overflateutmatting, eller "surface fatigue".

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Cavitation

 

Når overflaten slås i stykker som følge av de osilerende kreftene som kavitasjon er årsak til, da kan det som følge av disse "sårene i overflaten" dannes "pitting corrosion".   

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Pitting_corrosion

 

Har man fått i gang en prosess med "pitting corrosion" så vil jo dette kunne utvikle seg videre til "utmattingskorrosjon" eller "corrosion fatigue".

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Corrosion_fatigue

 

Ved utmatting eller utmattingskorrosjon, så vil man kunne få en videre oppsprekking av materialet og til slutt tap av ett eller flere propellblad.

 

Hvis man har en elektrokjemisk komponent i det hele, så kan vel det bidra til å akselerere denne "sammensatte kjeden av hendelser".

Hva kan man så gjøre? Det er jo spesielt det som går på det siste trinnet i denne sammensatte prosessen som er kanskje "skummelt".

Trinn 1 i denne reparasjonsprosessen blir da å "pusse vekk skaden", slik at man får en glatt overflate uten lokale spenningskonsentrasjoner.

 

Når man har "pusset vekk skaden" så vil trinn 2 være å bruke "dye penetrant inspection" eller en annen egnet metode for å avdekke om det finnes hårfine eller "usynlige sprekker" innover i materialet, som følge av utmatting eller "corrosion fatigue".

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Dye_penetrant_inspection

 

Hvis det oppdages utmatting eller oppsprekking så må mer materiale fjernes til man kommer fram til uskadet materiale, eller komponenten må kasseres. Hvis man fjerner mye materiale så har man jo jo også en problemstilling rundt balansering.

 

Hvis man pusser vekk den synlige skaden, og det viser seg at det ikke finnes en oppsprekking videre innover i materialet, så blir det å gjennomføre riktig overflatebehandling med primer og maling, eventuelt elektrokjemisk overflatebehandling, eller hvordan man nå eventuelt gjør dette for en slik propell.

 

Det enkleste vil nok være å levere propellen på et propellverksted og så også ta en kikk på opplegget rundt landstrøm og jordingsproblematikk

 

"Dye penetrant inspection" høres kanskje komplisert ut, men det er ganske enkelt, men det vil være en stor fordel om man har noen komponenter med kjente sprekker i som man kan trene på.

 

 

 

 

 

 

Arne2

Arne2

Nå er det ikke propeller for båter som akkurat er mitt "fag", men heller jetmotorer og flypropeller og ellers drift og overhaul av komponenter for fly og helikopter, men jeg forsøker meg nå med et lite syn på saken alikevell. 

 

Kavitasjon er jo ikke noen skade i seg selv. Kavitasjon kan være årsak til og lede til ulike typer skader, i første omgang typisk overflateutmatting, eller "surface fatigue".

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Cavitation

 

Når overflaten slås i stykker som følge av de osilerende kreftene som kavitasjon er årsak til, da kan det som følge av disse "sårene i overflaten" dannes "pitting corrosion".   

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Pitting_corrosion

 

Har man fått i gang en prosess med "pitting corrosion" så vil jo dette kunne utvikle seg videre til "utmattingskorrosjon" eller "corrosion fatigue".

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Corrosion_fatigue

 

Ved utmatting eller utmattingskorrosjon, så vil man kunne få en videre oppsprekking av materialet og til slutt tap av ett eller flere propellblad.

 

Hvis man har en elektrokjemisk komponent i det hele, så kan vel det bidra til å akselerere denne "sammensatte kjeden av hendelser".

Hva kan man så gjøre? Det er jo spesielt det som går på det siste trinnet i denne sammensatte prosessen som er kanskje "skummelt".

Trinn 1 i denne reparasjonsprosessen blir da å "pusse vekk skaden", slik at man får en glatt overflate uten lokale spenningskonsentrasjoner.

 

Når man har "pusset vekk skaden" så vil trinn 2 være å bruke "dye penetrant inspection" eller en annen egnet metode for å avdekke om det finnes hårfine eller "usynlige sprekker" innover i materialet, som følge av utmatting eller "corrosion fatigue".

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Dye_penetrant_inspection

 

Hvis det oppdages utmatting eller oppsprekking så må mer materiale fjernes til man kommer fram til uskadet materiale, eller komponenten må kasseres. Hvis man fjerner mye materiale så har man jo jo også en problemstilling rundt balansering.

 

Hvis man pusser vekk den synlige skaden, og det viser seg at det ikke finnes en oppsprekking videre innover i materialet, så blir det å gjennomføre riktig overflatebehandling med primer og maling, eventuelt elektrokjemisk overflatebehandling, eller hvordan man nå eventuelt gjør dette for en slik propell.

 

Det enkleste vil nok være å levere propellen på et propellverksted og så ta en kikk på opplegget rundt landstrøm og jordingsproblematikk

 

"Dye penetrant inspection" høres kanskje komplisert ut, men det er ganske enkelt, men det vil være en stor fordel om man har noen komponenter med kjente sprekker i som man kan trene på.

 

 

 

 

 

 

Arne2

Arne2

Nå er det ikke propeller for båter som akkurat er mitt "fag", men heller jetmotorer og flypropeller og ellers drift og overhaul av komponenter for fly og helikopter, men jeg forsøker meg nå med et lite syn på saken alikevell. 

 

Kavitasjon er jo ikke noen skade i seg selv. Kavitasjon kan være årsak til og lede til ulike typer skader, i første omgang typisk overflateutmatting, eller "surface fatigue".

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Cavitation

 

Når overflaten slås i stykker som følge av de osilerende kreftene som kavitasjon er årsak til, da kan det som følge av disse "sårene i overflaten" dannes "pitting corrosion".   

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Pitting_corrosion

 

Har man fått i gang en prosess med "pitting corrosion" så vil jo dette kunne utvikle seg videre til "utmattingskorrosjon" eller "corrosion fatigue".

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Corrosion_fatigue

 

Ved utmatting eller utmattingskorrosjon, så vil man kunne få en videre oppsprekking av materialet og til slutt tap av ett eller flere propellblad.

 

Hvis man har en elektrokjemisk komponent i det hele, så kan vel det bidra til å akselerere denne "sammensatte kjeden av hendelser".

Hva kan man så gjøre? Det er jo spesielt det som går på det siste trinnet i denne sammensatte prosessen som er kanskje "skummelt".

Trinn 1 i denne reparasjonsprosessen blir da å "pusse vekk skaden", slik at man får en glatt overflate uten lokale spenningskonsentrasjoner.

 

Når man har "pusset vekk skaden" så vil trinn 2 være å bruke "dye penetrant inspection" eller en annen egnet metode for å avdekke om det finnes hårfine eller "usynlige sprekker" innover i materialet, som følge av utmatting eller "corrosion fatigue".

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Dye_penetrant_inspection

 

Hvis det oppdages utmatting eller oppsprekking så må mer materiale fjernes til man kommer fram til uskadet materiale, eller komponenten må kasseres. Hvis man fjerner mye materiale så har man jo jo også en problemstilling rundt balansering.

 

Hvis man pusser vekk den synlige skaden, og det viser seg at det ikke finnes en oppsprekking videre innover i materialet, så blir det å gjennomføre riktig overflatebehandling med primer og maling, eventuelt elektrolyttinsk overflatebehandling, eller hvordan man nå gjør dette for en slik propell.

 

Det enkleste vil nok være å levere propellen på et propellverksted og så ta en kikk på opplegget rundt landstrøm og jordingsproblematikk

 

"Dye penetrant inspection" høres kanskje komplisert ut, men det er ganske enkelt, men det vil være en stor fordel om man har noen komponenter med kjente sprekker i som man kan trene på.

 

 

 

 

 

 



×
×
  • Create New...